AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #1 Skrevet 2. september 2019 Jeg har et barn på 7 år. Hadde egentlig bestemt meg for at det holdt med ett, men nå kjenner jeg at det kanskje er på tide med en lillebror/søster. Er det noen her som har erfaring med å ha barn med så stor aldersforskjell som kan si noe om det? Fordeler/ulemper? De vil forresten ha samme far. Ikke noe ny mann eller nytt forhold. Anonymkode: 61f53...8a4
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #2 Skrevet 2. september 2019 Nå har ikke jeg barn, men jeg har en lillesøster som er 10 år yngre enn meg, og syns det er veldig koselig egentlig. Hadde mer et slags "kul tante" forhold til henne i oppveksten, og egentlig fremdeles, men nå som hun nærmer seg 17 år er vi også blitt veldig gode venner faktisk. Anonymkode: bfeb3...4d1 4
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #3 Skrevet 2. september 2019 Normen er vel å skifte gubbe før man planlegger et barn til? Anonymkode: 1de63...c9d 9
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #4 Skrevet 2. september 2019 Jeg har helsøsken i alle aldersforskjeller som kan tenkes omtrent; 3 år mellom, 7 år mellom, 8 år mellom, 10 år mellom, 20 år mellom. Jeg har et kjempegodt forhold til de alle, og de har et godt forhold til hverandre. Den yngste har jeg jo aldri bodd med, men h*n er hos meg hvertfall en helg i mnd (er 16 nå). Selv om h*n har 10 år til nærmeste søsken ser han ikke på seg selv som enebarn. Klart du må gi barnet søsken Anonymkode: 26188...0cb 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #5 Skrevet 2. september 2019 Min bror er 7 år yngre enn meg og min søster er 25 år yngre enn meg. Vi hadde ingen særlig glede av hverandre som barn, men som voksne har vi stor glede av hverandre. Anonymkode: dac1d...4e2 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #6 Skrevet 2. september 2019 Har en søster som er 10 år yngre. Vi har ikke noe forhold, kjenner henne ikke, vi sees en gang i året fordi vi bor rimelig langt unna hverandre og vi har ikke noe behov for å sees. Er ikke noe uvennskap eller dårlig forhold. Det positive med stor aldersforskjell er at det aldri har vært krangling fordi vi aldri har hatt noe felles å krangle om. Anonymkode: 11329...6c2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #7 Skrevet 2. september 2019 Jeg fikk en søster da jeg var 8. Det var stor forskjell fra å være enebarn for min del. Det ble mer liv i huset, og det var stas å få trille turer rundt i nabolaget og senere passe henne alene. Hun kom ofte på besøk etter at jeg flyttet for meg selv, og det var koselig for oss begge. Selvsagt var vi lenge på forskjellige stadier i livet, men nå som vi begge er voksne er hun min beste venn. Anonymkode: 3c6b3...8dd 3
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #8 Skrevet 2. september 2019 Jeg har en søster som er 12 år yngre (samme foreldre). Vi har utrolig stor glede av hverandre, både når vi var yngre og nå som vi begge er voksne. Men hun har selvfølgelig vokst opp «alene» da jeg flyttet hjemmefra når hun var 8. Hun har besøkt meg mye på studiestedet og vi har det veldig gøy sammen. Anonymkode: 27999...434 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #9 Skrevet 2. september 2019 Takk for svar! Jeg ser at barnet mitt ikke mangler noe som enebarn. Sosial, intelligent og empatisk. Det jeg har tenkt på er det som mange av dere drar frem med gode forhold i voksen alder. Er det noen som har to eller flere med stor aldersforskjell som kan si noe om hvordan det er for foreldrene? Anonymkode: 61f53...8a4
pautina Skrevet 2. september 2019 #10 Skrevet 2. september 2019 Har ei jente som var snart syv da lillebror ble født, samme mann her og;) litt som en over skrev at hun er litt kul tante og reservemamma, men de kan også terge hverandre litt som «ekte «søsken....dog ingen ordentlig slåssing, da hun åpenlyst ikke kan ta igjen fysisk med ham som er så liten. For meg har dette vært ideelt, to i bleier er ikke for meg;) og det var perfekt å ha permisjon så mye med gode dager hjemme i stedet for SFO i 1 klasse for henne🙂 til hjelp var hun i barselstiden også, bare man ikke er nevrotisk og tør slippe dem til. Jeg sier go for IT! 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #11 Skrevet 2. september 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for svar! Jeg ser at barnet mitt ikke mangler noe som enebarn. Sosial, intelligent og empatisk. Det jeg har tenkt på er det som mange av dere drar frem med gode forhold i voksen alder. Er det noen som har to eller flere med stor aldersforskjell som kan si noe om hvordan det er for foreldrene? Anonymkode: 61f53...8a4 Jeg har en sønn som ble 7 i sommer, og en jente som blir 1 i desember. Det er 6 og et halv års forskjell, men det passet ikke for oss å få barn nr 2 før. Barna har samme far. For oss har det bare vært positivt, fordi gutten vår er større og forstår mer, hjelper gledelig til, og synes det var veldig stas da han endelig fikk en lillesøster (han ønsket søsken). Jeg selv har en bror som er 9 år yngre enn meg, og vi hadde glede av hverandre da han var helt liten, og spesielt nå, når vi er blitt voksne med egne barn. Noen sier til oss at de er to enebarn, men jeg ser det ikke sånn. Familier er forskjellige, og ikke alle velger å få to, tre barn tett. Hvis dere ønsker flere barn ville jeg gått for det! De kommer til å ha glede av hverandre etterhvert, ihvertfall når de blir eldre. Anonymkode: da92a...03f 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå