Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt med ADHD med å få venner?

[AnonymBruker]

Hei.

Gutten min er 6 år og startet nylig på skolen. Han utredes av PPT med mistanke om AD(H)D. Han er rastløs, sliter med å kontrollere impulsene sine og har vanskelig for å lese andres følelser. Han ble ertet i barnehagen og er rask med å avvise andre, trolig fordi han ønsker å beskytte seg selv mot flere avvisninger. Men det knuser hjertet mitt å se ham tusle rundt alene hver eneste dag når jeg henter ham på SFO.

Jeg har fortalt ham flere hundre ganger at for å få venner så må man være snill. Og at ingen vil være sammen med en som slår. Og jeg merker godt at jeg ikke når gjennom til ham i det hele tatt.

Er det noen andre som har barn med ADHD, autisme eller lignende som kan gi oss noen tips eller råd til hva vi kan si eller gjøre? Vi har vår første foreldresamtale med læreren hans i midten av september. Jeg kan jo høre med læreren da om det er noen i klassen som han har fått kontakt med, som vi kan invitere med hjem, men jeg ønsker også å vite om andre her inne er/var i lignende situasjon og hva dere har gjort.

Hilsen sliten mamma

Anonymkode: c7530...f1b

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem, du er en god mor som har fokus på dette!! Stå på!

Anonymkode: 5c975...86f

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som ikke har diagnose, men som hang sosialt etter de andre endel i hele barbehageløpet. Vi merket det godt siste året, da 'seniorene' gjorde mye sammen uten yngre barn. Barnet mitt lekte best med yngre barn og falt helt utenfor. 

Løsningen vår var å ha dialog med barnehagen om det var noen som stakk seg litt mer ut som lekekamerater enn andre og det var det. Så tok jeg kontakt med foreldrene, og spurte om vi kunne få barna sammen etter barnehagen noen ganger. Og jeg løste det med avspasering og hente mitt barn og et annet barn tidlig, så hentet foreldrene sitt barn hos oss. Et par ettermiddager på tomannshånd fungerte godt for forholdet mellom barnet mitt og to andre.. En tredje gjorde det ikke utslag for (men ikke skade heller, de hadde nok ikke kjemi). 

Barnet mitt fikk felles opplevelser med noen andre og en alliert neste dag og blomstret veldig. Men det krevde endel av meg for å passe på at barna hadde god flyt og morsomme ettermiddager, samtidig som de fikk følelsen av å være alene (at jeg ikke gikk oppi dem). 

Forsøk en god gammeldags "playdate?" Vær raus og vær den som inviterer, kjører ekstra, disker opp med litt ekstra god middag den dagen og at poden får vise frem et ryddig og fint rom? 

Anonymkode: e194c...b56

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et barn som ikke har diagnose, men som hang sosialt etter de andre endel i hele barbehageløpet. Vi merket det godt siste året, da 'seniorene' gjorde mye sammen uten yngre barn. Barnet mitt lekte best med yngre barn og falt helt utenfor. 

Løsningen vår var å ha dialog med barnehagen om det var noen som stakk seg litt mer ut som lekekamerater enn andre og det var det. Så tok jeg kontakt med foreldrene, og spurte om vi kunne få barna sammen etter barnehagen noen ganger. Og jeg løste det med avspasering og hente mitt barn og et annet barn tidlig, så hentet foreldrene sitt barn hos oss. Et par ettermiddager på tomannshånd fungerte godt for forholdet mellom barnet mitt og to andre.. En tredje gjorde det ikke utslag for (men ikke skade heller, de hadde nok ikke kjemi). 

Barnet mitt fikk felles opplevelser med noen andre og en alliert neste dag og blomstret veldig. Men det krevde endel av meg for å passe på at barna hadde god flyt og morsomme ettermiddager, samtidig som de fikk følelsen av å være alene (at jeg ikke gikk oppi dem). 

Forsøk en god gammeldags "playdate?" Vær raus og vær den som inviterer, kjører ekstra, disker opp med litt ekstra god middag den dagen og at poden får vise frem et ryddig og fint rom? 

Anonymkode: e194c...b56

Ja jeg tenker å kjøre på med noen særs fine playdates dersom det er en gutt eller to som peker seg ut som potensielle venner. Men tenker å vente til foreldresamtalen og høre da; for å gi det noen uker. Men han har nevnt et par navn 🤞🤞

Imidlertid så hadde det vært så fint med noen mentale verktøy som jeg kan bruke for å nå gjennom til ham, da jeg tviler på at han kan holde på venner over tid når han har så vanskelig for å lese andres følelser og fort blir frustrert/sint. Min sønn har heller ikke fått noen diagnoser på papiret foreløpig, men er altså under utredning. Han har en storesøster som er kvikk og populær og hun bekymrer seg naturligvis også når hun ser at han sliter på skolen 😔

Anonymkode: c7530...f1b

[AnonymBruker]

Snakk om sinne og frustrasjon. Lær han teknikker for hva han kan gjøre når han blir frustrert. Telle til 10. Gå sin vei og si fra til en voksen. Si at han må på do, for så å ta en pause der. 

Finnes sikkert mye om sinnehåndtering på nett. 

Anonymkode: a7de6...214

[AnonymBruker]

Det kan være lurt å lage avtale med lærer. Om han blir sint så kan han gå å sette deg en bestemt plass, så ser læreren at noe er skjedd og man kan prate om det når han har roet seg ned.

Men det er også bra om man er åpen om det i klasserommet. Røde følelser og grønne følelser er gode å snakke om. bruk det i klassen og friminuttet. Stopphanda kan også brukes. Det tar tid for å lære seg impulskontroll! Ofte kobler de ut når de blir sint. Å gå en annen plass og roe seg er som regel best..  

Og ikke vent til foreldresamtale. Vær proaktiv som forelder! Det gjør SÅ mye forskjell!

Hilsen lærer

 

Anonymkode: ebbcb...fd7

[Gjest WhisperingWind]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Gutten min er 6 år og startet nylig på skolen. Han utredes av PPT med mistanke om AD(H)D. Han er rastløs, sliter med å kontrollere impulsene sine og har vanskelig for å lese andres følelser. Han ble ertet i barnehagen og er rask med å avvise andre, trolig fordi han ønsker å beskytte seg selv mot flere avvisninger. Men det knuser hjertet mitt å se ham tusle rundt alene hver eneste dag når jeg henter ham på SFO.

Jeg har fortalt ham flere hundre ganger at for å få venner så må man være snill. Og at ingen vil være sammen med en som slår. Og jeg merker godt at jeg ikke når gjennom til ham i det hele tatt.

Er det noen andre som har barn med ADHD, autisme eller lignende som kan gi oss noen tips eller råd til hva vi kan si eller gjøre? Vi har vår første foreldresamtale med læreren hans i midten av september. Jeg kan jo høre med læreren da om det er noen i klassen som han har fått kontakt med, som vi kan invitere med hjem, men jeg ønsker også å vite om andre her inne er/var i lignende situasjon og hva dere har gjort.

Hilsen sliten mamma

Anonymkode: c7530...f1b

Det hjelper iallefall ikke å si at han må være snill for å få venner. Da fokuserer du kun på det som er negativt. Du sier faktisk: «Du er slem og slår andre barn.» Barnet vil føle seg kjip som at det er noe galt med han for ting og impulser han gjør og sier som han trenger hjelp til å mestre, ikke få trykt inn i trynet igjen og igjen.

Det beste dere gjør er å være åpen med klassen om hva ADHD er. 

 

 

Anbefaler deg å sette deg inn i diagnosen. Et barn med ADHD kan fungerer utmerket i en vanlig klasse, men det må tilrettelegges og ikke minst har dere som foredre en stor jobb mht å styrke barnets selvtillit og mestringsfølelse, at dere er konsekvent og har strikte rutiner og strukturer. Barn med ADHD trenger faste rutiner og forutsigbarhet. 

Sosial ferdighetstrening

Vanligvis trenger barn med ADHD opplæring og trening for å øke sine sosiale ferdigheter. Ofte kan en lærer gjøre en viktig jobb på dette området siden de ser dem sammen med jevnaldrende og har mulighet til å planlegge aktiviteter som kan hjelpe dem til å utvikle seg på dette området. Små grupper kan være en god setting når det er elever som har god effekt på hverandre. Læreren kan også undervise hele klassen for å øke sosial forståelse og sosiale ferdigheter.

 

Et barn med ADHD bør ha én voksen person som kjenner barnet godt for jevnlige samtaler over tid. Denne personen må også prøve å hjelpe barnet til økt selvforståelse og forståelse av relasjoner til andre. I tillegg bør personen også lære barnet strategier for å takle frustrasjon og konflikter. Eksempler kan være å lære barnet å bli oppmerksom på indre og ytre signaler som kan fungere som «problemalarmer», samt det å involvere en voksen eller bruke tilbake trekking fra vanskelige situasjoner som strategier for å unngå eller komme ut av konflikter. Vi anbefaler å hjelpe barnet til å sette sosiale mål samt bruke et belønningssystem for å hjelpe det å nå målene sine.

Les her for mye nyttig info om barn med ADHD.

https://utdanningsforskning.no/artikler/pedagogiske-tiltak-for-barn-med-adhd2/

 

En må tenke annerledes når en har barn med ekstra utfordringer, men med rett fremgangsmåte så kan en få et velfungerende barn. Men det kreves mye jobb, tålmodighet og at barnet ikke føler seg som en taper eller et sosialt utskudd. Barnet føler skam for hvordan det reagerer på visse situasjoner og lurer på hvorfor det ikke er som andre barn. Dess mer konflikter de havner de dess mer skam føler de på og så har en en negativ spiral der barnet blir mer og ler utagerende av ren frustrasjon. 

Barnet må innse at det ER som andre barn. Men at hjernen er koblet litt annerledes. De er ikke dummere enn andre barn, men en liten annerledes wiring i hjernen gjør det vanskelig å konsentrere seg. Barnet bør definitivt være i en liten klasse og læreren vil ha et stort ansvar for å sørge for at barnet med ADHD får jobbe i mindre grupper. 

Her kan du lese en fin artikkel om en som har pratet med barn med ADHD der de beskriver hvordan det er

https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2014/09/jeg-er-som-vanlig-barns-fortellinger-om-adhd?redirected=1

Det er bra at barnet er under utredning for det vil åpne opp for assistent som kan hjelpe til på skolen. I tillegg vil dere få en veileder og tilbudt kurs om hva dere som foreldre kan gjøre sammen med skolen for at barnet skal få en så fin hverdag som mulig. Spesielt dette med å jobbe i mindre grupper der barnet føler mestring. For barn med ADHD er flinke, kreative og liker å jobbe, men det må gjøres innenfor deres rammer og på en måte som gjør at de får utfolde seg. 

En del videoer om adhd

https://www.hjelptilhjelp.no/video/du-er-sjefen-en-video-om-adhd-norsk

Et barn forteller om å leve med adhd

 

[AnonymBruker]

Du kan avtale playdates med noen han snakker om. For barn med adhd, eller lignende vansker, er det som oftest lettere å forholde seg til få barn i gangen så de viser ofte et bedre bilde av seg selv når det er færre barn til stede. 

Jeg ville ha lagt til rette for å ta med andre barn, en i gangen, på aktiviteter som ditt barn liker og finner seg til rette med. Dette kan være noe dere gjør hjemme, men også ting som f.eks å dra på tur. Gode felles opplevelser med andre gir fin grobunn for vennskap.

Ikke fokuser så mye på den slåingen, selv om dere selvfølgelig må snakke om det, når det har skjedd. Du må foreslå andre måter å løse problemer på, som andre har nevnt over her, for årsaken til at han slår er ikke at han ikke vet at det er galt å slå, årsaken er at han faktisk ikke får til å la være å slå akkurat da.  

Fokuser på alt det positive han gjør og si det til ham. Skryt av ham når han gjør gode ting mot andre og sier noe fint. 

Folk med adhd kan være totalt forskjellige, noen er hypersosiale, andre trenger mye pusterom med lite folk rundt seg, noen roer seg med å tegne, andre med å få utfordre kroppen, noen er faktisk inaktive fordi de lett kobler ut når det blir for mye, andre går « bananas» når det blir for mye, noen slår lett, andre er de som blir slått og ikke klarer å ta igjen, noen fiungerer best med hver eneste time for dagen gjennomplanlagt, andre trenger noen få faste planer og mye tid der de kan finne på ting selv.

Det viktige er at dagen må være mest mulig oversiktlig, konkrete beskjeder om oppgaver, tid for pause og pusterom og at en bør følge med på om barnet trigges av spesielle ting. 

 

 

Anonymkode: c06ba...9c7

[AnonymBruker]

Vi har en nabogutt som er som ditt barn, og disse barna går nå i femteklasse, så de er større. Jeg vet ikke noe om guttens evt diagnoser, men ser at nabogutten sliter med å følge regler i lek og fotball, sliter med å forstå sosiale koder, henger etter på generell forståelse, klarer ikke henge med i en vanlig samtale mellom de andre gutta. Og på grunn sv dette havner han svært ofte i konflikter og slåsskamper. Jeg får veldig vondt av ham.

For oss på sidelinja tenker jeg at det er fint om foreldre er åpne og ærlige om utfordringer. Da er det lettere for andre foreldre å forstå og tilpasse seg. Å invitere en gutt hjem er kjempebra. Ofte går jo lek og vennskap mye bedre om det er bare to sammen. Det ser vi her også. Sønnen min fungerer med nabogutten, men så blir det oftere trøblete om det er flere. 

Om gutten sliter på flere felt, forsøk å finne et felt han mestrer og kan vise seg litt. Etterhvert får dere fritidsaktiviteter, og da er det lurt å velge noe deg han får venner og mestringsfølelse, framfor noe som bare forsterker de sosiale mønstrene han opplever på skolen. 

Viktigst av alt tror jeg det er at du er klar over situasjonen og vil lete etter løsninger. Masse lykke til!

Anonymkode: b55e7...53c

[AnonymBruker]

Tusen takk for utfyllende svar og gode råd. Nå er det slik at vi fremdeles er i startgropa hva angår utredning, og han ble nylig henvist BUP. Så vi får neppe noen diagnose på ham før om tidligst et halvt år, mtp den massive tregheten i systemet (han ble henvist PPT for første gang i februar i år, etter at jeg hadde kjempet mot bhg i tre år for å få ham henvist, men de mente det ikke var behov). Dette med ADHD er noe jeg tror personlig, men jeg har fått bekreftelse fra kontakten hans om at hun tror det samme. Vi er derfor helt ferske i fht dette, og her har jeg fått mange lenker å lese meg opp på. Tusen takk.

Anonymkode: c7530...f1b

[Iia]

Jeg ville spurt ham hvem han liker godt av de andre barna, og så invitert det barnet sammen med sønnen din til hyggelige aktiviteter. Kino, svømming, lekeland, hva dere liker og du har råd til. Aktiviteter du tror gutten din vil fungere i, og som er attraktive for andre å være med på. Gjerne finne på noe spennende hjemme, hvis du er kreativ og har overskudd. Kanskje de finner tonen og sønnen din får positiv opplevelse av å være med andre, det vil hjelpe ham. Lykke til! Så bra at du vil hjelpe barnet ditt slik ❤️