Sorgen over å miste et kjæledyr

[AnonymBruker]

Familien min er borte. Hun ble 14 år før hun fikk uhelbredelig kreft og jeg valgte å la henne gå før ubehaget/smertene ble større.

Tomheten og stillheten som er igjen er øredøvende. Å være alene har fått en ny betydning, og jeg innser at jeg aldri har måttet kjenne på ensomhet før nå.

Kjenner også på den vonde skylden av at jeg valgte dette. Bare jeg. Hva om hun ikke hadde det så vondt som jeg hadde følelsen av? Hva om hun egentlig hadde det helt greit på tross av symptomer, og jeg tok et liv, det fineste livet, litt for tidlig? Veterinæren kunne ikke svare på det.

Pus var det lille, store lyspunktet i livet mitt. Hun ga mening i hverdagen, varme når jeg var kald, alltid tilstedeværelse når alle andre i livet mitt sviktet.

Hva er det meningen at jeg skal gjøre nå, midt i den bunnløse sorgen som kjennes ut som den aldri skal ta slutt?

Anonymkode: a120d...55f

[Khloe P.T]

Jeg føler veldig med deg ❤ 

Det er normalt å ha alle de tankene du har og du tok den helt riktige avgjørelsen. 

Da jeg måtte få avlivet hunden min gråt jeg masse og lenge. Jeg "så" han overalt i flere år etterpå. Sorgen føltes uoverkommelig ut - men den ble gradvis lettere. Noe som var vanskelig var at veldig mange ikke annerkjente sorgen min, for det var jo "bare en hund". 

Du spør hva du skal gjøre, men det er det bare du selv som kan svare på. Jeg fortsatte hverdagen min etter en dag fri. Etter to-tre måneder fikk jeg forespørsel om å overta en omplasseringshund. Det var rett for meg og det gjorde nok sorgen lettere.

Jeg håper du finner din vei videre etter hvert. Imens synes jeg du skal tenke på alle de gode stundene dere har hatt ❤

[Rumle]

❤

[AnonymBruker]

Føler med deg! ❤️

Anonymkode: ef697...25a

[DavinaWin]

Uff, så vondt. Jeg tror virkelig det kan gjøre vel så vondt å miste dyr som mennesker. De er jo en del av deg, en del av familien. Og det verste jeg vet er mennesker som ikke forstår dette og kommer med kommentarer som "det er jo et dyr, du må ikke menneskeliggjøre dem!". Jeg har hund selv og han er virkelig mitt alt. Jeg er så glad i ham at det nesten gjør vondt. Tør ikke tenke på den dagen han blir borte. Håper det er mange, mange år til.

Når det er sagt så skal du ikke ha dårlig samvittighet. Ja, det kan hende at pus kunne hatt gode stunder selv om hun var syk hadde du valgt å forlenge sykdomsforløpet. Men sannsynligheten er stor for at hun hadde hatt mye vondt, og det hadde også vært vondt for deg å se henne bli dårligere. Husk, hun har det ikke vondt nå. Men du har det vondt, og det er forståelig og helt innafor. Du må gi det tid tenker jeg, ikke stresse over at du er lei deg. Det er lov. I 3 mnd, 6 mnd, 1 år. Uansett hvor lang tid det tar. 

Jeg kjenner deg ikke, men sender en klem allikevel❤️

[AnonymBruker]

Så leit å høre. Kjæledyr er noen man bruker mye tid på, bryr seg veldig mye om, omgås hele tiden og blir utrolig glad i. Min hund er familie for meg, jeg kan tenke meg det er tøft. Hunden din har heldigvis ingen smerter nå❤️ Sender gode klemmer til deg ❤️❤️❤️ Så fint å høre at du har fått en ny hund. Da blir det litt andre ting å tenke på og det er aldri feil med en gledesspreder i huset. Jeg ønsker deg lykke til med den nye hunden, h*n er heldig som har kommet til en så god eier. 

Anonymkode: e79b7...5aa

[AnonymBruker]

Å utsette døden i dette tilfellet, ville kun vært egoistisk. Så den dårlige samvittigheten, den må du hive langt av sted ❤️ Vær stolt av at du satte deg selv sist ❤️

Sorg i seg selv, passer aldri ❤️ Derfor gjør det så inderlig vondt. Man har ikke mulighet til å planlegge det følelsesmessige. 

Varme tanker i sorgen fra meg ❤️❤️❤️

 

 

Anonymkode: e95fa...929

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 6a208...2c2

[Gjest Hundedama]

Varm trøsteklem ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Hun fikk forhåpentligvis 14 fine år. Kanskje du kan adoptere en katt når du er klar for det, og sørge for at hen får et godt liv. 

Anonymkode: dac97...34d