Hva tenker dere med steforeldre om arv og begravelse...

[AnonymBruker]

I en tenkt situasjon er Per og Kari gift, begge har barn fra før, ingen felles barn. Da de har vært gift i 15 år dør Kari og tilbake sitter Per. De eide hus og innbo sammen, og stort sett alt var kjøpt inn av Per og Kari sammen. Barna bodde der de første årene før barna ble voksne og flyttet ut. 

Kari hadde egne ønsker om begravelsen, og hadde formidlet dette muntlig til både Per og barna, likevel blir det uenigheter om hvordan bisettelsen skal være, og senere blir det uenigheter om hva barna skal arve fra Per og Karis hjem.... Kari ønsket at Per skulle beholde deres felles eiendeler, og at hennes barn skulle arve alt som var fra hennes liv før Per (med andre ord arvestykker fra Karis familie) 

Jeg har ikke steforeldre selv, men jeg vet at jeg aldri hadde fått meg til å forlange TV`en fra Per og Karis hjem om jeg var Karis datter, og jeg hadde heller ikke gått i mot min mors ønsker om bisettelse. Jeg hadde nok tenkt at mors smykker burde tilfalle meg og mitt søsken, i alle fall de hun hadde fått av andre enn Per. 

Så til dere som både har steforeldre og har vært i en slik situasjon, og til dere som vet at dere kommer dit selv en dag: Hva kan man gjøre for å sikre alle parter på best mulig måte, og hvordan kan man unngå krangler. 

 

Anonymkode: b3a9b...b74

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I en tenkt situasjon er Per og Kari gift, begge har barn fra før, ingen felles barn. Da de har vært gift i 15 år dør Kari og tilbake sitter Per. De eide hus og innbo sammen, og stort sett alt var kjøpt inn av Per og Kari sammen. Barna bodde der de første årene før barna ble voksne og flyttet ut. 

Kari hadde egne ønsker om begravelsen, og hadde formidlet dette muntlig til både Per og barna, likevel blir det uenigheter om hvordan bisettelsen skal være, og senere blir det uenigheter om hva barna skal arve fra Per og Karis hjem.... Kari ønsket at Per skulle beholde deres felles eiendeler, og at hennes barn skulle arve alt som var fra hennes liv før Per (med andre ord arvestykker fra Karis familie) 

Jeg har ikke steforeldre selv, men jeg vet at jeg aldri hadde fått meg til å forlange TV`en fra Per og Karis hjem om jeg var Karis datter, og jeg hadde heller ikke gått i mot min mors ønsker om bisettelse. Jeg hadde nok tenkt at mors smykker burde tilfalle meg og mitt søsken, i alle fall de hun hadde fått av andre enn Per. 

Så til dere som både har steforeldre og har vært i en slik situasjon, og til dere som vet at dere kommer dit selv en dag: Hva kan man gjøre for å sikre alle parter på best mulig måte, og hvordan kan man unngå krangler. 

 

Anonymkode: b3a9b...b74

Jeg tror det er viktig å se hverandre i sorgen og være åpne og varme.

"har du noen tanker om begravelsen? er det noe spesielt du ønsker?"

At bare en person, si da, Per, skulle overkjøre barna til kari uten at de skulle få ta del i planleggingen, er feil. Alle burde bli hørt og føle at de får satt et lite preg på planleggingen.

Kontrollering og munnhuggeri om at man feks ikke skal få lov å snakke om arv blir veldig feil i slike situasjoner. Det er vondt! Man skal snakke om ting. Man skal se hverandre sine ønsker og huske at alle lider i sorgen på sin måte. Å miste sin mor eller far er vondt, og å miste sin partner er også vondt. 

Når det gjelder arven så synes jeg at det bør avklarest i ro og mak med advokat slik at alle føler seg sett. Feks at man deler verdiene på en vettug måte. Om per og kari er gifte, eier de boligen på likt. Da arver barna på likt, altså feks 4 barn, deles boligen på de fire. Men la oss si, at feks kari har en bunad som er 50 år gammel, og en datter ønsker denne. Så finnest det kansje noe annet som de andre barna kan ha som minne. en så gammel bunad har kansje ikke så mye verdi, men emosjonellt er den et vakkert minne om moren.

