AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #1 Skrevet 2. september 2019 Jeg er så vant til dette , at jeg ikke har tenkt over at det kan være hersketeknikker, før ett par mennesker rundt meg har påpekt det. Mennesket er i nær relasjon til meg , og har en rolle som fadder for våre barn blant annet. Jeg kan si at personen er en del år eldre enn meg , men vi er i en såpass nær relasjon at det burde prioriteres å behandle meg bra. (Ja det er vel subjektivt om man bør).Det er ikke så stor forskjell at personen er en bestemor f eks , da kunne jeg skjønt at man snakket litt rart. Dette er kanskje bagateller, men nå som jeg selv er voksen ønsker jeg ikke å bli snakket slik til. Ett eksempel på ting personen har sagt: - Jeg tar telefonen å sier hallo. Vedkommende svarer: "Haha er du en telefondame?! Halloooo? Skikkelig telefondame jo!" . (Jeg hadde nettopp begynt å jobbe i jobb hvor jeg tok mye telefoner, sikkert det hun ville spille på. Som om man kan si kun hallo i en offentlig telefon). - "Hvem skal si dette til deg om jeg ikke gjør det?? " Det var noe kritikk til noe jeg gjorde eller sa galt, og at jeg kanskje hadde en sykdom. Jeg svarer at jeg har jo en mann som bryr seg om meg, og som kan si ifra om det er noe og. "Haha ja ha ja". Hun snakker ned om mannen min. Jeg er absolutt ikke syk, og trengte kun snakke med henne om noe opprivende som hadde skjedd, noe hun ønsket å spille på tydeligvis. - I bryllupet sa hun høyt at hun håpte jeg hadde funnet drømmemannen, med trykk på det. Med usikker tone. Gjest synes hun også var nedlatende i bryllupet, sendte merkelige blikk til meg. - I studietiden sa jeg i mitt eget selskap at jeg ikke trives så godt, og ville velge noe annet neste år. Da avbrøt hun høyt " ikke sikkert noe annet heller hadde vært greit!" - Jeg sa at vi gjerne ønsket oss en hund , og foreslo en rekke raser for henne. Hun fnøs bare av alle å sa VI kunne vel ikke ha en sånn hund. De var altfor krevende for OSS. Som om vi bare satt innendørs. Vi er både jakt og treningsmennesker. - i tenårene når jeg tok av sminken , så satt hun bare stille å så lenge på meg å sa bekymret " så anderledes du ser ut uten sminke". - Når jeg sender melding å spør om helgen har vært bra, så får jeg bare "ja". Uten noen spørsmål tilbake. - Tidligere når jeg hadde kjæreste i ungdomsårene, så sa hun "jeg hadde aldri giddet å snakke i telefonen med min første kjæreste. Man gifter seg som regel ikke med den første". (Ja dette er lenge lenge siden nå, men viser bare hvor lenge dette har pågått). - Personen har passet meg mye når foreldre har vært bortreist i jobb,og har drevet mye med silent treatment ovenfor meg, og holdt meg veldig mye utenfor. Jeg tror jeg bør begynne å redusere med denne personen? Anonymkode: 3f1fd...449
Hactar Skrevet 2. september 2019 #2 Skrevet 2. september 2019 Jeg ville i alle fall sluttet å se på henne som en fortrolig du kan lufte noe som helst av problemer eller usikkerheter med, for hun bruker informasjonen mot deg og har uansett ikke noe konstruktivt å komme med, høres det ut som. Ja, hun fremstår som nedlatende, kritisk og ute av stand til å innse at du er blitt voksen og slett ikke trenger å finne deg i slik oppførsel lenger. 3
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #3 Skrevet 2. september 2019 Hun virker som ei bitter dame, så hold deg unna og ikke bli dratt ned i gjørma sammen med henne. Hev hodet og himle med øya tilbake er et godt svar tilbake😉 Anonymkode: 03c58...2b2 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #4 Skrevet 2. september 2019 Kanskje hun er nedlatende og kritisk, men det virker som du er usukker og trenger mye bekreftelse samtidig som du gnager og grubler på småting fra årevis tilbake... Hvorfor går du og gnager på en kommentar fra tenårene? Hvorfor spør du hva slags hund du skal ha? Anonymkode: 296bd...2d2 2
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #5 Skrevet 2. september 2019 Hvorfor valgte dere henne som fadder? Anonymkode: 8ccbe...6b1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #6 Skrevet 2. september 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Kanskje hun er nedlatende og kritisk, men det virker som du er usukker og trenger mye bekreftelse samtidig som du gnager og grubler på småting fra årevis tilbake... Hvorfor går du og gnager på en kommentar fra tenårene? Hvorfor spør du hva slags hund du skal ha? Anonymkode: 296bd...2d2 Det var bare en samlet pott. Anonymkode: 3f1fd...449 1
AnonymBruker Skrevet 2. september 2019 #7 Skrevet 2. september 2019 3 hours ago, AnonymBruker said: Det var bare en samlet pott. Anonymkode: 3f1fd...449 Jeg forstår deg jeg. Jeg godtok så fryktelig mye nedlatende kommentarer, så utrolig lenge. Og de du nevner er typisk for noe av det jeg har opplevd "nei, det kan jo ikke DU gjøre, du som ikke har gjort det før/du som er sånn og sånn/som ikke er sånn og sånn" og den "mildere" - "nei, det synes i hvertfall ikke jeg noe om, kan du ikke gjøre sånn og sånn i stedet?" Den siste kunne holde på i evigheter, helt til jeg til slutt ga opp egne tanker/ønsker/planer og føyde meg - og i etterkant får jeg høre "du valgte det jo selv!" Pøh, etter tre måneder med overtaling og psykisk press ja!! Det gjorde meg sint å få høre dette om ting som var viktige for meg, ting jeg gråt over i etterkant fordi noen andre hadde bestemt noe annet for meg - og så ble skylda og ansvaret lagt på meg. Jeg protesterte jo eller forsøkte å si f.eks - at jo, jeg kunne tenkt meg å bo på landet nå, selv om jeg har holdt til mye i by. Men da fikk jeg stort sett høre at det måtte være løgn, du er bymenneske du, du er sånn og sånn, basta liksom. Jeg forteller at folk forandrer seg, men nei, det eksisterer visst ikke når det gjelder meg. Og mine egne preferanser er altså løgn når de ikke går over ens med kontrollørens meninger om "det meste" Nå har disse menneskene gjort langt døyere ting mot meg (ikke fysisk vold), så jeg vet ikke annet lengre enn å holde meg unna. De har dratt psyken min så ned at jeg nesten har ønsket å ta selvmord, men nå holder jeg på å kvitte meg med alle bånd. De skal ikke få lov til å leke mer med meg, jeg har behov for å finne meg selv og ta egne valg. Null kontakt er det beste selv om det er hardt, sårt og trist. Jeg har sørget mye over å miste det gode ved dem, over illusjonen om hvordan "det kunne vært". Anonymkode: ad6c6...3be 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå