Hjelp, han vil ikke skilles!

[aline]

Hovedregelen er selvsagt hovedregel, men man kan ikke dremd avslå at unntak finnes, hvilket jeg viste til her.

Det er også; NOK EN GANG, slik at er man gyldig skilt i Norge, så kan man gifte seg igjen i Norge.

selvsagt finnes det unntak, det gjør det alltid.

men i forhold til ekteskap med utenlandske partnere, så virket det ikke akkurat som om DET skjer ofte i norge.

mamma sleit virkelig med å få alle papirene norske departementer krevde av ham fra hans land.

og er man gyldig skilt i norge, så er jeg helt med på at man kan gifte seg på nytt i norge jeg.

men, om man er gift i ett annet land, kan man da skille seg i norge?

siden trådstarter er norsk, så kan det også være forskjell på dette, altså ekteskap der en av partene er norske men har giftet seg i utlandet.

men står det noen sted at man uansett kan skille seg i norge, selv om ikke ekteskapet er inngått i norge?

altså uten at det trengs godkjenning fra landet ekteskapet ble inngått i?

[Gjest Melk]

og er man gyldig skilt i norge, så er jeg helt med på at man kan gifte seg på nytt i norge jeg.

men, om man er gift i ett annet land, kan man da skille seg i norge?

Ja, det kan man.

siden trådstarter er norsk, så kan det også være forskjell på dette, altså ekteskap der en av partene er norske men har giftet seg i utlandet.

men står det noen sted at man uansett kan skille seg i norge, selv om ikke ekteskapet er inngått i norge?

altså uten at det trengs godkjenning fra landet ekteskapet ble inngått i?

Nei, alt står ikke uttrykkelig i loven, da ville vi hatt ganske lange lover her i landet...

At man kan skille seg fremgår av der jeg linket til første gang. Hadde det ikke gått ville det vært nevnt unntak i loven, og det er det ikke. I hht norsk lov, så søker man skilsmisse i Norge om det er her man bor, da det vil være her det er vikitg å få effektuert det. da følger man de vanlige norske reglene.

Det er ikke slik at to forfulgte drapsdømte flyktninger må reise hjem til landet sitt for å skille seg for deretter å returnere til Norge etterpå for å være gyldig skilt. Ei heller er det slik for andre. For de fleste vil det være en smal sak å skille seg også i det andre landet. For de hvor det av en eller annen grunn ikke går, så er man altsåå like fullt skilt i norge.

[Gjest Melk]

http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-005.html

§ 19. Oppløsning av ekteskap.

Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av § 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av §§ 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av § 24.

§ 20. Separasjon.

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.

En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

§ 21. Skilsmisse etter separasjon.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

§ 22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

[aline]

en ting er jo at man ikke må reise hjem å skilles, men at man må få en eller annen form for godkjennelse fra hjemlandet synes jeg høres logisk ut.

siden den ene i dette ekteskapet faktisk ikke er norsk, og ekteskapet ikke er inngått i norge, så ville jeg tro det kunne være annerledes en for ekteskap mellom to norske, gift i norge (som vel er utgangspunktet for den linken du klippet til slik jeg forstod den).

at man ikke engang trenger en aksept fra landet der ekteskapet er inngått synes jeg høres merkelig ut.

[aline]

etter hva jeg kan se, så er også de klippene regnet for norske ekteskap.

står det INGENTING om ekteskap som faktisk ikke "er norske"?

altså hvor en eller begge parter ikke er norske og ekteskapet ikke er inngått i norge.

synes fremdeles det er merkelig om norge skal kunne overkjøre andre land uten en eneste liten godkjenning fra landet ekteskapet er inngått i.

[Gjest Melk]

en ting er jo at man ikke må reise hjem å skilles, men at man må få en eller annen form for godkjennelse fra hjemlandet synes jeg høres logisk ut.

siden den ene i dette ekteskapet faktisk ikke er norsk, og ekteskapet ikke er inngått i norge, så ville jeg tro det kunne være annerledes en for ekteskap mellom to norske, gift i norge (som vel er utgangspunktet for den linken du klippet til slik jeg forstod den).

at man ikke engang trenger en aksept fra landet der ekteskapet er inngått synes jeg høres merkelig ut.

Norge bestemmer selv hva de anser som gyldige ekteskap, og selv hva de anser som gyldige skilsmisser. Verre er det ikke. I Norge slipper man å være tvangsgiftet resten av livet, alle har rett til å skille seg, uansett hvor ekteskapet er inngått.

Linken over omhandler ikke kun gifte i Norge, den omhandler alle som gifter seg i norsk regi, eller har ekteskap fra andre steder som er godkjent av Norge.