Det er så klart feil at et barn skal kreve tven til per og kari, slik at per må skaffe seg ny. Det er ikke omtenksomt gjort midt i sorgen. Barna er da voksne og kan skaffe seg egen tv.

Anonymkode: 11918...fdc

[Daria]

Faren min og hans kjæreste (nå kone) satte opp samboerkontrakt ved hjelp av advokat da de flyttet sammen. Den spesifiserer bl.a. en del ting rundt arv og eiendeler, og alle deres voksne barn har skrevet under på den. Jeg vil jo gjerne tro at vi alle er fornuftige og rasjonelle mennesker som ville oppføre oss i en arvesituasjon, men man har jo sett nok av eksempler på det motsatte, så det er veldig greit for alle parter å ha det formalisert.

For egen del har jeg ikke så steke følelser rundt dette med bisettelse/begravelse, så der tror jeg det skulle mye til før det ble bråk.

[AnonymBruker]

Jeg har en stefar jeg er meget glad i, og som jeg vet elsker mamma over alt på jord, som har gitt henne så masse glede i årene. Han har riktignok ikke egne barn.  Hadde mamma gått bort først ville jeg veid hans tanker og meninger svært høyt, for han kjenner jo mamma på en annen og mer intim måte enn vi barna hennes gjør. Har et svært godt og nært forhold til mamma, men han er hennes partner og han kjenner nok hennes indre mer enn jeg gjør. Skulle mamma dø før han ville jeg ikke rørt eller krevd noe av arv etc før den dagen han går bort. 

Anonymkode: 1ed18...c75

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en stefar jeg er meget glad i, og som jeg vet elsker mamma over alt på jord, som har gitt henne så masse glede i årene. Han har riktignok ikke egne barn.  Hadde mamma gått bort først ville jeg veid hans tanker og meninger svært høyt, for han kjenner jo mamma på en annen og mer intim måte enn vi barna hennes gjør. Har et svært godt og nært forhold til mamma, men han er hennes partner og han kjenner nok hennes indre mer enn jeg gjør. Skulle mamma dø før han ville jeg ikke rørt eller krevd noe av arv etc før den dagen han går bort. 

Anonymkode: 1ed18...c75

Ja, men her har jo ikke stefaren særkullsbarn slik at dere risikerer at alt går til de til slutt.

Anonymkode: 38199...7f1

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men her har jo ikke stefaren særkullsbarn slik at dere risikerer at alt går til de til slutt.

Anonymkode: 38199...7f1

Ja, det er sant. 

Det er vel helst der det er mine og dine barn det kan oppstå problem, eller om steforelderen nekter stebarn å få ut minner etter mor/far

Anonymkode: b3a9b...b74

[AnonymBruker]

Samboer og jeg har begge barn fra tidligere, men ingen felles barn. Vi har skrevet testamentet og samværsavtale. 

Anonymkode: da1dc...827

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboer og jeg har begge barn fra tidligere, men ingen felles barn. Vi har skrevet testamentet og samværsavtale. 

Anonymkode: da1dc...827

Samværsavtale? 

Anonymkode: 4db2f...17f

[AnonymBruker]

22 timer siden, Daria skrev:

 

For egen del har jeg ikke så steke følelser rundt dette med bisettelse/begravelse, så der tror jeg det skulle mye til før det ble bråk.

Det er ikke sikkert at det kan bli bråk, men kanskje store uenigheter om hva som er nødvendig i feks en begravesle. Tror det er lettere å la en far ta styring i en mors begravelse, enn at en stefar tar styring i mors begravesle. 

Man har kanskje ønsker som går helt i mot det stefar ønsker, og hvordan skal man bli enige da? Kanskje stefar ønsker en enkel begravelse, mens barna ønsker mer storlagent, både i form av innslag under bisettelse, dyr og flott kiste, stort etterpålag for alle osv. 

Tror det i sånne tilfeller er utrolig viktig å lage dokument: Min siste vilje...

Anonymkode: b3a9b...b74

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samværsavtale? 

Anonymkode: 4db2f...17f

Mente så klart samboeravtale 😅

Anonymkode: da1dc...827