AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #1 Skrevet 2. september 2019 Hørte på en podcast, der sa de "du vet om du vil ha barn eller ikke". Men gjør man egentlig det? Jeg og samboer er 28 år, utdannelse, jobb, hus, alt på stell liksom. Og vi prater jo om barn, men føler oftere og oftere vi ikke er like engasjerte i temaet som før. Føler hver gang vi snakker om barn, så snakker vi om alt vi må få til før barna kommer, og at når vi har fått barn så er livet vårt "over". Alle hobbyene våre og aktivitetene vi gjør sammen vil bli splittet opp fordi en må passe barn. Er det riktig å få barn da? Men det siste jeg vil er å angre, angre på å ikke fått barn og angre på å ha gitt slipp på livet vi lever nå. Anonymkode: 67700...2ac
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #2 Skrevet 2. september 2019 Livet er ikke over , hvorfor skulle det det? Det endrer seg litt ja, med barn får man en ekstra dimensjon. De første 3-4 årene er hektiske, men ikke så hektiske at man aldri får gjort noe av det man gjorde før. Jeg har en på 1 år, og en på 4 år. Er ofte ute og spiser, og har også vært på endel helgeturer sammen med min mann. I dag skal jeg ut og spise 3 retters sammen med en venninne:-) Anonymkode: 56fc2...5bd
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #3 Skrevet 2. september 2019 Ikke alltid så lett å vite om man vil ha barn. Men prøv å spør deg selv dette spørsmålet: Hvis du fant ut i morgen at du ikke kunne få barn, hva ville du føle da? Sorg? Lettelse? Bruk det som utgangspunkt. Og livet er ikke over. Det blir annerledes, og du må prioritere annerledes i noen år. Det er fint plass til både hobbyer og voksenliv sammen med barn. Anonymkode: 0a534...ca5 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #4 Skrevet 2. september 2019 Det å få barn er livsforandrende, men det handler mye om hva du gjør det til. Hvis dere skal være curlingforeldre med ørten antall ukentlige aktiviteter samt daglig husvask blir det fort veldig slitsomt. Problemet til mange er at de ikke tenker langsiktig. De første småbarnsårene kan være slitsomme, men de varer ikke evig, og i ettertid kan det faktisk være litt vemodig å tenke tilbake på at de aldri kommer igjen. Synes egentlig ikke jeg går glipp av så mye, selv om jeg selvsagt ikke lenger kan leve som om jeg fortsatt var en ansvarsfri student. Men jeg har mine interesser og hobbyer, og har mer enn nok egentid. Og jeg har fått en masse nye erfaringer og har lært meg selv å kjenne på måter jeg aldri ville gjort hvis jeg ikke fikk barn. Anonymkode: bea50...a91 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå