Vennskap og økonomi

[AnonymBruker]

Hvordan forholder dere dere til at venner har forskjellig økonomi? Tar dere hensyn til at den med dårligst økonomi skal kunne bli med på alt? Eller legger dere planer som vil automatisk ekskludere noen? 

Det er ikke snakk om luksuriøse ting, men bare slikt som gå ut å spise på noe mer enn pizza og kunne reise på en weekendtur sammen. Men siden et par stykker er uføre, så har de litt mindre å rutte med enn oss som jobber. 

Når dere stater å planlegge noe, så inkluderer dere vel alle i det fra start, og så får folk bare takke nei? Det er jo sjeldent alle har mulighet til å bli med på alt, men ved noen ting vil det jo være de samme to som blir utenfor... 

Og det er ikke snakk om å bare finne på dyre ting. Men noen få ganger i året. 

 

Anonymkode: dba90...478

[AnonymBruker]

Våre aller beste venner gjennom mange år har etter hvert fått mye bedre økonomi enn oss.  Da de giftet seg var vi selvskrevne forlovere.  Problemet var bare at de giftet seg luksuriøst i utlandet. Vi hadde ikke råd til å bli med, rett og slett.  Så ble det deres nye venner, distriktets aller rikeste, som ble forlovere.  Ja visst, ble jeg lei meg. 

Vi blir fortsatt invitert på alt som skjer.  Men vi har ikke råd til sykkelferie i Provence om våren, seilferie i Middelhavet i juni og skiferie i Østerrike.   

Vi stikker innom hverandre fortsatt.  Når vi ikke lenger deler opplever, begrenses det vi deler sammen.  Det er utrolig trist å se at det fine vennskapet vi hadde gjennom mer enn 20 år, forsvinner. 

Anonymkode: 92963...2ac

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som helt siden jeg har kjent henne har hatt mye mindre penger enn meg. Enda jeg aldri i løpet av voksenlivet har hatt god råd.  Nå har vi kjent hverandre i over 20 år, og jeg begynner å bli litt lei av at hun ikke har penger,  eller lager et nummer av hvor mye mindre hun har. (Hun vet ikke nøyaktig hva jeg tjener). 

Så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre selv. Det første er vel å slutte med å si at jeg kan kjøpe hvis vi er ute på kaffe eller kino. Det neste blir vel at jeg toner ned hjemme-serveringen, evt presenterer henne for kvitteringen som skal deles i to. 

Når det gjelder din problemstilling, så skjønner jeg godt at du blir trist.  Men har du prøvd å si fra til dem? 

 

 

Anonymkode: 1e379...b76

[Gjest O.G.]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Våre aller beste venner gjennom mange år har etter hvert fått mye bedre økonomi enn oss.  Da de giftet seg var vi selvskrevne forlovere.  Problemet var bare at de giftet seg luksuriøst i utlandet. Vi hadde ikke råd til å bli med, rett og slett.  Så ble det deres nye venner, distriktets aller rikeste, som ble forlovere.  Ja visst, ble jeg lei meg. 

Vi blir fortsatt invitert på alt som skjer.  Men vi har ikke råd til sykkelferie i Provence om våren, seilferie i Middelhavet i juni og skiferie i Østerrike.   

Vi stikker innom hverandre fortsatt.  Når vi ikke lenger deler opplever, begrenses det vi deler sammen.  Det er utrolig trist å se at det fine vennskapet vi hadde gjennom mer enn 20 år, forsvinner. 

Anonymkode: 92963...2ac

Hjelpes, når man er så himla rik at de absolutt må gifte seg luksuriøst i utlandet så spanderer man da turen på forloverne, helt sprengt at de ikke gorde det....

Endret 3. september 2019 av O.G.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, O.G. skrev:

Hjelpes, når man er så himla rik at de absolutt må gifte seg luksuriøst i utlandet så spanderer man da turen på forloverne, helt sprengt at de ikke gorde det....

Det er jeg faktisk enig i.

 

Anonymkode: 3e0d4...4f2

[Kontorotta]

Jeg tenker at man gjør litt av begge deler. At man av og til velger aktiviteter for de med dårligst råd og andre ganger velger aktiviteter som kanskje utelukker dem. Man kan ikke gå på tå hele tiden. Og om du sier, det er ikke alltid det passer for alle. Man kan da velge å være misunnelig på de andre, eller man kan unne em turen.

Det går også an å planlegge en utenlandstur i god tid i forveien, slik at flere kanskje få mulighet til å spare seg opp til denne turen.

 

[Gjest O.G.]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg faktisk enig i.

 

Anonymkode: 3e0d4...4f2

Når jeg leste den siterte posten så var min første tanke at det der var en situasjon hvor pengene åpenbarte at det var snakk om folk som ikke var gode på bunnen.

[regine]

Selvsagt er det greit å også gjøre ting som koster litt mer, selv om alle ikke har like god økonomi! Jeg har vært den som ikke hadde råd, og jeg gikk da ikke rundt å misunte at de andre kunne dra på turer/gjøre ting jeg ikke kunne være med på. Vi gjorde jo jo også ting sammen, som jeg hadde råd til, så at det innimellom skjedde ting som jeg ikke kunne, skulle da bare mangle. 

Jeg mener absolutt at man skal ta hensyn, samtidig så må man også kunne gjøre litt forskjellige ting. Uten at det gjør at man er "fæl og ikke inkluderer". 

[Gjest O.G.]

1 time siden, regine skrev:

Selvsagt er det greit å også gjøre ting som koster litt mer, selv om alle ikke har like god økonomi! Jeg har vært den som ikke hadde råd, og jeg gikk da ikke rundt å misunte at de andre kunne dra på turer/gjøre ting jeg ikke kunne være med på. Vi gjorde jo jo også ting sammen, som jeg hadde råd til, så at det innimellom skjedde ting som jeg ikke kunne, skulle da bare mangle. 

Jeg mener absolutt at man skal ta hensyn, samtidig så må man også kunne gjøre litt forskjellige ting. Uten at det gjør at man er "fæl og ikke inkluderer". 

Enig.

[AnonymBruker]

3 timer siden, O.G. skrev:

Hjelpes, når man er så himla rik at de absolutt må gifte seg luksuriøst i utlandet så spanderer man da turen på forloverne, helt sprengt at de ikke gorde det....

Hvorfor skal man det?

Anonymkode: 28acc...67d

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er ufør, og forståelig mindre å rutte med enn meg. Hun er heldigvis litt tøff av seg og sier klart i fra om hun ikke har mulighet til å delta på noe pga økonomi. Jeg pleier innimellom å gi henne et gavekort på noe vi er veldig glad i å gjøre sammen slik at vi kan gjøre det litt oftere, og det synes hun er greit:) Det får hun til bursdag eller jul. Så sier hun i fra eller jeg vet vi har brukt en del penger så foreslår jeg gjerne ting som ikke koster noe eller koster mindre, som å lage middag hjemme hos en av oss og finne noe på netflix, brettspill, tur i marka, ja. Noe annet enn kino, kafe osv. Selskapet hennes er viktigere for meg enn hva vi gjør.

Anonymkode: 1f4ce...107

[AnonymBruker]

Jeg har et par bekjente som en gang var mine venner. Etter at de kom litt høyt på strå så har de kommet med løse antydninger om champagneturer til Champagnedistriktet med overnattinger på luksuriøse gods og mye champagne av fine årganger.

Selv byttet jeg jobb for noen år siden, og tjener ikke like mye som jeg en gang gjorde (men, jeg har jobb og egen bolig, hodet over vannet og har det helt greit). 

Så langt har jeg svart ja og ha og det hadde vært skikkelig trivelig, men hør med resten av Champagneklubben (som er folk innen finans og forsikring) om de er interessert i å ha med folk som har en kommunal jobb.

- har ikke hørt noe mer ennå, og jeg synes det er litt festlig faktisk  

Anonymkode: cbd43...4f1

[Gjest O.G.]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skal man det?

Anonymkode: 28acc...67d

Fordi man vil ha sine forlovere der og de hadde invitert til kostbart opplegg.

Endret 3. september 2019 av O.G.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan forholder dere dere til at venner har forskjellig økonomi? Tar dere hensyn til at den med dårligst økonomi skal kunne bli med på alt? Eller legger dere planer som vil automatisk ekskludere noen? 

Det er ikke snakk om luksuriøse ting, men bare slikt som gå ut å spise på noe mer enn pizza og kunne reise på en weekendtur sammen. Men siden et par stykker er uføre, så har de litt mindre å rutte med enn oss som jobber. 

Når dere stater å planlegge noe, så inkluderer dere vel alle i det fra start, og så får folk bare takke nei? Det er jo sjeldent alle har mulighet til å bli med på alt, men ved noen ting vil det jo være de samme to som blir utenfor... 

Og det er ikke snakk om å bare finne på dyre ting. Men noen få ganger i året. 

 

Anonymkode: dba90...478

Vi/jeg har mye penger , tjener noen millioner i året. Når vi planlegger turer med venninner så legger vi lista for at alle skal kunne bli med , så det er ikke jeg som tjener mest og heller ikke berta som tjener minst som skal avgjøre. Vi har en reisekasse som vi betaler inn til i året, denne bruker vi av og så deler vi det som gjenstår likt. Velger sjeldent dyre turer når vi drar sammen, nettopp fordi noen sliter mer enn andre. Og skulle en føle at dette året makter jeg det ikke økonomisk så spleiser vi andre uten at det gjør oss noe. Vi har en fast langweekend i året og ønsker at de samme skal kunne delta. Uavhengig av økonomi. Skal vi ut og spise blir vi enige, og det gjør virkelig ikke meg noe å betale for en venninne som har det dårligere enn meg. Likskjorta har uansett ikke lommer. Jeg spanderer gjerne . Vi gjør aldri noen sak ut av det. Til syvende og sist er det kun penger, og for meg betyr vennskap såpass at vi ønsker at alle de faste skal bli unkludert

Anonymkode: 8768a...84a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som helt siden jeg har kjent henne har hatt mye mindre penger enn meg. Enda jeg aldri i løpet av voksenlivet har hatt god råd.  Nå har vi kjent hverandre i over 20 år, og jeg begynner å bli litt lei av at hun ikke har penger,  eller lager et nummer av hvor mye mindre hun har. (Hun vet ikke nøyaktig hva jeg tjener). 

Så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre selv. Det første er vel å slutte med å si at jeg kan kjøpe hvis vi er ute på kaffe eller kino. Det neste blir vel at jeg toner ned hjemme-serveringen, evt presenterer henne for kvitteringen som skal deles i to. 

Når det gjelder din problemstilling, så skjønner jeg godt at du blir trist.  Men har du prøvd å si fra til dem? 

 

 

Anonymkode: 1e379...b76

I din situasjon så hadde vennskapet betydd såpass mye for meg at jeg gladelig hadde spandert den kinoen eller den kaffekoppen. Om det ikke er ting hun forventer så hadde jeg gledelig gjort det om hun var en viktig person i livet mitt. Dette prøver jeg videreføre til mine bartn som er 16 og 18. Vi har råd, men det er ikke alle som er like bra stilt, og da er det bedre at alle skal bli inkludert og så får en heller spandere en ekstra gang. 

Anonymkode: 8768a...84a

[AnonymBruker]

8 timer siden, O.G. skrev:

Hjelpes, når man er så himla rik at de absolutt må gifte seg luksuriøst i utlandet så spanderer man da turen på forloverne, helt sprengt at de ikke gorde det....

Jeg er så enig! Vi gjorde det med våre venner som ikke hadde rå til å komme i vårt bryllup. Fly og overnatting sørget vi for. 

 

Anonymkode: d032e...e81

[AnonymBruker]

Jeg funderer mye på det samme som deg ts, og det er slett ikke alltid enkelt. I min vennegjeng har alle helt vanlig økonomi og vanlige jobber (type lærer, sykepleier, håndtverker), men så er det en som er på minstesats ufør. Vi er flere som er glad i å spise ute, drikke god øl/vin, reise, dra på konserter o.l., men noen ganger kan det være vanskelig å invitere alle pga han med dårlig råd. Jeg liker ikke å eksludere folk og går ofte bredt ut, men så blir det gjerne sånn at jeg vet han ikke har råd til å være med, og da er det vanskelig.  Skal jeg invitere på noe jeg vet han ikke kan bli med på, eller ekskludere bare en? Det føles feil begge deler, og det er av flere grunner helt uaktuelt å spandere. Så her blir det ofte til at jeg enten dropper det, eller bare spør 1 eller 2 selv om jeg vet flere kan ha lyst å være med. Vanskelig å ta hensyn til alle.

En gang skrev noe ala " jeg har lyst å teste den nye restauranten XX på fredag, noen som vil være med?", flere takket ja, den uføre ville heller at vi skulle gå på en billig lokal pizzasjappe, og der endte vi tilslutt opp etter litt diskusjon fordi han ikke hadde råd til å være med på XX. Så jeg har litt samme dilemma som deg, og jeg er ikke sikker på om det er noe rett og galt eller. Egentlig tenker jeg at folk får invitere som de vil, og så får de som ikke har råd takke nei, men vet at det er enklere sagt en gjort. 

Anonymkode: 2c29b...65a