Er så redd for å få et barn med Asperger/autisme!

[AnonymBruker]

Jeg har en bror (og mest sannsynlig en onkel) som er på autismeskalaen et sted. Dette gjør jo at jeg har større sjanser for å få barn med denne problematikken. Jeg stresser SÅ mye med det. Mannen min mener jeg er gal som er så bekymret, men jeg har seriøst lyst på eggdonasjon. Min bror og hans tilstand påvirket hele min barndom i stor og negativ grad. Foreldrene mine er på mange måter fremdeles «småbarnsforeldre»fordi de må følge han tett opp i en alder av 31. Jeg orker ikke det livet! Jeg vet jeg kan få et barn med autisme om vi velger eggdonasjon også, men det handler for meg om å minske sjansene. 

Noen som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: bddbe...554

[GjestSiden2006]

Ta det med ro. Man arver muligens en disponent, ikke selve sykdommen, samme som med allergier. Vi er på utredning nå på Ahus, og det er ikke så ille. Barnehagen passer godt på, vi fikk spesialpedagog for det barnet trenger. I dag er ikke dette så ille, mye åpenhet og kunnskap. Var nok ikke så enkelt for bare 10 eller 20 år siden.

Endret 5. september 2019 av GjestSiden2006

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en bror (og mest sannsynlig en onkel) som er på autismeskalaen et sted. Dette gjør jo at jeg har større sjanser for å få barn med denne problematikken. Jeg stresser SÅ mye med det. Mannen min mener jeg er gal som er så bekymret, men jeg har seriøst lyst på eggdonasjon. Min bror og hans tilstand påvirket hele min barndom i stor og negativ grad. Foreldrene mine er på mange måter fremdeles «småbarnsforeldre»fordi de må følge han tett opp i en alder av 31. Jeg orker ikke det livet! Jeg vet jeg kan få et barn med autisme om vi velger eggdonasjon også, men det handler for meg om å minske sjansene. 

Noen som har vært i samme situasjon? 

Anonymkode: bddbe...554

Hvis du ikke har det så går vel det bra? Du er ikke broren din og mannen din har andre gener

Anonymkode: d06e8...a32

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke har det så går vel det bra? Du er ikke broren din og mannen din har andre gener

Anonymkode: d06e8...a32

Det ligger i vår familie. Jeg an fint være arvelig disponert, spesielt hvis vi får en sønn har han større sjanser for å få dette. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[GjestSiden2006]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ligger i vår familie. Jeg an fint være arvelig disponert, spesielt hvis vi får en sønn har han større sjanser for å få dette. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

Ikke vær så urolig. Man vet aldri hva livet har å by på. Jeg føler meg beriket, skatten vår er høytfungerende. Forbløffende intelligent til å være så liten, har masse gode venner. Samtidig trenger barnet bare litt hjelp med de sosiale kodene og språk, si riktige bokstaver....altså er ikke det verdens ende. 

 

Vi visste ikke noe om dette på forhånd, og har ingen innvendinger nå heller. Vi støtter hverandre, pappa og jeg, for noe sorg er det jo. Men ikke nok til å tenke på det hver dag...

Endret 5. september 2019 av GjestSiden2006

[AnonymBruker]

Akkurat nå, GjestSiden2006 skrev:

Ikke vær så urolig. Man vet aldri hva livet har å by på. Jeg føler meg beriket, skatten vår er høytfungerende. Forbløffende intelligent til å være så liten, har masse gode venner. Samtidig trenger barne bare litt hjelp med de sosiale kodene og språk, si riktige bokstaver....altså er ikke det verdens ende. 

 

Vi visste ikke noe om dette på forhånd, og har ingen innvendinger nå heller. Vi støtter hverandre, pappa og jeg, for noe sorg er det jo. Men ikke nok til å tenke på det hver dag...

Jeg føler meg ikke «beriket» av min bror. Stygt å si, men sant. 

Man vet aldri hva livet byr på, men man kan jo ta noen forhåndsregler. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[GjestSiden2006]

Hør på podcasten fra foreldrerådet om temaene der. Så vet du mer saklig fakta. Kunnskap er viktig. 

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Er en av grunnene til at jeg ikke har barn. 

Anonymkode: dff7b...1c5

[AnonymBruker]

2 minutter siden, GjestSiden2006 skrev:

Hør på podcasten fra foreldrerådet om temaene der. Så vet du mer saklig fakta. Kunnskap er viktig. 

 

https://podtail.com/no/podcast/foreldreradet/

Jeg har kunnskap, førstehåndskunnskap siden det er flere i min familie som strever med dette. Jeg trenger ikke noen andre til å fortelle meg hvordan det er å leve med en person med diagnosen. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[GjestSiden2006]

Lykke til med valget

Endret 5. september 2019 av GjestSiden2006

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner deg godt. Er en av grunnene til at jeg ikke har barn. 

Anonymkode: dff7b...1c5

Interessant. Har du også en familiehistorie med dette? Har du vurdert ikke-biologiske barn? 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kunnskap, førstehåndskunnskap siden det er flere i min familie som strever med dette. Jeg trenger ikke noen andre til å fortelle meg hvordan det er å leve med en person med diagnosen. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

Samme her. Og det er ingen berikelse. 

Anonymkode: dff7b...1c5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Interessant. Har du også en familiehistorie med dette? Har du vurdert ikke-biologiske barn? 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

Ja, jeg har også en familiehistorie med dette. Og det er virkelig ikke noe jeg tar sjansen på å videreføre. Da har jeg det bedre uten barn. Jeg får nok heller ikke adoptere, så det får evt bli bonusbarn eller fosterbarn om det skal bli noe. 

Anonymkode: dff7b...1c5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Og det er ingen berikelse. 

Anonymkode: dff7b...1c5

Jeg tror jeg hadde hatt en helt annen barndom uten et søsken med denne diagnosen. Jeg hadde hatt helt andre foreldre også. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[AnonymBruker]

Den risikoen vil du få uansett. Alle kan få autisme eller lignende. Hvordan broren din påvirker deg, blir noe helt annet enn hvordan et barn påvirker deg. Jeg sa alltid at jeg var så redd for å få barn med spesialbehov. Jeg ville ikke klare det, orka ikke den oppfølgingen det trengte osv. Likevel har jeg et barn som trenger en del tilrettelegging. Allerede fra han var spedbarn måtte vi til ukentlig fysioterapi med han fordi han var så skjev i kroppen. Han snakket ikke før han var tre, viste seg å både ha dårlig hørsel og syn. Og for å toppe det, har han adhd også. Og nå mistenkes det dysleksi på toppen. Men vet du, alle disse tingene jeg bekymret meg for at jeg ikke ville klare, de har jeg klart. En etter en. Det gikk over to år før jeg innså at hey, jeg har faktisk et barn med litt særegne behov som ikke er a4. Kjærligheten overgår alle sånne ting. 

Anonymkode: 5b806...9a5

[Anciol]

Jeg og noen veldig nære slektninger har asperger!

Men ingen av ungene til meg og min mann  har arvet det av meg!

[Gjest RødeFare]

Risikoen for sykdom er der alltid, uavhengig om du bruker naturmetoden, eggdonasjon, fosterbarn, adoptivbarn etc. Også hvis du føder friske barn kan de bli utsatt for skader eller sykdom som gir dem spesielle behov. 

Det finnes ingen måte man kan få barn på som garanterer mot det. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Den risikoen vil du få uansett. Alle kan få autisme eller lignende. Hvordan broren din påvirker deg, blir noe helt annet enn hvordan et barn påvirker deg. Jeg sa alltid at jeg var så redd for å få barn med spesialbehov. Jeg ville ikke klare det, orka ikke den oppfølgingen det trengte osv. Likevel har jeg et barn som trenger en del tilrettelegging. Allerede fra han var spedbarn måtte vi til ukentlig fysioterapi med han fordi han var så skjev i kroppen. Han snakket ikke før han var tre, viste seg å både ha dårlig hørsel og syn. Og for å toppe det, har han adhd også. Og nå mistenkes det dysleksi på toppen. Men vet du, alle disse tingene jeg bekymret meg for at jeg ikke ville klare, de har jeg klart. En etter en. Det gikk over to år før jeg innså at hey, jeg har faktisk et barn med litt særegne behov som ikke er a4. Kjærligheten overgår alle sånne ting. 

Anonymkode: 5b806...9a5

Det skriver jeg jo også, men for meg handler det om å minske risikoen. Man elsker de barna man får, men jeg vet at familiehistorien er der og jeg vil gjøre det jeg kan for å unngå å videreføre «dårlige» gener. Man «klarer det», og selvsagt elsker man dem, men jeg har ikke lyst til å «klare det». Jeg vil ikke!  

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RødeFare skrev:

Risikoen for sykdom er der alltid, uavhengig om du bruker naturmetoden, eggdonasjon, fosterbarn, adoptivbarn etc. Også hvis du føder friske barn kan de bli utsatt for skader eller sykdom som gir dem spesielle behov. 

Det finnes ingen måte man kan få barn på som garanterer mot det. 

Det er jo ikke det det handler om, men å minimere en risiko. Alle kan «dø i morgen», men det betyr jo ikke at vi ikke bør ta forhåndsregler i dag. 

Ts

Anonymkode: bddbe...554

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg litt. Jeg har aspergers selv (tydeligvis ikke like sterkt som din bror), og var veldig bekymret for å ha ført dette videre, da jeg fikk diagnosen etter at jeg fikk barn. Barnet ser heldigvis ikke ut til å ha arvet det. Det er for tidlig å si sikkert, men om han har det så er det bare i liten grad.

Jeg har bekymret meg mye og sett etter tegn, for jeg ønsker jo et bedre liv for barnet mitt enn det jeg selv har fått. Diagnosen er slett ingen berikelse (selv om barnet gjerne er det, i alle fall for foreldrene).

Anonymkode: ef88d...fd2