Aspergers,autisme,cp,hjerneskade hos barn

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om dere som har barn selv med en av disse diagnosene, eller dere som har barn med en av disse diagnosene i sin omgangskrets, hvor tidlig merket dere symptomene på sykdommen? Hvor tidlig kan man se slike tegn? var det slik at dere i ETTERTID så tilbake og forsto at det faktisk hadde vært tegn før dere egentlig tenkte over det selv? 

Anonymkode: c74fd...291

[AnonymBruker]

Vårt første rop om hjelp var til barnehagen som 2,5åring. Fikk autismediagnose som 10åring. Ca.7 år på overtid.....

Anonymkode: 065fe...0fb

[AnonymBruker]

Det er jo veldig forskjellige diagnoser du spør om.. Har dere et barn i faresonen for noe av dette?

Anonymkode: 111fc...ef1

[AnonymBruker]

Autisme Asberger viser seg ofte først ved rundt 8 mnd. Det er derfor mange har koblet det til meslingevaksinen, men det er bare fordi de tilfeldigvis «oppstår» samtidig. 

Anonymkode: 2337e...cfd

[AnonymBruker]

Min bror ble diagnosert med Asbergers på ungdomsskolen. Han hadde noen trekk fra ganske ung av, når vi først visste akkurat hva vi skulle se etter, men stort sett virket han bare som et litt introvert og glemsk barn.

Anonymkode: bc873...c20

[AnonymBruker]

Med sønnen til venninna mi, la jeg merke til at noe var annerledes helt fra han var 3 mnd gammel. Fikk ikke plassert hva som var annerledes, men noe var det. Da han var to begynte jeg å lure på om han kunne være innenfor autismespekteret. Den mistanken ble stadig større jo eldre han ble. Nå er han 8 og har asperger.

Anonymkode: 18b5b...8d5

[AnonymBruker]

Vi oppdaget merkelige hånd og munnbevegelser/ gaping rundt 8 måneders alder da barnet var overlykkelig. Forstod med en gang at det var noe. Barnet hoppet fort fra ene leken til den andre osv. 

Fikk hjelp til spes.ped. i barnehagen ved 3 års alder. Nå ved 5 år skal barnet utredes så vi er klare til skolestart. Det er mulig barnet ikke trenger så mye støtte, men da får vi heller vurdere å trappe ned. Dette her tar innmari lang tid. Har ventet siden mars i år, 6 måneder, bare for å få en samtale med ahus i forbindelse med utredningen...

Skolevegring er virkelig ikke noe jeg unner noen. Hilsen mamma som er kvalm  selv 20 år etter endt skolegang. 

Anonymkode: 8ad69...170

[Gjest WhisperingWind]

Autisme er ingen sykdom...

[AnonymBruker]

53 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Autisme er ingen sykdom...

Hvem i denne tråden har sagt det, da? 

Anonymkode: d8996...e77

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvem i denne tråden har sagt det, da? 

Anonymkode: d8996...e77

 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om dere som har barn selv med en av disse diagnosene, eller dere som har barn med en av disse diagnosene i sin omgangskrets, hvor tidlig merket dere symptomene på sykdommen? Hvor tidlig kan man se slike tegn? var det slik at dere i ETTERTID så tilbake og forsto at det faktisk hadde vært tegn før dere egentlig tenkte over det selv? 

Anonymkode: c74fd...291

 

[Måbarefåsiat...]

Min gutt fikk aspergerdiagnose da han var 8. Han var litt sær i forkant, men vi mistenkte ikke noe før de begynte med utredning. 

Det er forøvrig ingen sykdom.

[AnonymBruker]

Ok takk for svar. 

Ja jeg ser noen tegn ved min sønn og jeg lurer på hva det kan være ut av disse jeg skrev om over.Han er ikke slik som alle andre barn, men heller ikke så langt fra normalen at helsesøster har sagt noe enda..

Jeg bare merker han er annerledes.. Han er 2 år. Det eneste tegnet andre ser er jo at han ikke prater og gråter hele tiden. Han er veldig vanskelig å trøste og han gråter for det meste, jeg er ganske sliten av det nå. Det virker ikke som han forstår ting jeg sier til ham heller..

Anonymkode: c74fd...291

[AnonymBruker]

Jeg ble mistenkt å ha autisme i barnehagen. Jeg ble sent på bup/habilitering men jeg var ikke AUTIST. Er født i 91, så de visste ikke så mye om Asperger den gang. Barneskolen gikk greit, bare at jeg hadde en eneste venninne jeg var med fast, siden bhg, såvidt noen andre innimellom. Hun var rake motsetning, men ingen av oss passet inn. Jeg var "guttejente" og brydde meg ikke om sminke, gutter og alt de typiske jentegreiene. Hadde ikke en eneste dukke. Hun var overdrevent opptatt av sminke, klær og gutter, og ville se ut som en prinsesse. Hun var for mye for de andre, masete og provoserende rett og slett..men vi klaffet merkelig nok. 

Da begynte på ungdomsskolen flytter hun og jeg ble "alene". Ble bedt om å pelle meg vekk da jeg prøvde å sette meg ved de andre jentene. Gikk bedre over ens med guttene. Hadde det også bedre under aktivtet på skolen mot å være i klasserommene. Men ballspill var et helvete. Slet også faglig og det ble mistanke om ADD/Adhd. Jeg begynte på bup men det var mest for å få fri fra skolen. Vet ikke hvorfor de ikke gikk videre med meg. Det ble ikke annet enn "uspesifisert følelsesmessige forstyrrelser" som diagnose.

Så begynte videregående og det ble enda verre. Ble fysisk angrepet av jenter i klassen (på fest) . De to første ukene gikk bra, men de jeg så som venner begynte å gå unna når jeg kom mot dem. Jeg kan forstå det, de var like unge som meg og tenkte nok ikke så over hva de gjorde. Det var nok fordi de ikke følte seg hørt, for jeg falt ut av samtalen hele tiden. Så begynte jeg på fhs. Deretter fullførte jeg videregående bare for å få det fullført. Så jobbet jeg. I jobben havnet jeg med srbeidsinnvandrere og eldre menn stort sett. Følte det var veldig vondt på en måte. Savnet å ha en jentegjeng som venninner, men var bare blandt menn hele tiden. 

Så flyttet jeg til Oslo og fikk ny jobb. Mange innvandrere, noen norske og mange svensker såklart. Klaffet liksom ikke helt der heller. Klaffet med ei som klaffet med "alle". Så går alt galt som kan gå gal igjen etter hvert. Jeg forelsker meg og får store psykiske problemer. Dette forsterkes når jeg liker noen. Jeg klarer ikke ha sex og har heller aldri hatt. Er nå såpass gammel at jeg burde vært etablert med hus, utdannelse og familie. Jeg er på en måte tenåring i hodet enda. 

Nå utredes jeg var add og asperger. 

Anonymkode: b21cd...a31

[AnonymBruker]

Eldstebarnet mistenkte vi noe allerede rundt 1 årsalderen. Autismespekteret tenkte vi den gang. Gutten fikk diagnosen ADHD da han var 4 og Asperger da han var 9.

Yngstebarnet startet mistanken rundt 8 årsalderen. Før den tid hadde alt en annen logisk forklaring. Fikk ADHD diagnosen da han var 10. Han har andre sykdommer hvor symptomene kunne forklares med bivirkninger på medisiner.

Anonymkode: bd17c...2dd

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok takk for svar. 

Ja jeg ser noen tegn ved min sønn og jeg lurer på hva det kan være ut av disse jeg skrev om over.Han er ikke slik som alle andre barn, men heller ikke så langt fra normalen at helsesøster har sagt noe enda..

Jeg bare merker han er annerledes.. Han er 2 år. Det eneste tegnet andre ser er jo at han ikke prater og gråter hele tiden. Han er veldig vanskelig å trøste og han gråter for det meste, jeg er ganske sliten av det nå. Det virker ikke som han forstår ting jeg sier til ham heller..

Anonymkode: c74fd...291

Hva med det gjør at du mistenker CP? CP påvirker musklene

Anonymkode: fa95d...4bf

[AnonymBruker]

Vi fikk Asperger diagnose til sønnen vår nå, han er 12 år. Og vi ble henvist til BUP grunnet skolevegring og utredning av Tourettes syndrom, han har det og. Jeg har vel alltid vært klar over at sønnen min ikke er helt normal. Men har samtidig ikke mistenkt autisme, fordi han viser masse kjærlighet og omsorg. Og har flere venner. Men når vi fikk Asperger diagnosen, så ser jeg jo at det stemmer, og ser jo at tegnene har vært der en stund. 

Anonymkode: 8911c...921

[Gjest Lille_Krokodille]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk Asperger diagnose til sønnen vår nå, han er 12 år. Og vi ble henvist til BUP grunnet skolevegring og utredning av Tourettes syndrom, han har det og. Jeg har vel alltid vært klar over at sønnen min ikke er helt normal. Men har samtidig ikke mistenkt autisme, fordi han viser masse kjærlighet og omsorg. Og har flere venner. Men når vi fikk Asperger diagnosen, så ser jeg jo at det stemmer, og ser jo at tegnene har vært der en stund. 

Anonymkode: 8911c...921

Hvis man gidder å sette seg litt inn i temaet, oppdager man Aspergere kan være veldig empatiske og sosiale. Faktisk overempatiske. Vår sønn fikk heller ikke Asperger-diagnose, fordi BUP sa han var «altfor empatisk og sosial». 

Jeg har Asperger selv og er så overempatisk at det gjør fysisk vondt å lese nyhetssaker om barn og dyr som blitt utsatt for fæle ting. Så han kan meget godt ha Asperger, det er bare at fagfolk ofte var «ferdig utlært» en gang på 80 eller 90-tallet.... 🙄

[Siri_H]

På 4.9.2019 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om dere som har barn selv med en av disse diagnosene, eller dere som har barn med en av disse diagnosene i sin omgangskrets, hvor tidlig merket dere symptomene på sykdommen? Hvor tidlig kan man se slike tegn? var det slik at dere i ETTERTID så tilbake og forsto at det faktisk hadde vært tegn før dere egentlig tenkte over det selv? 

Anonymkode: c74fd...291

Vi merket først at sønnen vår hadde autisme når han var 3,5 år. Ble diagnostisert et halvt år etterpå. Han var ikke særlig påfallende før dette, selv om vi i etterkant kan si at enkelte egenskaper hos han nok hadde sammenheng med autismen. Hos oss var det språkvansker som gjorde at vi begynte å mistenke det. I etterkant har han fått mer tydelige autistiske trekk. Han er nå 6 år. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, Lille_Krokodille skrev:

Hvis man gidder å sette seg litt inn i temaet, oppdager man Aspergere kan være veldig empatiske og sosiale. Faktisk overempatiske. Vår sønn fikk heller ikke Asperger-diagnose, fordi BUP sa han var «altfor empatisk og sosial». 

Jeg har Asperger selv og er så overempatisk at det gjør fysisk vondt å lese nyhetssaker om barn og dyr som blitt utsatt for fæle ting. Så han kan meget godt ha Asperger, det er bare at fagfolk ofte var «ferdig utlært» en gang på 80 eller 90-tallet.... 🙄

Ja, hun som utredet han, har gode kunnskaper om Asperger. Så da fikk vi jo diagnosen selv om han har mye empati og omsorg. Men det man hører om autisme, er at det er vanskelig å få blikk kontakt, vanskelig å prate med de, og de sliter med det sosiale. Sønnen min har nok og for mye empati, spesielt da det kommer til dyr. Men han er og den i klassen, som er kjent for å være han som alltid trøster de andre. 

Anonymkode: 8911c...921

[Gjest Lille_Krokodille]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun som utredet han, har gode kunnskaper om Asperger. Så da fikk vi jo diagnosen selv om han har mye empati og omsorg. Men det man hører om autisme, er at det er vanskelig å få blikk kontakt, vanskelig å prate med de, og de sliter med det sosiale. Sønnen min har nok og for mye empati, spesielt da det kommer til dyr. Men han er og den i klassen, som er kjent for å være han som alltid trøster de andre. 

Anonymkode: 8911c...921

Jeg startet min utredning hos Ellen Ekevik da jeg var litt over 30. Hun fortalte at det i de siste årene har blitt oppdaget flere og flere tilfeller av Aspergere som er så empatiske og omsorgsfulle at de sliter seg ut, fordi de ikke har noen sperrer på dette. 

Men desverre så er det så mange i feks BUP som har på skylapper og ikke ser vitsen med å lese nyere forskning. Alt skal innenfor ADHD-boksen, og alle skal på Ritalin. 🙄

Min sønn er også veldig empatisk, og som du sier om din sønn, den i klassen som trøster først! ☺️