Hvor vanskelig er veterinær i utlandet iforhold til Norge?

[AnonymBruker]

Hvor vanskelig er veterinærmedisin i utlandet iforhold til Norge? Tenker Budapest i Ungarn. Jeg har søkt en del på nettet og lest en del forum, og der står det at studenter i Øst Europa (også medisin da) ofte ringte hjem gråtkvalte, at de ble utkjørte og at kanskje halvparten strøk/droppet ut...

Jeg har ikke gode nok karakterer for å komme inn i Norge, og har egentlig veldig lyst å komme igang med å studere neste høst. Men blir veldig redd av å lese disse tingene... 

Anonymkode: ff188...340

[AnonymBruker]

Tja, jeg kan skrive under på at det er vanlig å ringe hjem gråtkvalt, at det er vanlig å være/bli utkjørt, og at ca halvparten dropper ut. 

Det er klart at noen har det vanskelig og til slutt droppet ut pga dårlig grunnlag fra videregående, men det gjelder absolutt ikke majoriteten. Etter det første året har grunnlaget fra videregående lite å si, for det du evt mangler av realfag og kunnskap fra videregående må tas igjen det første (evt andre) året (ellers kommer du ikke videre). 

Nå er det vanskelig å virkelig kunne sammenligne studiesteder uten å ha gått på begge selv, og det har de færreste. Inkludert meg selv. Men jeg har klassekamerater som kom inn i Norge og Sverige etter 2-3 år, og de sa det var mye enklere i Norge/Sverige. Men mer enn det kan jeg egentlig ikke si... I en annen tråd var det en som skrev at pensum var det samme uansett hvor man gikk, og det er jeg ikke enig i. Spesielt de første årene varierer det mellom studiesteder hvilke fag de har, og gjennom hele studiet varierer nok detaljnivået man må kunne ting på. Budapest scorer høyt på krav til detaljer, og eksamenssystemet er lagt opp slik at det ikke skal så mye til for å stryke. 

Dette er hverken ment å skremme deg, eller å snakke ned NMBU Veterinærhøgskolen. Alle studiesteder har sine styrker og svakheter, og du vil nok bli en flink veterinær begge steder, så lenge du legger ned jobben som kreves. Regner med du er samme person som har laget flere tråder her inne om dette? Jeg skjønner valget er vanskelig, men begge veiene er mulige og vil føre deg til målet - så lenge du ikke gir opp. 

Anonymkode: 7cf3b...aba

[AnonymBruker]

Jeg var nok ikke tydelig nok i forrige post - med høyt detaljnivå mente jeg at detaljnivået i Budapest er unødvendig høyt, og at dette gjør studiet tøffere enn det kanskje hadde trengt å være. Det var altså ikke ment som at «NMBU er dårlig», for det er ikke tilfellet. Det er snakk om ulike akademiske tradisjoner, og i og for seg også ulike samfunn mtp historie, hierarki etc. 

 

Anonymkode: 7cf3b...aba

[AnonymBruker]

Grunnen til at mange gråter på telefonene og dropper ut kommer av to ting. Det ener er at de som mangler helt grunnlag for å søke seg på utdanningen i Norge stikker ofte til utlandet der inntakskravene er lavere. Men da mangler de også kunnskapen som trengs, f.eks i realfag for å gjennomføre studiet. Det er jo en grunn til at det er krav om denne kunnskapen før det søkes i Norge, så da må den læres samtidig som alt det andre, noe som fort blir i overkant. En del er også dårlig i engelsk eller har ikke lært seg skikkelige studievaner på vgs, og sliter dermed når pensum blir stort og det er ditt eget ansvar å komme gjennom. Det andre er at utdanningssystemet i øst-europa er helt ulikt det man er vant med hjemme. Det er strengere krav, mer autoritært, mindre rom for individuell tilpassning, mindre pedagogisk - du blir faktisk kjeftet på om du sier/gjør noe feil, og har en oppbygning som er uvant for de som er blitt dullet gjennom det norske skolesystemet. Kombinasjonene av manglende forforståelse og et annet skolesystem blir for mye for mange. De jeg kjenner som kom seg best gjennom utenlandske studier ala vetrinær og medisin, er de som hadde forkunnskapen, men manglet latterlig lite for å komme inn i Norge. De med 4 i snitt som tror de skal suse gjennom, sliter og dropper ut. 

Anonymkode: fad2f...e06

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at mange gråter på telefonene og dropper ut kommer av to ting. Det ener er at de som mangler helt grunnlag for å søke seg på utdanningen i Norge stikker ofte til utlandet der inntakskravene er lavere. Men da mangler de også kunnskapen som trengs, f.eks i realfag for å gjennomføre studiet. Det er jo en grunn til at det er krav om denne kunnskapen før det søkes i Norge, så da må den læres samtidig som alt det andre, noe som fort blir i overkant. En del er også dårlig i engelsk eller har ikke lært seg skikkelige studievaner på vgs, og sliter dermed når pensum blir stort og det er ditt eget ansvar å komme gjennom. Det andre er at utdanningssystemet i øst-europa er helt ulikt det man er vant med hjemme. Det er strengere krav, mer autoritært, mindre rom for individuell tilpassning, mindre pedagogisk - du blir faktisk kjeftet på om du sier/gjør noe feil, og har en oppbygning som er uvant for de som er blitt dullet gjennom det norske skolesystemet. Kombinasjonene av manglende forforståelse og et annet skolesystem blir for mye for mange. De jeg kjenner som kom seg best gjennom utenlandske studier ala vetrinær og medisin, er de som hadde forkunnskapen, men manglet latterlig lite for å komme inn i Norge. De med 4 i snitt som tror de skal suse gjennom, sliter og dropper ut. 

Anonymkode: fad2f...e06

Manglende realfag er som sagt først og fremst et problem det første året (men da er det til gjengjeld et stort problem). Etter det har det ikke så stor betydning - da har man enten strøket ut, eller så har man lært det som kreves. Etter førsteåret (delvis andreåret) er det ikke lenger noe som helst overlapp med fag fra videregående. Som jeg skrev i en annen tråd har nok også rett og slett ungarske elever høyere nivå på realfagene på videregående enn det vi har i Norge, i alle fall i kjemi og biologi. Det fører til ytterligere problemer, siden gapet blir enda større. 

Ellers er jeg enig i det du skriver. De som slet mest, var de som ikke klarte å tilpasse seg et helt nytt skolesystem. Det nytter ikke å gråte og opponere mot at ting er annerledes enn hjemme. Sånn er det - deal with it. Det er DU som må tilpasse deg. 

Kjenner flere med fire i snitt som kom seg gjennom og som har blitt utmerkede veterinærer, men det var tøft de første par årene. Etter det stilte vi mer likt. Det kommer nok også an på hvorfor man ikke har toppkarakterer. Hvis karakterene ikke var så gode pga dårlig motivasjon og slike ting, mens det ikke skorter på evnene, da går det. Men om man fikk fire i snitt (eller dårligere...) og virkelig ga alt på videregående, da sliter man... for kravene skrus opp veldig mange hakk i forhold til videregående, og de nøler ikke et sekund med å stryke deg ut. 

Anonymkode: 7cf3b...aba