Et det faktisk noen som lever i et platonisk forhold?

[AnonymBruker]

Hvordan skal man klare å holde ut resten av livet? Er det ikke som å bo med en venn? Det eneste man gjør som er vanlig i et forhold er å sove i samme seng... Et helt liv uten sex eller kjærlighet😧

 

Anonymkode: c1ed9...b4e

[AnonymBruker]

Selvsagt er det mange som lever slik. Det er nok mest vanlig for dem som er litt godt opp i årene (mid-50, 60 årene), der man har levd lenge sammen, kanskje sklidd fra hverandre på noen områder og man holder sammen pga alt man eier og har og har skapt sammen, som familien sin med barn og barnebarn og hytte, båt osv.

Jeg kjenner mange som lever slik. Det er helt tydelig utad at disse er "venner", og at de mangler gnisten som kanskje en gang var der. Jeg tror dessverre dette er årsak til at mange, som har levd sammen i mange år, også er utro. De føler seg levende igjen, sett og anerkjent. Etter mange år er det lett å ta hverandre for gitt.

Jeg snakker mye med en mannlig kollega. Vi er bare venner, men han er åpen mot meg. Han er 62. Han forteller at han og kona har vært sammen i 36 år nå. Og i den tiden har han ikke vært utro men vært svært fristet, særlig en gang. Han sier at han og kona med tiden har forandret seg mye, hver for seg. De lever som bror og søster, som gode venner. De funker som familie-bedriften og utad ser alt veldig bra ut. Huset er striglet, hagen er lekker, de har biler, hytte, båt og bobil. Men de har ikke sex, de har ikke den emosjonelle kontakten lenger, de har ikke så mye felles interesser lenger og de har utfordringer i kommunikasjonen. Han holder ut, sier han, fordi han har som prinsipp å ikke være utro. For et offer, sier jeg. Ja, sier han og er helt enig. Han (og antakelig begge) holder sammen fordi det er trygt og godt, de har det stabilt og vennskapelig, men hvordan kan man leve uten sex og nærhet og lidenskap og kos? Han setter ord på en avstand, et platonisk forhold, som han "holder ut".

Mannen er nokså kjekk og jeg tenker at han fort kunne fått seg en flott dame om han ønsket, sikkert en ti år yngre en også, for den saks skyld. Men å holde ut for fasaden, for familien og barna som tror alt er "fryd og gammen"....det er viktig det. Viktigere enn egen lykke, glede og følelsen av å leve. Virkelig leve. SÅ trist. Håper jeg aldri kommer dit, jeg lærer mye av denne ærlige, flotte, men så ulykkelige, kollegaen min. (og jeg forstår ikke hvorfor han ikke går, nå som barna deres er flyttet ut)

Anonymkode: 5a150...a1f

[AnonymBruker]

Tja.. Jeg må innrømme at forholdet mellom meg og samboer er ganske labert og har vært det en stund. Men vi har barn, det er ikke "bare" å bryte opp og selge + flytte da. Enn så lenge vi omgås fint (vi krangler ikke eller noe sånt) så er det veldig enkelt å la det skure og gå. Barna har det fint. Vi gjør ting som familie. Det er bare mamma og pappa som kanskje ikke har så mye til felles egentlig. 

Anonymkode: 1b8e5...967

[Moonbeam]

Min onkel og tante lever slik. De er rundt 60. Har holdt sammen en år-rekke. Barna deres sier om sine foreldre at "alle ser jo at dette er platonisk, men likevel velger de å leve livet slik". De reiser på turer inn og utenlands, de har vennefester og selskapeligheter, de drar på hytta, er aktive i lokalmiljøet, men de er venner. Det er alt. Gode venner som ikke har sex, vel, kanskje har de det en gang i året eller annethvert år, hva vet jeg. Men ekteskapet er helt og holdent platonisk. Hvordan klarer de dra på ferier sammen, hva finner de på, hva snakker de om? er det ikke en rar konstellasjon? De er nok glade i hverandre som venner, men det er alt. Kanskje har de en på si? det vet jeg ikke. Men Hvordan klarer folk å leve slik? Er det frykten for det ukjente, etter så mange år, som gjør at folk holder sammen i slike forhold? Er det fasaden? er det økonomien som holder folk sammen? Jeg tror dessverre svært mange har det slik. 

[AnonymBruker]

Når man blir eldre og har levd sammen en stund, så har man en tilhørighet og kjærlighet som er dypere enn i yngre år. Man trenger ikke å ha sex for å elske noen, - kjærligheten er der uansett. Dessuten avtar sexlysten hos kvinner etter overgangsalderen, noe som har med hormoner å gjøre. Sex er jo i bunn og grunn noe som trengs for å lage barn, og når det ikke er mulig lenger så påvirker det kroppen.

Anonymkode: e24e6...e5d

[AnonymBruker]

Men betyr platonisk kjærlighetsløst da?  Man kan vel elske hverandre selvom man ikke har sex?!

Anonymkode: 8cf17...049

[Gjest Familytree]

Platonisk kjærlighet slik du representerer den, eksisterer ikke. Det som eksisterer er mennesker som overvinner sine problemer med kommunikasjon og nærhet. Jeg tror jeg kunne ha bodd sammen med kjæresten min resten av livet hvis vi ikke bodde så langt borte, dette er problemer som man kan overvinne med avgjørende beslutninger, men vi var begge redd for å ta. Så ja, jeg tror vi er født alene, men ingen forsikrer oss om at vi vil dø uten å finne den kjærligheten som vi vil føle oss sanne.

[AnonymBruker]

Jo man får og gir kjærlighet i sånne forhold også ts. Omsorg, støtte, selskap, praktisk hjelp, noen å småpludre og dele tanker med, noen som setter pris på små gester, noen å dele bekymringer med, noen å dele sorger og gleder med. Dette er viktige deler i forhold, så om den store sparklende gnisten har forsvunnet har det kommet følelser på et dypere plan man ikke så lett forlater. 

Gnister og tiltrekning kan være der i perioder og om den ikke er like elektrisk lenger, er respekt for sin partner og respekt for det trygge fundamentet viktig i mange sitt liv. Her deles ikke seng av praktiske årsaker og noen interesser har gått i hver sin retning. Men plattformen og fundamentet består. Så kan det vel være at man innimellom lurer på dette grønne gresset på den andre siden av gjerdet, men all erfaring tilsier at dette også visner etter en stund. Så er man tilbake til utgangspunktet da- singel og på søken etter en ny og spennende partner. Og sånn går no dagan. Been there - done that. Ikke noe å skryte av.

Anonymkode: c2858...939

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tja.. Jeg må innrømme at forholdet mellom meg og samboer er ganske labert og har vært det en stund. Men vi har barn, det er ikke "bare" å bryte opp og selge + flytte da. Enn så lenge vi omgås fint (vi krangler ikke eller noe sånt) så er det veldig enkelt å la det skure og gå. Barna har det fint. Vi gjør ting som familie. Det er bare mamma og pappa som kanskje ikke har så mye til felles egentlig. 

Anonymkode: 1b8e5...967

Her og. Leser definisjon av platonisk forhold:

"Platonisk kjærlighet, kjærlighet uten sanselig begjær, slik som Platon skildret det i sin dialog Symposiom. Eksempel: Et 'platonisk ekteskap' er et ekteskap uten erotikk og sex."