Og som loven sier: har man samlivsbrudd i 2 år kan man unasett kreve skilsmisse.

Så til første gjest: du kan kreve skilsmisse, og det har ingenting å si at du bor med en annen i separasjonstiden.

[Gjest Melk]

synes fremdeles det er merkelig om norge skal kunne overkjøre andre land uten en eneste liten godkjenning fra landet ekteskapet er inngått i.

De overkjører ingenting, da de regulerer hva som gjelder i NORGE. I det landet de ble gift i kan det fremdeles hande de fremstår som gift, mne er man da skilt i Norge, så er det dette norske myndigheter tar utgangspunkt i.

hadde det vært slik du beskriver, er det mange muslimske flyktninger som aldri kunne skilt seg etter at de ankom Norge, selv om de bodde her resten av livet. Ser du ikke hvor urimelig dette ville vært?

[Flowery]

Du tar fremdeles feil, Melk.

Det er faktisk slik at man må ha papirer på at man er skilt eller aldri har vært gift tidligere for å kunne gifte seg i Norge. Det holder at man har dokumenter fra det andre landet som sier at man aldri har vært gift/er skilt, men uten noe, kommer man ikke langt. Du kan diskutere til du er blå, men gifte deg får du ikke uten. Har som sagt selv prøvd det fordi det var vanskelig å få papirene fra hans hjemland. Men fikk beskjeden; kom med papirene eller glem å gifte dere! Og jeg snakket med MANGE! Jeg viste til lover og unntak, men det hjelper ikke det når loven sier at uten dokumentasjon, så blir du ikke gift. Uten dokumentasjon, kunne jo hvem som helst ha gått til byfogden da.

Det er nok av eksempler på at folk har trodd at de var skilt fordi de har skilt seg i Norge men hvor de har fått seg en overraskelse senere; de stod fortsatt som registrert gift i et annet land.

Tror du overser at det faktisk ikke er bare Norge som har lover og regler og at Norge ikke bare kan overkjøre andre lands lover.

[Flowery]

De overkjører ingenting, da de regulerer hva som gjelder i NORGE. I det landet de ble gift i kan det fremdeles hande de fremstår som gift, mne er man da skilt i Norge, så er det dette norske myndigheter tar utgangspunkt i.

hadde det vært slik du beskriver, er det mange muslimske flyktninger som aldri kunne skilt seg etter at de ankom Norge, selv om de bodde her resten av livet. Ser du ikke hvor urimelig dette ville vært?

Så de overkjører ingenting når de bare overser at et annet land sier at vedkommende faktisk er gift der?

[Gjest Moonshadow]

Om du skulle gifte deg med en fra et annet land kann jeg skjønne han trengte papirer fra sitt lsnd. Men tror ikke Norge vil kreve papirer fra andre land enn vårt, for at to nrodmenn skal gifte seg...

Har ikke peiling egentlig men det høres ikke fornuftig ut det du sier Flowery.

[Flowery]

De overkjører ingenting, da de regulerer hva som gjelder i NORGE. I det landet de ble gift i kan det fremdeles hande de fremstår som gift, mne er man da skilt i Norge, så er det dette norske myndigheter tar utgangspunkt i.

hadde det vært slik du beskriver, er det mange muslimske flyktninger som aldri kunne skilt seg etter at de ankom Norge, selv om de bodde her resten av livet. Ser du ikke hvor urimelig dette ville vært?

Selvfølgelig kan de skille seg etter at de har kommet til Norge. Men de må få papirene fra hjemlandet sitt. Det er på samme måte som her; fyll ut dokumentene og send dem tilbake. Få dem i retur når de er behandlet.

Problemet som jeg prøvde å forklare trådstarter er at dersom dette er et muslimsk land hvor det er akseptert at mannen bestemmer, vil hun kunne få problemer dersom mannen nekter skilsmisse. Hun må likevel, på en eller annen måte, få skilsmisse derfra før hun kan gifte seg her. Antagelig må hun ha hjelp fra en advokat som befinner seg i det landet det gjelder. Og det kommer sikkert til å koste henne en del.

[Flowery]

Om du skulle gifte deg med en fra et annet land kann jeg skjønne han trengte papirer fra sitt lsnd. Men tror ikke Norge vil kreve papirer fra andre land enn vårt, for at to nrodmenn skal gifte seg...

Har ikke peiling egentlig men det høres ikke fornuftig ut det du sier Flowery.

Selvfølgelig trenger ikke to nordmenn papirer fra andre land for å gifte seg. Vi snakker om tilfeller hvor den ene er fra et annet land.

[Gjest Moonshadow]

Trodde dere snakket om hun hadde lov til å gifte seg igjen etter å ha blitt skilt kun i Norge jeg... Da trenger hun vel ikke papirer fra noe annet land om da..

[Gjest Melk]

Jeg viste til lover og unntak' date=' men det hjelper ikke det [b']når loven sier at uten dokumentasjon, så blir du ikke gift. Loven gir unntak....

Uten dokumentasjon, kunne jo hvem som helst ha gått til byfogden da.

Det er nok av eksempler på at folk har trodd at de var skilt fordi de har skilt seg i Norge men hvor de har fått seg en overraskelse senere; de stod fortsatt som registrert gift i et annet land. Nettopp, i et ANNET LAND. Ikke i Norge. Står man ikke registrert som gift i Norge, så kan man gifte seg i Norge.

Jeg tror ikke du har lest ekteskapsloven jeg linket til, der den nettopp GIR UNNTAK! At ditt tilfelle ikke kom innunder unntaket betyr ikke at andres tilfeller helelr ikke gjør det.

Forøvrig handlet denne tråden om vilkår for å skille seg, ikke for å gifte seg. Dette er to ulike handlinger, som krever helt ulik dokumentasjon.

At Norge aksepterer noen som skilt, når de er skilt i hht norske regler, er ikke å overkjøre andre lands lover. Andre land har det som regel på tilsvarende måte.

Nei. Fordi det er en menneskerett å selv få velge om man vil være gift eller ikke. Og for å bli skilt, så må faktisk en av partene ønske å være det. Når da denne oppholder og bor i Norge, så er det de norske reglene som gjelder i Norge. I andre land gjelder andre regler.

Nei, hun vil ikke kunne få problemer mht dette i Norge, siden hun selv er norsk og bor i Norge. Å gifte seg i det andre landet på nytt kan hun nok ikke, men i Norge kan hun altså det, når hun er juridisk skilt i henhold til norske regler.

Vil hun sikre seg å være skilt i det andre landet også, så kan nok en advokat være kjekt om mannen nekter og landet er vrangr. men i NORGE er hun altså å regne som skilt, når hun har fulgt norske regler for å skille seg. Det gjelder uansett hvor ekteskapet er inngått.

Den norske stat aksepterer ikke tvangsgiftemål, som isåfall ville vært en realitet om man ikke hadde anledning til å skille seg fordi mannen nektet eller det rett og slett ikke gikk ann i landet man giftet seg i.

[Gjest Melk]

So sagt er det opp til hvert enkelt land å anerkejenne gifemål og skilsmisse, det er helt vanlig at det er slik. Det fremgår også at norsk skilsmisse ikke trenger å ha sammenheng med skilsmisse i landet man kommer fra, selv om begge har annet statsborgerskap enn norskt. Gylig er skilsmissen uansett i Norge.

http://www.dep.no/krd/norsk/publ/otprp/016...v005-b-n-a.html

Når det gjelder andre lands aksept for og anerkjennelse av norsk lovgivning, det være seg mht ekteskapsinngåelse som skilsmisse, vil departementet påpeke at Norge ikke har mulighet til å påvirke andre lands privatrettslige og familierettslige forhold. Regjeringen vil arbeide for enklere metoder for å få norsk skilsmisse godkjent i hjemland for personer bosatt i Norge med statsborgerskap fra andre land.

Her kan man lese om hva som skal til i en del land for at kvinnen skal kunne skille seg. For mange kvinner er det nærmest umulig å bli skilt. I Chile og på Filippinene er skilsmisse ikke mulig i det hele tatt. Det sier seg selv at både chilenere og muslimske kvinner/andre kvinner giftet etter muslimske regler bosatt i Norge fritt kan ta ut skilsmisse ut fra norsk rett, og deretter gifte seg igjen i Norge.

http://www.seif.no/tvangsekteskap/kriseguide/#11

[Flowery]

Det går ikke an å diskutere med en som tror at man bare kan lese opp fra norges lover og vips så har man svaret. Det er nok ikke så sort/hvitt som du tror.

OM det finnes unntak, så er det ikke alltid at disse passer inn i den saken som det gjelder. Disse unntakene finnes kanskje andre steder enn i norges lover. Og som du kanskje ikke vet, så går spesielle lover foran generelle lover.

OG man kan ikke bare overse andre lands lover og si: Nei, for vi bor i Norge, vi. Derfor så gjør vi som vi mener er riktig her og andre lands lover kan ikke ramme oss. Ola Dunk.

