Barn flyttet hjem igen

[Gjest nyherinne]

Jeg skriver for å be om tips. Jeg har en venninne av meg som i April fikk sønnen sin igjen etter at han har bodd 10 år i fosterhjem, og det er ikke noe som er bedre enn det. Han er i dag 14 år. I de siste dagene har han påpekt på en itt sånn syrlig måte hvor mye bedre ting var i fosterhjem.  De har reist til Asia, Afrika, Brasil, Cuba. De har ferie leilighet i Hellas, som de bruker i de tlfeller de ikke skal reise til andre land, Min venninne har  ikke vaskehjelp eller annen hjelp. Hun har katt og hund, og hun har aldri brydd seg om de dyre tingene når det kommer til interiør. , Men i det fosterhjemmet han bodde i var det vaskehjelp, han trengte knapt å rydde rommet sitt, han fikk mer eller mindre det han pekte på. Dt får han ikke hos henne. De hadde jo håpet å få han til han var voksne men barnet ville selv flytte hjem og ti tross for at BVT sa nei, så tapte de i nemda og barnet flyttet i April. Han ville ikke vente til skoleslutt en gang, nå skal det sies at han har ikke flyttet mer enn 6 mil fra Fosterhjemmet g derfor samme skole, håndball klubb, venner er de samme. 

Men hvordan få venninnen min til å ikke ta det personlig. At hun ikke får seg en følelsemessig knekk

[AnonymBruker]

Han tester hun ut. Hun må bare stå,imot, være trygg og bestemt. Ellers mister han hele respekten for moren. Klart ungen er bitter pga han ble tatt ut av hjemmet. Klarer hun å være en god og trygg rollemodell vil hun skate vinne han tilbake. Hjelper i hvert fall ikke å hyle skrike gråte til han, da er nok løpet kjørt. 

Anonymkode: 4de04...a90

[AnonymBruker]

Være en trygg mamma og stå i det. Hun kan ikke tilby turer til Afrika, Brasil og Cuba, men hun kan tilby å være mamman hans igjen, som tar han med på de turene hun kan. Det er masse opplevelser i en telttur i nærområdet eller til en Dnt- hytte. Hun kan si at det er mye mer miljøvennlig enn flyturer.

Lån Familiemyldreboka på biblioteket, den viser at familier er forskjellige. Noen har mange penger og andre har lite. Noen har store familier andre har små, etc. Det er bare sånn det er og det ene er ikke mer verdifullt enn det andre. Gir fint perspektiv på ulike måter å leve i familie på.

Han og mamman har det sånn som de har det og dette er hva mamman kan tilby. Hvis han vil ha mer, så må han ta ansvar for det selv. Gå med avisa og lær han å spare pengene. Så må hun fortelle han at det er viktig at han kan ting selv, som å vaske og rydde rom etc, det forventer damene når han begynner å interessere seg for det.

Han og mamman er et team, dere må jobbe sammen. 

Anbefaler Jesper Juul sin bok Lederulver, den handler om at man som voksenperson blant annet må definere hvilke verdier som familien skal leve etter. Respekt for hverandre. Kjærlighet, omtanke. Hvordan skal vi være mot hverandre etc. Det kan være fine samtaler som man kan ha med en 14- åring.

Husk også at han kanskje savner fosterfamilien sin, 10 år er lenge uten mamman sin og det er en fase og en alder hvor det er mye som beveger seg inni en ung gutt.

Anonymkode: 35c2d...581

[AnonymBruker]

Klart det er en overgang for barnet å måtte flytte fra hjemmet sitt og alt han er vant til. Barnet ble utsatt for omsorgssvikt og er nå tilbake hos mor igjen. Dette må hun bare stå i. 

Anonymkode: b7245...c68

[AnonymBruker]

Venninnen din er veldig heldig som har fått sønnen sin hjem igjen. Mitt barn har bodd 11 år i fosterhjem, men han vil ikke flytte hjem til meg😐 da jeg spør han får jeg ikke noe skikkelig svar hvorfor han ikke vil. Fosterforeldrene har veldig god råd, hus i syd-europa og reiser også verden rundt... også er det vel det at han i de 11årene har blitt vant til å bo der og ser på barna til fosterforeldrene som søsknene sine. 

Anonymkode: 7f587...36b

[Gjest hundeeier]

Sånn jeg leser innlegget så ville gutten selv flytte hjem. Jeg leser ikke et eneste sted at det var snakk om omsorgssvikt. Det er mange grunner til at barn havner i fosterhjem.

[Gjest hundeeier]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Klart det er en overgang for barnet å måtte flytte fra hjemmet sitt og alt han er vant til. Barnet ble utsatt for omsorgssvikt og er nå tilbake hos mor igjen. Dette må hun bare stå i. 

Anonymkode: b7245...c68

Barnet måtte ikke flytte så vidt jeg forsto men ville flytte. Det er heller ikke nevnt omsorgssvikt

[AnonymBruker]

1 minutt siden, hundeeier skrev:

Barnet måtte ikke flytte så vidt jeg forsto men ville flytte. Det er heller ikke nevnt omsorgssvikt

Det var vel omsorgssvikt hos mor som gjorde at en fosterhjemsplassering var nødvendig og nå er barnet tilbake hos mor igjen. Klart det er en stor overgang for barnet. 

Anonymkode: b7245...c68

[AnonymBruker]

Han ville flytte hjem til moren sin, gi avkall på riksmannslivet for å bo hos henne. Han er jo glad i moren sin, og han setter denne kjærligheten til moren høyere enn familien og godene han har gitt avkall på.

Men han føler kanskje på et svikt også. Ungdom gjør opprør, og han har kanskje ekstra muye opprør inni seg pga at ting gikk som det gikk i hans liv. Her har han funnet et sårt punkt og trykker på det.

Moren må være trygg i situasjonen, og ikke bite på agnet hans. Aller helst snakke ærlig og åpent om det dette egentlig handler om, men det er kanskje ikke så lett med en trass-tenåring.

Anonymkode: be007...de7

[Gjest hundeeier]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var vel omsorgssvikt hos mor som gjorde at en fosterhjemsplassering var nødvendig og nå er barnet tilbake hos mor igjen. Klart det er en stor overgang for barnet. 

Anonymkode: b7245...c68

Rart det der, at det liksom må være automatisk omsorgssvikt for at et barn skal havne i fosterhjem. Hva hvis mor ble syk og har null familie. Husk at hvis omsorgssvikt er det mye verre å få barn hjem etter så lang tid i FH. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, hundeeier skrev:

Rart det der, at det liksom må være automatisk omsorgssvikt for at et barn skal havne i fosterhjem. Hva hvis mor ble syk og har null familie. Husk at hvis omsorgssvikt er det mye verre å få barn hjem etter så lang tid i FH. 

Vil tro det har vært omsorgssvikt ettersom det var behandling i fylkesnemnda og ikke en frivillig plassering

Anonymkode: b7245...c68

[Gjest hundeeier]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil tro det har vært omsorgssvikt ettersom det var behandling i fylkesnemnda og ikke en frivillig plassering

Anonymkode: b7245...c68

Jeg har selv vært vitne i en nemd, barnet ville som her flytte hjem, mor ville ha barnet hjem men fordi det hadde bodd mange år i fh og det hadde vært en frivillig plassering  men fordi de ikke ble enige ville de ha saken opp i rettsvesenet. Og da måtte de ha først opp i nemnda. Så nei ikke alltid omsorgssvikt grunnlag nei

[Gjest hundeeier]

Beste er å vente på Ts sin tilbakemelding når hun finner mulighet , sikkert mer svar da

[AnonymBruker]

14-åringer er syrlige. Fosterhjem eller ikke, klart han vil påpeke forskjeller. Det kunne vært kompis, det kunne vært «alle andre»=noen i klassen, nå er det han selv, men hvis det var moren som tok han med på en fin ferie i fjor, og ikke i år, så ville det blitt påpekt. Syrlig. Har hun ikke større problemer med situasjonen, så går dette bra. Har ikke barnet større problemer med situasjonen, så går det veldig bra. 

Klart venninnen din føler litt på dette. Men hva så? Det er da ikke det som er viktig. Tenåringen kommer til å sammenligne, kommer til å huske, han har to familier, forskjellige erfaringer, ønsker om kule ferier (som alle har). 

Hun må støtte han i at han har vært kjempeheldig som har opplevd det han har, det er så bra! Og at nå blir det ikke akkurat likt, av naturlige grunner går jeg ut fra, økonomi og sånt, men at han/de gjør andre ting, skal på ferie slik og sånn. 

Det er nok best å snakke pent om fosterfamilien og slike fine ferier, at han er heldig som har opplevd det. De kjenner sikkert mange som ikke har så god råd heller. Folk er forskjellig.

Hun må tåle sammenligningen. 

Anonymkode: b2775...1db

[Gjest nyherinne]

God morgen alle sammen. 

Beklager at jeg ikke ble værende etter at innlegget ble postet for det ble tydeligvis en del spekulasjoner og antagelser og det ante meg når jeg skrev fosterhjem. La meg ta dette helt fra begynnelsen.

La meg starte med å si at dette innlegget er godkjent av venninnen min, da jeg spurte henne om lov, pga svarene som kom hit.

Min venninne flyttet langt fra familie, og de er heller ikke Norske, men hun er da eneste barnet. Hun  har bodd i Norge siden hun var 18. Hun giftet seg med barnets far da hun traff han under en ferietur i Norge, og de giftet seg rask og brått.  De var gift i ca 2 år før gutten ble født.  Dessverre ble det en tragedie, han døde av hjertestans da gutten var bare litt over 2 år. Hun sto der da, som ung enke, og et barn, null familie. Hvorfor ikke hans familie var i bildet? Fordi han hadde ikke familie rett og slett, vi vet jo ikke sikkert men det ble ikke funnet noen familie da det var snakk om skifte av eiendom, arv osv... jeg har vært med henne i prosessen der, men så mistet vi kontakten.  Alt var fint helt frem til hun fikk en alvorlig sykdom, som gjorde det uforenelig å ha ansvaret for barnet sitt. Siden hun sto alene i verden, så henvendte hun seg til Barnevernet og ba om hjelp til å finne en plass til han. Lite visste hun at dette ville ta tid før hun var frisk nok til å ta vare på sønnen sin. De har hele tiden hatt tett kontakt når hun ikke var innlagt på sykehuset. 

Barnevernet ville ikke støtte en tilbakeføring og siden det var gått så lang tid mente de at gutten har for nær eller sterk tilknytning til FF som da gjør at han så på de som sine foreldre. Noe som man kan anta men gutten har hele tiden hevdet at han ville hjem når han kunne. Mor gikk til advokat, og ting så lyst ut men uansett så mente bvt at det var en fare for at hun kunne bli syk igjen,  men hun var erklært frisk i siste 5 årene og det er heller ikke noen stor fare for at sykdommen skal komme tilbake, eller utvikle seg til annen type kreft. De endte derfor  fylkesnemnda hvor bvt tapte ( utrolig nok) og gutten fikk lov å flytte hjem.  Han sto ferdig pakket  minutter etter at han fikk svar fra advokaten at han skule få flytte til mor . Trivdes han ikke i FF. hjem. Jo absolutt men han ville hjem. Hvorfor er han som han er i dag? Er det en uvilje? Føler han at han ikke ville bo hos mor likevel, men at lojaliteten er for sterk? Jeg vet ikke. Mor er ressurs sterk, har en god og sikker jobb, tjener sin lønn, er der når han står opp, ordner mat til han, inviterer mer enn gjerne klasse kamerater hjem og i helgen som var hadde de grillfest for guttens klasse.  Så hva skjer? Jeg fikk en tlf fra henne i går kveld om at gutten ville prate med meg, og det som det handler om, fordi han nå gjør litt ungdomsopprør, han har det bra hos mor men de reiser ikke vekk alle ferier, men de skal på cruise i juletider. Så det handler ikke om at han ikke får turer, han vet at mor har økonomi ti å reise vekk med han. Det som er , handler om at han i mors hjem må hjelpe til, som å rydde oppvasken, legge klærne i skuffer, hyller. Han må ta med søpla ut, og han må dekke på, Så det har gått fra å ha folk som gjør jobben til å måtte gjøre dette selv. 

Men jeg må si meg enig i Hundeeier, det er rart det der med den innstillingen folk har her inne, nemlig at har man barn i fosterhjem  , ja da har man omsorgsvikt inni bildet med en gang.... det finnes mange grunner glem ikke det.

Takk for svarene deres og deres meninger .

[AnonymBruker]

Dersom vimser bort fra at han har opplevd en overgang som fortsatt krever tilpasning, så er han tenåring og de påpeker gjerne alt mulig rart ved foreldre og familiens livsstil. 

Hos oss har vi en tenåring som før sommeren syntes at vi er noen håpløse mennesker og sa at det aller meste var mye bedre hos far, så dro han til sin far i fire uker, kom hjem og er nå svært fornøyd med oss og misfornøyd med far og stemors familiestil, fordi han har vært der lenge nok til å begynne å irritere seg. 

Anonymkode: a40e1...b5b

[AnonymBruker]

Han er 14 år. Hva er problemet hennes egentlig? Selvsagt klager han. Selvsagt er han spydig. Selvsagt liker han ikke å hjelpe til. 

Anonymkode: b2775...1db

[AnonymBruker]

På 4.9.2019 den 0.24, AnonymBruker skrev:

Venninnen din er veldig heldig som har fått sønnen sin hjem igjen. Mitt barn har bodd 11 år i fosterhjem, men han vil ikke flytte hjem til meg😐 da jeg spør han får jeg ikke noe skikkelig svar hvorfor han ikke vil. Fosterforeldrene har veldig god råd, hus i syd-europa og reiser også verden rundt... også er det vel det at han i de 11årene har blitt vant til å bo der og ser på barna til fosterforeldrene som søsknene sine. 

Anonymkode: 7f587...36b

Og får kjærlighet fra fosterforeldrene sine. Du er mammaen hans, men det er jammen meg fostermor også. 

Anonymkode: d0bfb...9c6