Vi kommer til å holde sammen. Vi er venner, krangler ikke. Ting er stabilt og rolig. Det er viktig for oss å være der for barn og barnebarn og det gjør vi på en god måte, sammen. Vi har lite felles , bodd sammen i 28 år nå. Skremmende og samtidig en herlig tanke å finne en annen. Jeg er mann og jeg savner sex og å føle meg verdifull. Savner å bli begjært. Jeg er en arbeidskar for henne som ordner opp. Vi snakker sammen selvsagt, og diskuterer hverdagslige ting. Jeg må vel si at jeg elsker henne etter alle disse årene?, jeg ville blitt lei meg om hun falt fra, men jeg begjærer ikke, lengter ikke etter henne lenger, tenner ikke på henne, vi har ikke lyst på hverandre.Sex er over. Hun er i overgangsalderen også og har ikke hatt sexlyst på 10 år minst. Vi bare driver fra hverandre. Men det er ikke et tema å skilles. Som en annen her nevner: økonomi er en stor faktor og frykten for det å være alene eller miste relasjonen til barna (at de tar parti med en av oss feks). Det ER et offer å leve slik. Nå fikk jeg litt å tenke på faktisk. Ser forresten menn på egen alder som finner seg nye, flotte kvinner. De kvikner til, blir gladere. Jeg misunner dem som våger. 

mann fra sør

Anonymkode: 96833...c32

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men betyr platonisk kjærlighetsløst da?  Man kan vel elske hverandre selvom man ikke har sex?!

Anonymkode: 8cf17...049

Ja man elske hverandre tross sexløst forhold. Men man går med et konstant savn, til tider en smerte som er ganske intens. Man lever sammen som venner, som selvsagt kan oppmuntre, støtte og snakke med hverandre. Til og med ha det veldig fint sammen. Men begjær, forelskelse, sex, nærhet, anerkjennelse mangler. Og det er vondt å leve med. 

mann fra sør

Anonymkode: 96833...c32

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har ikke sex lenger, men vi har et farmonisk og fint parforhold. Han er min beste venn og vi er veldig like på mange områder. Har to barn og mye spennende å fylle fritiden med. Jeg har aldri vært så veldig fysisk av meg, og er veldig fornøyd med tingenes tilstand. Har gjort det slutt med mine tidligere kjærester pga at jeg ikke orket å ha så mye sex, og det å ha sex mot sin vilje for å være "snill", har jeg erfart at tar knekken på et forhold. Mannen min er litt lik meg på det fysiske plan, men ville sikkert ha sagt ja hvis jeg hadde tatt initiativ. Vi reiser mye, leser mye, og spiller kort og brettspill på kveldene, som et eldre ektepar, haha. Man kan godt synes at dette er et tåpelig forhold, men vi krangler svært sjelden, og nå som vi er godt oppi 40-årene begynner diverse andre ekteskap rundt oss å rakne. Folk får innrette seg slik de vil i forholdene sine, om de vil være swingers eller leve i platoniske ekteskap... Folk er forskjellige.

Anonymkode: 50016...664

[Moonbeam]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen har ikke sex lenger, men vi har et farmonisk og fint parforhold. Han er min beste venn og vi er veldig like på mange områder. Har to barn og mye spennende å fylle fritiden med. Jeg har aldri vært så veldig fysisk av meg, og er veldig fornøyd med tingenes tilstand. Har gjort det slutt med mine tidligere kjærester pga at jeg ikke orket å ha så mye sex, og det å ha sex mot sin vilje for å være "snill", har jeg erfart at tar knekken på et forhold. Mannen min er litt lik meg på det fysiske plan, men ville sikkert ha sagt ja hvis jeg hadde tatt initiativ. Vi reiser mye, leser mye, og spiller kort og brettspill på kveldene, som et eldre ektepar, haha. Man kan godt synes at dette er et tåpelig forhold, men vi krangler svært sjelden, og nå som vi er godt oppi 40-årene begynner diverse andre ekteskap rundt oss å rakne. Folk får innrette seg slik de vil i forholdene sine, om de vil være swingers eller leve i platoniske ekteskap... Folk er forskjellige.

Anonymkode: 50016...664

I 40 årene?! dere er enda nokså unge, da....og allerede har sexlivet avtatt og dere lever sammen som venner?  Dette kunne jeg aldri klart, men som du sier, man er forskjellige. Er han virkelig som deg, ikke så opptatt av sex? Jeg har vanskelig for å tro at slike menn finnes, men de gjør kanskje det.  Dere har mye å henge fingrene i og det er jo fint, fint å ha noe felles. Et platonisk forhold er jo ikke nødvendigvis kjærlighetsløst, men sexløst og for mange inkluderer det også "vennskap og ikke noe annet enn vennskapelig kjærlighet". Hm, jeg undrer meg over slike forhold. Selv setter jeg sex, nærhet, begjær, spenningen høyt. Det  å ikke kunne dele dette intime, det fineste man kan gi hverandre, ville vært svært vanskelig for meg, uansett hvor gode venner vi var og hvor mye vi fant på sammen.....

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men betyr platonisk kjærlighetsløst da?  Man kan vel elske hverandre selvom man ikke har sex?!

Anonymkode: 8cf17...049

Det du sa! ❤️

Anonymkode: b157c...2d3

[AnonymBruker]

Takk for svar. 

Anonymkode: c1ed9...b4e

[AnonymBruker]

10 timer siden, Moonbeam skrev:

I 40 årene?! dere er enda nokså unge, da....og allerede har sexlivet avtatt og dere lever sammen som venner?  Dette kunne jeg aldri klart, men som du sier, man er forskjellige. Er han virkelig som deg, ikke så opptatt av sex? Jeg har vanskelig for å tro at slike menn finnes, men de gjør kanskje det.  Dere har mye å henge fingrene i og det er jo fint, fint å ha noe felles. Et platonisk forhold er jo ikke nødvendigvis kjærlighetsløst, men sexløst og for mange inkluderer det også "vennskap og ikke noe annet enn vennskapelig kjærlighet". Hm, jeg undrer meg over slike forhold. Selv setter jeg sex, nærhet, begjær, spenningen høyt. Det  å ikke kunne dele dette intime, det fineste man kan gi hverandre, ville vært svært vanskelig for meg, uansett hvor gode venner vi var og hvor mye vi fant på sammen.....

Slike menn finnes, jeg er gift med en. Men jeg elsker han og han har så mange gode egenskaper som veier opp. Det var tungt da jeg skjønte at sexlivet var over. Jeg tok en pause, bodde for meg selv litt. Kjente på om hva som var viktigst, sex eller han. Jeg skulle jo så gjerne hatt begge deler. Jeg hadde helt sikkert funnet en ny, hvis jeg ville. Jeg er i 40 årene, ser godt ut, har god økonomi osv. men jeg velger å bli.

Anonymkode: 41475...1cc

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja man elske hverandre tross sexløst forhold. Men man går med et konstant savn, til tider en smerte som er ganske intens. Man lever sammen som venner, som selvsagt kan oppmuntre, støtte og snakke med hverandre. Til og med ha det veldig fint sammen. Men begjær, forelskelse, sex, nærhet, anerkjennelse mangler. Og det er vondt å leve med. 

mann fra sør

Anonymkode: 96833...c32

Enig, hilsen dame. 

Anonymkode: bd9e7...147

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, hilsen dame. 

Anonymkode: bd9e7...147

Det som er så vanskelig for meg mår den biten forsvant, selv om der er em årssk var/er at mitt behov for sex og begjær er ganske stoft, jeg ser at jeg ikke klarer å undertrykke de følelsene. Jeg har en snill mann, men jeg føler jeg leber i et "halvekteskap" og prisen e r høy:som en slags sorgfølelse, fortvilelse og kroppen blir rsstløs. Å ordne det selv kan msn jo, men d kan ikke sammenlignes med nærhdten og intimiteten som msn trenger til den amdre, jeg føler keh har mistet en bit av meg selv. Sex er ikke alt i et forhold, men det er MYE når det er norte. Jeg kommer ikke til å være utro, men forstår godt om ikke alle klarer å være trofast når kroppen skriker etter sexog begjær. Og ikke minst sorgen av å ikke i praksis få begjære sin partner. Jeg holder it enda.. Har gjort det mange år, men jeg vet at en dsg sier det stopp.. 

Anonymkode: bd9e7...147

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men betyr platonisk kjærlighetsløst da?  Man kan vel elske hverandre selvom man ikke har sex?!

Anonymkode: 8cf17...049

Synd å si det, men da bør ikke vedkommende etablere seg med meg.

Anonymkode: c1ed9...b4e

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker mye med en mannlig kollega. Vi er bare venner, men han er åpen mot meg. Han er 62. Han forteller at han og kona har vært sammen i 36 år nå. Og i den tiden har han ikke vært utro men vært svært fristet, særlig en gang. Han sier at han og kona med tiden har forandret seg mye, hver for seg. De lever som bror og søster, som gode venner. De funker som familie-bedriften og utad ser alt veldig bra ut. Huset er striglet, hagen er lekker, de har biler, hytte, båt og bobil. Men de har ikke sex, de har ikke den emosjonelle kontakten lenger, de har ikke så mye felles interesser lenger og de har utfordringer i kommunikasjonen. Han holder ut, sier han, fordi han har som prinsipp å ikke være utro. For et offer, sier jeg. Ja, sier han og er helt enig. Han (og antakelig begge) holder sammen fordi det er trygt og godt, de har det stabilt og vennskapelig, men hvordan kan man leve uten sex og nærhet og lidenskap og kos? Han setter ord på en avstand, et platonisk forhold, som han "holder ut".

Mannen er nokså kjekk og jeg tenker at han fort kunne fått seg en flott dame om han ønsket, sikkert en ti år yngre en også, for den saks skyld. Men å holde ut for fasaden, for familien og barna som tror alt er "fryd og gammen"....det er viktig det. Viktigere enn egen lykke, glede og følelsen av å leve. Virkelig leve. SÅ trist. Håper jeg aldri kommer dit, jeg lærer mye av denne ærlige, flotte, men så ulykkelige, kollegaen min. (og jeg forstår ikke hvorfor han ikke går, nå som barna deres er flyttet ut)

Anonymkode: 5a150...a1f

Så illojalt det er av ham å utlevere kona og dele deres privatliv med en utenforstående. Dårlig karaktertrekk.

Det han skulle ha gjort er å bygge relasjonen til kona, kjøpe en blomst, fortelle henne hvor glad han er i henne, og lagt grunnlaget for å bedre forholdet dem imellom. Hvis han ikke er glad i henne, burde han gå. Men hverdagen kommer uansett, et samliv er aldri en dans på roser når den første forelskelsen har lagt seg. Mange angrer sårt på at de forlot samboer eller ektefelle når de ser hvordan alternativet ble.

Når mennesker har levd et helt liv sammen og blitt middelaldrende, er ikke seksuallivet det viktigste. De utvikler ofte en dyp kjærlighet til hverandre. Det er verdifullt å ha et menneske som er din beste venn og samtalepartner, en som du kan dele alle gleder, sorger og opplevelser med. De har et langt familieliv som fundament, en felles historie.

Mine foreldre elsket hverandre, selv om de etter 60 ikke hadde noe aktivt seksualliv (tror jeg, har aldri falt meg inn å invadere andres privatliv ved å spørre). De var ikke "hele" uten hverandre. Faren min overrasket stadig mor med små ting i hverdagen, og hun gjorde det samme mot ham. De gikk hånd i hånd på tur. Det var så godt å se.

Du skal være forsiktig med å lytte bare til en parts versjon. Kanskje du er klar for noe mer med denne så ulykkelige kollegaen din, som er så lite lojal mot sin kone at han utleverer hver detalj om deres samliv til deg? Dere må jo ha et meget spesielt forhold når han utleverer alt fra livet sitt med kona. Hvis jeg var kona hans ville jeg blitt rasende over et slikt tillitsbrudd. Du har ingenting med å fråtse i detaljer fra andres liv.

Anonymkode: 2a9d5...8ab

[AnonymBruker]

I gode og onde dager sa du. Jeg unner aller som har sagt ja til den toskeskapen alt vondt. Du kan gå...

Anonymkode: 95d07...3ba