Man kan faktisk ikke gifte seg rundt om i verden og tro at det ikke gjelder i Norge bare man tar ut skilsmisse her.

[Gjest Melk]

Man kan faktisk ikke gifte seg rundt om i verden og tro at det ikke gjelder i Norge bare man tar ut skilsmisse her.

Det er nettopp det man kan.

Jeg har ikke sett deg legge frem hverken lover eller andre regler som skulle tyde på det motsatte.

Mener du seriøst at en muslimsk jente som gifter seg i Iran, et land uten skilsmisserettigheter for de fleste kvinner, eller et ektepar gift i Chile, et land uten mulighet til skilsmisse overhodet, ALDRI kan skille seg, selv om de bor i Norge i resten av sitt liv?

Hvordan synes du en slik praktisering passer overens med menneskerettigheter og det forholdsvis nye lovforbudet mot tvangsekteskap?

[aline]

men dersom trådstarter er innpå igjen, så kan jo hun stadfeste at det er akkurat så enkelt å avslutte ett ekteskap i den situasjonen eller ikke.

lovlig i norge, norge ser ikke på ett ekteskap som brutt så lenge det ikke er internasjonalt godtatt vel?

da kan nordmenn gifte seg med så mange de vil da, gifte seg i afrika, løpe hjem og skille seg i norge men ikke i afrika.

gifte seg på nytt i kina, skille seg i norge uten å få godkjenning fra kina.

da er vedkommende "lovlig skilt" i norge men fremdeles gift både i afrika og i kina.....

jeg synes det høres skrekkelig rart ut å ikke trenge aksept fra LANDET(ikke mannen, det ER faktisk forskjell) man giftet seg i.

men, vi kommer ikke nærmere svaret slik jeg ser det.

så det var min siste skepsis i denne saken så lenge ikke noen som faktisk har opplevd det kommer inn i bildet.

[Gjest Melk]

lovlig i norge, norge ser ikke på ett ekteskap som brutt så lenge det ikke er internasjonalt godtatt vel?

Det finnes ikke noe som heter "internasjonalt godkjent ekteskap". Hvert enkelt land bestemmer selv fritt hva de vil godkjenne av slikt. De fleste som er offentlig registrert som git i et land vil få dette godkjent i andre land, men det er altså opptil landet selv å bestemme. I Norge har man eks strengere regler for hvor gammel man skal være, om tvang er involvert osv, det har ikke nødvendigvis andre land.

da kan nordmenn gifte seg med så mange de vil da, gifte seg i afrika, løpe hjem og skille seg i norge men ikke i afrika.

gifte seg på nytt i kina, skille seg i norge uten å få godkjenning fra kina.

da er vedkommende "lovlig skilt" i norge men fremdeles gift både i afrika og i kina.....

Det er korrekt, i realiteten vil man kunne det. Det er også en realitet at flere norske muslimer er gift slik, men de får selvsagt kun godkjent ETT (det første) ekteskap i Norge.

jeg synes det høres skrekkelig rart ut å ikke trenge aksept fra LANDET(ikke mannen, det ER faktisk forskjell) man giftet seg i.

Det trenger man altså ikke. I henhold til norsk rett har ikke andre land noe som helst med at noen som er bosatt i Norge ønsker å skille seg. Det er selvfølgelig ønskelig for alle parter at det registreres i andre land også, men altså ikke nødvendig. Det kalles internasjonal privatrett. Hvert land bestemmer selv arveregler, barnefordeling, giftemål og skilsmisse. Det må bilaterale spesifikke avtaler til for å avklare evt gjensidig anerkjennelse, nor vi langt på vei har i Norden. Da får slike avtaler umiddelbar virkning også i det andre landet.

men, vi kommer ikke nærmere svaret slik jeg ser det.

Du har ikke lest noen av linkene jeg har lagt inn fra norske myndigheter om temaet?

[Gjest Melk]

Erna Solbergs svar til stortinget mht familiegjenforening, og hvorvidt det er nødvenig med skilsmisse i hjemlandet for å kunne søke om ny familiegjenforening med ny mann:

http://www.stortinget.no/otid/2003/o040610-05.html

I tillegg ville det opprinnelige vedtaket, hvis vi skulle ha praktisert det sånn som det var, i større grad virket kvinnediskriminerende enn det ville virket kvinnehjelpende, bl.a fordi kvinner som ikke ville ha fått skilsmisse, og som allerede er i Norge, ville ha vært forhindret fra å få familiegjenforening med en ny mann fra sitt hjemland, fordi den første mannen nektet skilsmisse. Det tror jeg faktisk de fleste vil se ikke var intensjonen ved det man forsøkte å regulere.