Hjelp, han vil ikke skilles!

[aline]

joda melk, jeg har lest linkene.

[Gjest Melk]

joda melk' date=' jeg har lest linkene.[/quote']

Da burde du vite svaret. Det ligger helt åpent i dagen.

[aline]

jada.

[Flowery]

Erna Solbergs svar til stortinget mht familiegjenforening, og hvorvidt det er nødvenig med skilsmisse i hjemlandet for å kunne søke om ny familiegjenforening med ny mann:

http://www.stortinget.no/otid/2003/o040610-05.html

Jeg tror du må lese linkene dine selv. Vi snakker om at kvinnen må få dokumenter fra hjemlandet sitt. Her er utdrag fra linken til Erna Solberg: "Hovedutfordringen for kvinner som trenger å få skilsmisse, er at skilsmissen må være registrert lokalt på kontorer i hjemlandet deres. Det er ikke den religiøse biten som er hovedproblemet. Den er et problem de tar med seg, men selv en kvinne som har fått rettslig fungerende norsk skilsmisse, må også få registrert sin skilsmisse i hjemlandet for å være sikker, f.eks i de land hvor man praktiserer sharialovgivning, som innebærer bl.a å bli anklaget for hor. Det er en av grunnene til at vi som et viktig tiltak foreslo å jobbe for at det skulle bli lettere å få til denne registreringen".

[Gjest Darcy]

Jeg kjenner en norsk mann som giftet seg med en Thailandsk dame, de giftet seg i Thailand.

Såvidt jeg kan huske sa han at om han og fruen skiller seg her i Norge, så er det kun gyldig i Norge, men for at dette skal være gyldig i Thailand må de skille seg i Thailand.

Ifølge han er det bare å gå på kontoret de giftet seg på og underskrive papirer, så vips er de skilt på 5 minutter.

Det vil vel da altså si at om han skiller seg fra sin thailandske fru i Norge, kan han gifte seg på nytt her i Norge, men om han finner seg en ny thaidame kan han ikke gifte seg med henne i Thailand før han har skilt seg fra den forrige, i Thailand.

[Gjest Sulten]

Du tar fremdeles feil' date=' Melk. [/quote']

Nei, det gjør Melk ikke. Tvert i mot har Melk helt rett.

Helt enig i at man må ha papirer for å kunne gifte seg i Norge. MEN: det vil være nok om man da fremlegger papirer fra norske myndigheter om at man i henhold til norsk lov har skilt seg fra ekteskapet man inngikk i utlandet.

Ja, og det er vi vel alle enige om at kan skje. Men det forhindrer ikke at man fortsatt er lovlig skilt i Norge og kan gifte seg igjen her, uavhengig av hva de måtte mene om det i for eksempel Irak.

Nei, Melk gjør ikke det. Poenget er nettopp at Norge selv kan bestemme hva som skal til for å oppløse ekteskap her i landet. Og der ligger vi på følgende prinsipp: Når et ekteskap anses gyldig i Norge, og dermed partene godtas som gift av staten, så har BÅDE MANN OG KVINNE LIK RETT TIL Å KREVE SKILSMISSE UAVHENGIG AV DEN ANDRE MÅTTE MENE!

Se for øvrig her fra Kommunal og regionaldepartementets høringsbrev om vilkår for familiegjenforening – forslag til endringer i Utlendingsforskriften:

Hele brevet finner dere her:

http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/hoering/p...024/dok-bn.html

[Gjest Sulten]

Jeg kjenner en norsk mann som giftet seg med en Thailandsk dame, de giftet seg i Thailand.

Såvidt jeg kan huske sa han at om han og fruen skiller seg her i Norge, så er det kun gyldig i Norge, men for at dette skal være gyldig i Thailand må de skille seg i Thailand.

Ifølge han er det bare å gå på kontoret de giftet seg på og underskrive papirer, så vips er de skilt på 5 minutter.

Det vil vel da altså si at om han skiller seg fra sin thailandske fru i Norge, kan han gifte seg på nytt her i Norge, men om han finner seg en ny thaidame kan han ikke gifte seg med henne i Thailand før han har skilt seg fra den forrige, i Thailand.

Det er helt riktig. Du har skjønt det ! Enig med deg.

[Flowery]

Og de dokumentene fra norske myndigheter får du ikke før du har vist dokumentene fra det landet det gjelder.

[aline]

norge skriver ikke ut papirer på at folk fra andre land er ugift kun ved at personen selv påstår å være ugift, om du tror det.

de trenger bekreftelse fra hjemlandet eller hjemlandet ambassade for å skrive bekreftelse på at mennesket er ugift fra før.

[Gjest Moonshadow]

Men denne damen det er snakk om er vel Norsk?! Så da kan trenger hun jo kun papirer fra Norge så vidt jeg har forstått..

[Gjest Cerise]

hm,nysgjerrig på "fasiten" her jeg nå altså...

[Gjest Melk ii]

NETTOPP!!!

[Flowery]

Hvis du leser på papirene som man får fra Tinghuset, står det øverst: Rettledning for parter om prøving av vilkår av partnerskap mm.. Under dokumentasjon punkt D finner du hva jeg har sagt. Begge parter må bevise at de ikke er gift fra før. Også den utenlandske må bevis at h*an ikke er gift i hjemlandet.

Rettledning for parter om prøving av vilkår for registrering av partnerskap m.m.

1. Prøving av vilkårene

Før partnerskap kan inngås, skal det skje en prøving av om

vilkårene for å inngå partnerskap er oppfylt. Vilkårene er

fastsatt i partnerskapsloven § 2 og i forskrift til loven.

Prøvingen skal foretas av folkeregisteret i den kommune hvor

en av partene er registrert som bosatt. Minst en av partene

må ha bopel i riket og minst en av dem må være norsk

statsborger. Hvis begge partene er utenlandske statsborgere,

så må minst en av partene ha hatt bopel her i riket de siste to

år før registreringen. Statsborgerskap i Danmark, Island eller

Sverige likestilles med norsk statsborgerskap.

2. Dokumentasjon

Til bruk for prøvingen skal partene legge fram følgende

opplysninger og dokumenter:

A) Egenerklæring 1 fra begge partene (forsiden av dette

skjemaet, Q-0268).

B) Opplysninger om navn og alder: Er partene bosatt i Norge

kontrollerer folkeregisteret selv at opplysningene om navn

og alder som partene har gitt i egenerklæringen, er rette. I

andre tilfeller må som regel «annet tilfredsstillende bevis

for navn og alder» fremlegges, for eksempel pass,

bankkort eller norsk eller utenlandsk fødselsattest.

C) Erklæring fra et vitne for hver av partene, på skjema

Q-0269 (Vitneerklæring). Forloverne må være fylt 18 år.

D) Tidligere partnerskap eller ekteskap: Dersom noen av

partene tidligere har vært registrert som partner eller gift,

må det legges fram bevis for at dette partnerskapet/

ekteskapet er opphørt ved død, skilsmisse eller

oppløsning (§ 24). Dette gjelder ikke hvis skilsmissen eller

dødsfallet er registrert i folkeregisteret. Utenlandsk

skilsmissebevilling eller dom må først godkjennes av

fylkesmannen. Godkjenning er som regel ikke nødvendig

av bevilling, eller dom fra et annet nordisk land.E) Opplysninger om skifte: Den som tidligere har vært

registrert som partner eller gift og ved partnerskapets/

ekteskapets opphør levde i formuesfellesskap, må ha

erklæring fra tidligere partner/ektefelle, arvingene eller

skifteretten, om at skifte er foretatt eller påbegynt.

Erklæring om skifte fra tidligere partner/ektefelle eller

arvingene kan gjøres på eget skjema, Q-0160. Slik

erklæring er ikke påkrevet dersom det på annen måte

legitimeres at skifte er foretatt eller påbegynt. Er det gått

mer enn 2 år siden partnerskapet/ekteskapet ble oppløst

og dette opphørte på annen måte enn ved død, er det

tilstrekkelig at vedkommende opplyser at det er skiftet med

den tidligere partner/ektefelle.

F) Sivilstandsattest eller liknende dokumentasjon for

utenlandsk statsborger: For utenlandsk statsborger som

ikke er fast bosatt her i landet, skal det vanligvis foreligge

attest fra offentlig myndighet i vedkommendes hjemland

som viser sivil status.

G) Tilknytning til Norge: Dersom begge parter er utenlandske

statsborgere, må en av dem legge fram dokumentasjon

som viser at vedkommende har hatt bopel i Norge i de

siste to årene før registreringen. Det anses å oppfylle

kravet til tilknytning dersom vedkommende kan

dokumentere at han eller hun de siste to årene før

registreringen har hatt oppholdstillatelse som kan danne

grunnlag for bosettingstillatelse.

H) Lovlig opphold: En utenlandsk statsborger som skal inngå

partnerskap i Norge, må legge fram dokumentasjon som

viser at hun eller han har lovlig opphold i riket. Alle

utlendinger som har gyldig arbeidstillatelse, oppholdstillatelse

eller bosettingstillatelse, har lovlig opphold i

Norge. I tillegg Þnnes det andre lovlige oppholdsgrunnlag.

I) Frivillighet: Etter partnerskapsloven § 3 andre ledd gjelder

bestemmelser i norsk lovgivning som omhandler ekteskap og

ektefeller tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte

partnere. Et partnerskap som ikke er inngått frivillig, kan

kjennes ugyldig (ekteskapsloven § 16). Det å tvinge noen til å

inngå partnerskap kan straffes med fengsel i inntil 6 år

(straffeloven § 222). Det følger videre av ekteskapsloven at

hver av partene har lik rett til skilsmisse.

3. Prøvingsattest

Når prøvingsinstansen (se pkt. 1) Þnner at partene oppfyller

partnerskapsvilkårene, skal partene få en attest som viser at

det ikke er noe til hinder for at partnerskap blir inngått.

Prøvingsattesten sendes som regel til en av partenes

bostedsadresse, eller kan leveres ut personlig mot fremvisning

av legitimasjon.

Attesten er gyldig i Þre måneder etter utstedelsen. Er attesten

eldre enn Þre måneder, skal ny prøving Þnne sted.

4. Attest for inngått registrert partnerskap

Folkeregisteret vil utstede attest for inngått registrert

partnerskap når de har mottatt melding om registreringen.

Partene kan få en midlertidig attest av notarius publicus.

5. Navn

Dersom partene ønsker å endre navn i forbindelse med

registreringen, må skjemaet «Melding om endring av navn»

(GA-7700) sendes folkeregisteret. Skjemaet kan en få hos

prøvingsmyndigheten eller notarius publicus eller det kan

lastes ned fra skatteetatens internettsider

www.skatteetaten.no. Partene kan levere/sende inn skjemaet

sammen med egenerklæringene mv. Partene får da utstedt

attest for inngått registrert partnerskap påført nytt navn etter

registreringen.

Norske borgere bosatt i utlandet må som hovedregel søke

myndighetene i bostedslandet om endring av navn.

6. Informasjon

Mer informasjon om inngåelse av partnerskap Þnnes på

www.odin.dep.no/bfd/

1 Ekteskapsloven § 3 lyder: «Ekteskap kan ikke inngås mellom

slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.

I forhold til adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den

opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt. Er

adoptivbarnet blitt adoptert på ny, kan fylkesmannen likevel

samtykke i ekteskap mellom adoptivbarnet og en av de

opprinnelige adoptivforeldrene eller dennes slektning.»

[Gjest *Fiona*]

(ikke spør hvorfor jeg fortsatt leser her, jeg er vel bare interessert i jus, og her kommer et lite sidespor. Herved advart.)

Det står "DERSOM den ene parten har vært gift før bla bla bla".

Kan man da teknisk sett unngå hele problemstillingen ved å gi faen i å oppgi at man har vært gift før? Intet ekteskap, ingen skilsmissedom, et voilá?

Eller bruker myndigheter i hvert eneste land ressurser på å sjekke folks "rulleblad" i hvert enkelt hjemland i TILFELLE de skulle ha vært gift der tidligere og ikke sier det...?

Og, ikke å forglemme, det er forskjell på hva folk synes og hva loven sier - altså; et LAND kan vel JURIDISK mene ihht loven at et ekteskap ikke er oppløst, mens personen det gjelder kan dra til et annet land, skille seg, gifte seg igjen - UTEN å bli bigamist i det nye landet av den grunn?

Jeg mener, er ikke det noe av problemet som regel da, at ulike land har ulike lover? Og at de internt i landet praktiserer sin egen greie?

Tilgi den totale mangelen på juridisk terminologi; det tar for lang tid, men jeg håper dere skjønner hva jeg mener.

Venninnen min er gift i England. Hun vil skilles. Er hun i Norge må hun ha ett års separasjon uansett, hvis hun fyller ut apirer og drar til England med dem er hun en fri kvinne på seks uker - uavhengig av hva Norges lover måtte mene om den saken. (hun har nettopp undersøkt dette.)

Bare ett eksempel.

Betyr det da at hun JURIDISK likevel ikke er skilt i Norge før det er gått et år, selv om hun er skilt i England...? Giftermålet fant sted i England, btw.

