Mannen min snakker alltid negativt om barna våre

[AnonymBruker]

Hver gang vi snakker om barna våre, så er han negativ. Alt er galt med dem, jeg hører aldri at han sier "så fine de er", "så flinke de er", "jeg er så stolt av dem" e.l. Det er alttid "de ødelegger dagen min", "de er så slitsomme" osv....og en masse klaging på hvor rotete de er, alt de gjør galt, enten det er at de mistet et glass i bakken eller om det er at de ikke fikk til leksene helt. Han er så ekstremt negativ overfor dem, og han sier det til og med til dem, at de er "håpløse". Jeg blir så lei meg, så utrolig forvirret av han. Hvordan kan en pappa si slikt til barna sine? Hva er det som går av ham? er dette normalt eller...? Hva bør jeg gjøre? (foruten å si kraftig i fra til ham, for det har jeg gjort....)

Råd?

Anonymkode: 3ad2b...a20

[AnonymBruker]

Kanskje han bare er ærlig? Han trenger å ha noen å snakke med om nettopp de vonde tankene og tar det med deg? Tviler på at han føler seg bra med de tankene og følelsene. 

Anonymkode: 18211...02b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han bare er ærlig? Han trenger å ha noen å snakke med om nettopp de vonde tankene og tar det med deg? Tviler på at han føler seg bra med de tankene og følelsene. 

Anonymkode: 18211...02b

Så det er ok å snakke slik om og til barna?

Anonymkode: 3ad2b...a20

[AnonymBruker]

Grenser til psykisk mishandling

Anonymkode: ff564...e6c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hver gang vi snakker om barna våre, så er han negativ. Alt er galt med dem, jeg hører aldri at han sier "så fine de er", "så flinke de er", "jeg er så stolt av dem" e.l. Det er alttid "de ødelegger dagen min", "de er så slitsomme" osv....og en masse klaging på hvor rotete de er, alt de gjør galt, enten det er at de mistet et glass i bakken eller om det er at de ikke fikk til leksene helt. Han er så ekstremt negativ overfor dem, og han sier det til og med til dem, at de er "håpløse". Jeg blir så lei meg, så utrolig forvirret av han. Hvordan kan en pappa si slikt til barna sine? Hva er det som går av ham? er dette normalt eller...? Hva bør jeg gjøre? (foruten å si kraftig i fra til ham, for det har jeg gjort....)

Råd?

Anonymkode: 3ad2b...a20

Er han en veldig perfeksjonistisk person som forventer altfor mye og setter altfor høye krav til barna? Å klage på at de har mistet et glass i bakken eller ikke fikk til leksene helt, det høres helt merkelig ut. Dette er hverdagshendelser for foreldre med barn og ikke noe å henge seg opp i. Barna kommer til å ende opp med dårlig selvfølelse. Jeg synes ikke det er så altfor ille at han får ut frustrasjon overfor deg, men det store varselsflagget her er at han snakker slik til barna også. Normalt er det ikke nei, normale mennesker med empati snakker ikke slik til ungene sine. De tror etterhvert på det han sier også. 

Anonymkode: aed78...39d

[EvaLena]

Jeg hadde bedt han skjerpe seg eller blir han singel. Jeg skjønner at barn kan drive foreldre til vanvidd til tider, men å snakke sånn så barna hører det passer seg ikke.

Slå i bordet og forlang at han kutter ut sånt snakk en gang for alle.

[AnonymBruker]

Barnefaren her har også veldig høye krav til sønnen sin,men selv ikke han sier sånt om sønnen sin. Ikke normalt nei. 

Anonymkode: 363a7...35e

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit. De kommer faktisk til å vokse opp og tenke sånn om seg selv om han ikke slutter å spre negativiteten sin ovenfor dem!

Anonymkode: 51252...5f2

[AnonymBruker]

Begynn å prat negativt om han og se om han synes det er så skøy.

Anonymkode: 9c396...dc7

[Gjest WhisperingWind]

Hadde jeg aldri akseptert.

En ting er å «klage» litt til hverandre uten at ungen hører det, som oftest er det mer humoristiske og galgenhumor greier, men å snakke ned om barnet så det hører det er uhørt.

Hvordan ville han likt og følt seg om sjefen, kollegaer og venner snakket ned om han mens han hørte på? 

Om han selv innser at han er inne i et dårlig mønster og vil jobbe med seg selv som å delta på COS kurs og øyeblikkelig endre holdning og atferd ovenfor barna, så kunne jeg gitt han en sjanse.

Om ikke så hadde jeg fått skriftlig der og da at han overlater hovedomsorgen til de slitsomme, rotete osv barna til meg. Og så hadde det vært over.

Endret 4. september 2019 av WhisperingWind