På hvilke områder er du pedagogisk riktig?

[AnonymBruker]

Jeg mener at man ikke skal stresse seg hjæl for å prøve å være så pedagogisk riktig hele tiden, jeg var veeeldig pedagogisk før jeg fikk nummer to, men nå har det sklidd ut litt 😅 Jeg har på en måte valgt meg ut noen områder hvor jeg tenker pedagogisk. Litt interessant å se hvordan andre foreldre, tenker det er viktig å være pedagogisk på!   

Her er mine:

# ikke si til barnet "vær snill" men få frem at det er selve handlingen som ikke er snill

# Være tydelig på at barnet blir sett og forstått når barnet blir lei seg. Om det så er bare for at det mistet en stein, så møt barnet med forståelse 

# ikke si til barnet  "ikke bry deg om det/dem! " Men faktisk heller prate om det vanskelige isteden for å feie det under teppet. 

# Ikke komme med tomme trusler som det er usannsynlig at blir gjennomført 

# Ikke snakk til barnet, (ovenfra og ned handling) men med barnet. 

# Ikke snakke negativt om andre foran barnet 

 

 

 

Anonymkode: a0ac9...23c

[AnonymBruker]

Jeg gjør det samme som deg. Men tenker ikke på at det er pedagogisk riktig. Mer folkeskikk, og sånn man gjør det. 

Jeg er ingen pedagog, jeg er mamma. 

Anonymkode: 65faa...d84

[Paradisio]

Samme som deg i tillegg til dette her;

-Snakker med lav stemme og lys tone til barnet uansett årsak.

-Snakker MED barnet og ikke til barnet.

[AnonymBruker]

Min 1 åring ser ikke på TV eller skjerm utenom å Skype med bestemor 

Anonymkode: c6c4c...145

[Zoey]

Jeg tror jeg er ganske laid back med det meste. Regler er til for å brytes i blant. Men jeg gjør mye av det du skriver. 

Jeg er veldig opptatt av å møte barna med ro. Når de hisser seg opp, så roer jeg ned. Rope, kjefte høyt har aldri vært min greie. Streng og bestemt, ja. Høylydt og sinna, nei. 

En ting jeg er veldig bevisst på er bruken av "nei" og "ikke". Små barn er ikke flinke til å tenke konsekvens, og jeg merket fort allerede med eldste at det fungerer bedre å si hva de skal gjøre, heller enn hva de ikke skal gjøre. 

For eksempel... "Ikke tegn på bordet!“ blir til "tegn kun på papiret. Vi skal bare tegne på papiret."

Eller "Ikke løp!" = "Gå rolig."

Barn er ofte litt inne i sin egen boble og når de løper ved bassenget fordi de er spente og får "ikke løp!" så kan det bli forvirring og konflikt fordi barnet vil jo svømme og hvis jeg ikke kan løpe dit, hva vil du? Jeg vil ikke snu og gå tilbake, og jeg vil ikke stoppe." Så om man gir dem fasiten med én gang så går ting veldig mye bedre. 

Etterhvert som de blir eldre forklarer jeg konsekvenser, og jeg drifter på draget og roper både nei og ikke minst daglig, men forsøker metoden over så godt jeg bare kan. 

 

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er veldig pedagogisk på mye, men samtidig ikke.

I farten:

Er konsekvent og streng, men er åpen for å møtes på midten og forhandle på ting som strengt tatt ikke handler om liv og død

Jeg møter barnet på hans nivå

Jeg kjefter aldri og jeg møter følelsene hans med respekt. Små bagateller for oss voksne kan oppfattes som noe stort og viktig for et lite barn, så jeg anerkjenne de følelsene selv om han ikke alltid får gjennomslag for hva det måtte være

Fokuserer på positiv forsterking fremfor å påpeke hva barnet gjør feil. Jeg fjerner heller barnet fra situasjonen det gjelder og veileder.  «Når var du flink å ikke smelle med døren» Fremfor : « Slutt å smelle med døren»