Og hvis man er gift i Norge, kan man dra til England og skille seg på seks uker?

Bare reflekterer rundt det faktum at man rent juridisk kan være noe helt annet enn det man handler ut fra. Uten at jeg vet om det gjelder her; skulle også gjerne hatt svaret på det

[aline]

Det står "DERSOM den ene parten har vært gift før bla bla bla".

Kan man da teknisk sett unngå hele problemstillingen ved å gi faen i å oppgi at man har vært gift før? Intet ekteskap, ingen skilsmissedom, et voilá?

Eller bruker myndigheter i hvert eneste land ressurser på å sjekke folks "rulleblad" i hvert enkelt hjemland i TILFELLE de skulle ha vært gift der tidligere og ikke sier det...?

nei, dersom man ikke er norsk statsborger så må man vise til ett "ungkarsbevis" godkjent av departementet i det landet man kommer fra før man kan gifte seg i norge.

departementet i hjemlandet må altså bekrefte at du ikke har vært eller er gift i det landet, ellers får du ikke gifte deg i norge.

den england-versonen er interessant.

som i din vennindes sted, dersom hun skiller seg i england og da i følge england er skilt etter seks uker og dette ikke følger norske regler om skilsmisse, vil man da OGSÅ måtte søke skilsmisse i norge?

slik at skilsmissen er godtatt i norge etter norske regler?

eller holder det med godkjenning fra england om at skilsmissen er vedtatt der?

[Gjest Milk ii]

Flowery:

Jeg skjønner ikke hvorfor du legger inn det der, for det gjelder jo norsk lov, og den er alle enige om at gjelder i Norge.

*Fiona* Fiffig sak. Er man gift i England og skilt i England, så antar jeg at man er skilt i Norge også, uten å være alt for bastant. Men jeg tror ikke du og jeg kan reise over med ektefellen vår fra Norge og skille oss for å gjøre det kortere.

Aline: hvorvidt man må søke i Norge for å få det godkjent, kommer ann på om Norge og UK har bilateral avtale om gjensidig godkjenning, noe som ikke er alt for usannsynlig at de har.

[aline]

så dersom man er gift med en fra ett land som har avtale med norge, så kan man da antagelig velge det landets regler som passer en selv best da?

for antagelig så har jo norge godtatt det andre landets regler før de inngikk avtale.

[Gjest *Fiona*]

Men jeg tror ikke du og jeg kan reise over med ektefellen vår fra Norge og skille oss for å gjøre det kortere.

Det var som faen... fortsatt ingen grunn til å endre på singel-statusen, med andre ord

Bare tenker på i USA, hvor folk faktisk reiser til stater som er kjappe til å innvilge skilsmisse. Men de har jo samme grunnloven i bånn.

Og Norge er riktig nok med i EØS og Schengen, men ikke i EU, så da har vi vel ikke den "fordelen" her, vi må forholde oss til norsk Grunnlov i utgangspunktet, uavhengig av andre lands variasjoner over temaet.

[Flowery]

Flowery:

Jeg skjønner ikke hvorfor du legger inn det der, for det gjelder jo norsk lov, og den er alle enige om at gjelder i Norge.

*Fiona* Fiffig sak. Er man gift i England og skilt i England, så antar jeg at man er skilt i Norge også, uten å være alt for bastant. Men jeg tror ikke du og jeg kan reise over med ektefellen vår fra Norge og skille oss for å gjøre det kortere.

Aline: hvorvidt man må søke i Norge for å få det godkjent, kommer ann på om Norge og UK har bilateral avtale om gjensidig godkjenning, noe som ikke er alt for usannsynlig at de har.

Du påstår at utenlandsk borger ikke trenger å legge frem bevis på at h*n ikke er gift i et annet land. Derfor la jeg inn dette.

[Gjest Milk ii]

Flowery:

Jeg skjønner ikke hvorfor du legger inn det der, for det gjelder jo norsk lov, og den er alle enige om at gjelder i Norge.

*Fiona* Fiffig sak. Er man gift i England og skilt i England, så antar jeg at man er skilt i Norge også, uten å være alt for bastant. Men jeg tror ikke du og jeg kan reise over med ektefellen vår fra Norge og skille oss for å gjøre det kortere.

Aline: hvorvidt man må søke i Norge for å få det godkjent, kommer ann på om Norge og UK har bilateral avtale om gjensidig godkjenning, noe som ikke er alt for usannsynlig at de har.