Kutte ut vennegjengen

[AnonymBruker]

Har en venninnegjeng som samles når alle er hjemme. Men jeg føler at jeg ikke får noe tilbake. At mye går en veg. Jeg stiller opp og reiser til dem på bursdager og besøk. Gir gaver. Ingen har gjort noe for meg gjennom årene på min bursdag. Har heller ikke fått bursdagsgave med noen av dem på 4 år. Noe som gjør meg trist, har nemt det til dem å då sier de at de skal kjøpe neste år. Men de har ikke skjedd. 

Når vi skal finne på noe kan ikke de kjøre, hente eller bringe. Så jeg gjør det. Kan betalt visst jeg kjører oss til forskjellige plasser om jeg ber om de, men ofte ender det med at bare en betaler for seg. Med andre venner trenger jeg ikke engang å nevne det engang.

I sosiale settinger i lag føler jeg at ingen bryr seg om hva jeg har å si i «catch up» samtaler. At ingen spør meg hva mine planer er framover eller hvordan jeg har hatt det i sommer.  Jeg har prøvd å snakke med dem og fortalt dem hva jeg føler, de har spesielt trekker seg vekk siden jeg ikke kan drikke alkohol, og var open om min psykisk helse. Desse venninnene har jeg vokst opp med. Gått på barneskole ++ med. Men jeg tror jeg ikke vil lengre vere venninne med dem lengre. Har som sagt snakket med dem om dette og fortalt min side. Men får aldri noe skikkelig svar, bare at det ikke stemmer og slik. Men er lei, føler ikke at de gir meg noe glede lengre. Hvordan avslutter man venneforhold på best mogleg måte? Skal jeg skrive en lang melding? Bare sakte men sikkert trekke meg litt unna? 

 

 

Anonymkode: b1bc4...772

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en venninnegjeng som samles når alle er hjemme. Men jeg føler at jeg ikke får noe tilbake. At mye går en veg. Jeg stiller opp og reiser til dem på bursdager og besøk. Gir gaver. Ingen har gjort noe for meg gjennom årene på min bursdag. Har heller ikke fått bursdagsgave med noen av dem på 4 år. Noe som gjør meg trist, har nemt det til dem å då sier de at de skal kjøpe neste år. Men de har ikke skjedd. 

Når vi skal finne på noe kan ikke de kjøre, hente eller bringe. Så jeg gjør det. Kan betalt visst jeg kjører oss til forskjellige plasser om jeg ber om de, men ofte ender det med at bare en betaler for seg. Med andre venner trenger jeg ikke engang å nevne det engang.

I sosiale settinger i lag føler jeg at ingen bryr seg om hva jeg har å si i «catch up» samtaler. At ingen spør meg hva mine planer er framover eller hvordan jeg har hatt det i sommer.  Jeg har prøvd å snakke med dem og fortalt dem hva jeg føler, de har spesielt trekker seg vekk siden jeg ikke kan drikke alkohol, og var open om min psykisk helse. Desse venninnene har jeg vokst opp med. Gått på barneskole ++ med. Men jeg tror jeg ikke vil lengre vere venninne med dem lengre. Har som sagt snakket med dem om dette og fortalt min side. Men får aldri noe skikkelig svar, bare at det ikke stemmer og slik. Men er lei, føler ikke at de gir meg noe glede lengre. Hvordan avslutter man venneforhold på best mogleg måte? Skal jeg skrive en lang melding? Bare sakte men sikkert trekke meg litt unna? 

 

 

Anonymkode: b1bc4...772

De der kan ikke vere skikkeli venner. Bare tekk deg unna

Anonymkode: b1bc4...772

[AnonymBruker]

Kanskje du forventa for mykje?

Anonymkode: b1bc4...772

[globalagogo]

Ville ikke sagt noe. Ville trukket meg unna, og sett om de brydde seg. 

[John_Felipe]

Livet er for kort til å ha sånne mennesker rundt deg. Spiller ingen rolle om du har kjent de siden barneskolen.
Noen mennesker er bare ment for å være i livet vårt i en period, ikke alle er ment for å være der for alltid. Det er opp til oss selv å bestemme når perioden dems er over.
Akkurat som du beskriver der, høres det ut som den tiden har kommet for å gi dine andre venner mer av deg selv og din tid ❤️ 

Du høres som en oppegående, flott, koselig, generøs og modig person som fortjener at dine venner setter pris på deg og gir deg kjærlighet som du gir dem. Desverre gjør ikke dine gamle venner det.

[AnonymBruker]

3 timer siden, John_Felipe skrev:

Livet er for kort til å ha sånne mennesker rundt deg. Spiller ingen rolle om du har kjent de siden barneskolen.
Noen mennesker er bare ment for å være i livet vårt i en period, ikke alle er ment for å være der for alltid. Det er opp til oss selv å bestemme når perioden dems er over.
Akkurat som du beskriver der, høres det ut som den tiden har kommet for å gi dine andre venner mer av deg selv og din tid ❤️ 

Du høres som en oppegående, flott, koselig, generøs og modig person som fortjener at dine venner setter pris på deg og gir deg kjærlighet som du gir dem. Desverre gjør ikke dine gamle venner det.

Tuuusen takk for fyldig svar❤️

Anonymkode: b1bc4...772

[AnonymBruker]

Kanskje synes de det er vanskelig at du er psyk, og ikke helt vet hva de skal si eller gjøre og er redde for å si noe feil? Hvis du ikke tror det er dette dom er årsaken er det kanskje best å fase dem ut. Om noen år kan du jo vurdere å ta opp igjen kontakten med dem. Det behøver ikke være et brudd for resten av livet selvom du ønsker avstand fra dem nå. 

Anonymkode: 038d4...23f

[AnonymBruker]

Folk går møkk lei de som har diagnoser. Det er ikke du som tar en beslutning om å kutte båndet med de, det har de allerede gjort med deg.  

Anonymkode: 2d618...80d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk går møkk lei de som har diagnoser. Det er ikke du som tar en beslutning om å kutte båndet med de, det har de allerede gjort med deg.  

Anonymkode: 2d618...80d

Men har jeg gjort noe feil ved å fortelle dem om det? Var bare at de synes det var kjedelig at jeg trakk meg vekk fra å drikke alkohol i helgene. Så bare forklarte jeg at jeg har forstått at akkurat nå tåler ikke «psyken» min alkohol. Og hvordan jeg har det. Tenkte at å vere open om det og forklare hvorfor er rett.

Anonymkode: b1bc4...772

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje synes de det er vanskelig at du er psyk, og ikke helt vet hva de skal si eller gjøre og er redde for å si noe feil? Hvis du ikke tror det er dette dom er årsaken er det kanskje best å fase dem ut. Om noen år kan du jo vurdere å ta opp igjen kontakten med dem. Det behøver ikke være et brudd for resten av livet selvom du ønsker avstand fra dem nå. 

Anonymkode: 038d4...23f

Kanskje, men har sagt til dem at jeg skal ikke behandles noe annerledes. Ville bare at den skulle vite det så de hadde en forklaring på hvorfor jeg ikke drikker alkohol. Men kan godt forstå at de kan være vanskelig for dem å vite hvordan man skal «håndtere» meg etter jeg var open om det. Men har jo pratet med dem om det. 

Anonymkode: b1bc4...772

[AnonymBruker]

Bare trekk deg unna, visst ingen av dem reagerer så tar du ikke kontakten igjen. Selv om du har en «diagnose» eller ikke, så visst de hadde vore gode venner ville de tatt seg tid til å snakke med deg om det og ikke stemple deg som den med «diagnosen»/ dårlig psyke. 

Håper ting går din veg og at du finne venner som er å ta vare på

Anonymkode: b1bc4...772

[exictence]

På 1.9.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Har en venninnegjeng som samles når alle er hjemme. Men jeg føler at jeg ikke får noe tilbake. At mye går en veg. Jeg stiller opp og reiser til dem på bursdager og besøk. Gir gaver. Ingen har gjort noe for meg gjennom årene på min bursdag. Har heller ikke fått bursdagsgave med noen av dem på 4 år. Noe som gjør meg trist, har nemt det til dem å då sier de at de skal kjøpe neste år. Men de har ikke skjedd. 

Gir de andre gaver seg imellom da, men ikke deg? Da er det jo forferdelig dårlig gjort. Eller er de (er det mange?) sånn som meg som ikke vil ha gaver (men sier selvfølgelig takk og viser glede), og da heller ikke gir (for da får jeg jo bare igjen og igjen). Jeg setter virkelig pris på å være med vennene mine, og inviterer gjerne dem hjem til meg på middag og annet. De blir glad for det. Men når de selv tar initiativ til å treffes, er det gjerne snakk om å gå ut og spise eller gjøre noe ute. Det er vel greit, tenker jeg. Alle har sine grunner og lyster.

På 1.9.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Når vi skal finne på noe kan ikke de kjøre, hente eller bringe. Så jeg gjør det. Kan betalt visst jeg kjører oss til forskjellige plasser om jeg ber om de, men ofte ender det med at bare en betaler for seg. Med andre venner trenger jeg ikke engang å nevne det engang.

Så dumt at de tar det som nesten en selvfølge at du skal kjøre. Det kan jo virke sånn når de ikke betaler av seg selv. 

Kunne du ikke sagt på en hyggelig måte at du hadde satt pris på om dere kunne spleise på bensinen?

På 1.9.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

I sosiale settinger i lag føler jeg at ingen bryr seg om hva jeg har å si i «catch up» samtaler. At ingen spør meg hva mine planer er framover eller hvordan jeg har hatt det i sommer.  

Spør de hverandre, bare ikke deg? Det er jo litt rart.  Spør du mye, og lytter interessert på det de har å si, eller kommer du da raskt inn med dine opplevelser? I så fall kan jo det være litt irriterende, og grunn til at de ikke spør, for du snakker og buser ut om det likevel (?). 

Jeg var med på en øvelse der vi skulle sitte to stykker overfor hverandre. Den ene skulle spørre om noe spesifikt. Den andre skulle svare. Den første skulle lytte uten å svare eller si noe, men bare lytte aktivt til den som snakket, se han/hun i øynene, smile. Dette skulle gjentaes flere ganger. Det var utrolig intenst, og lærerikt, må jeg si. Det er så utrolig lett for å svare alt for tidlig, komme med egne erfaringer, assosiere til noe og bli ivrig selv med å fortelle. Etterpå byttet vi roller.

Konklusjonen var at vi skulle få den opplevelsen (innsikt) det var å bare være til stede for hverandre. Synes det var lærerikt og en fin øvelse. Man tror gjerne at man er en god lytter, men jeg og mange fikk en aha opplevelse, og at det var utrolig lett for å avbryte eller analysere og ha lyst å fortelle om sine egne opplevelser. 

Helt enig med deg, det må gå begge veier.

På 1.9.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å snakke med dem og fortalt dem hva jeg føler, de har spesielt trekker seg vekk siden jeg ikke kan drikke alkohol, og var open om min psykisk helse.

Det er fint av deg å være åpen og fortelle hva du føler. Men det kommer mye an på hvordan man åpner seg og fordeler om sine følelser. At man også vet at alle har ting å slite med, at man ikke bare uttrykker at man vil ha medfølelse, f.eks. t man selv synes så forferdelig synd på os selv. Det kan man bli lei av. For de fleste mennesker, tror alle, ha sine tunge perioder. Og jeg tror derfor at man da lett kommer i en irritasjons modus fordi man har da vansker selv også, kanskje til og med en forsvars posisjon, at man skal forklare (bortforklare hvorfor eller hvordan ting er som de er.

Kan det være at du føler at de har trukket seg vekk siden du ikke drikker alkohol, men at det kan være de tenker at det ikke er gøy for deg å være i de sosiale settingene med alkohol hvis de vil drikke mye? Kanskje de da føler at du ser på dem som fnisete og barnslige når de drikker og ikke du? Jeg drikker lite eller ofte ingenting. Jeg følte, og tror mange som ikke drikker, at det var noen som hadde litt problemer med å være med edru folk nå de selv drakk. De merker nok da også at den som ikke drikker synes ikke det er sååå gøy med deres gjentagende vitser og ting som blir veldig morsomme der og da.

På 1.9.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

 

Desse venninnene har jeg vokst opp med. Gått på barneskole ++ med. Men jeg tror jeg ikke vil lengre vere venninne med dem lengre. Har som sagt snakket med dem om dette og fortalt min side. Men får aldri noe skikkelig svar, bare at det ikke stemmer og slik.

Hvis du får et svar om at det ikke stemmer, så betyr jo det at de oppfatter det annerledes enn deg. Det er da et helt greit svar? Når de oppfatter det annerledes, svarer du da at det er godt å høre., at du ikke har forstått ......... at du selv vil jobbe med å forstå, at du hadde satt pris på om vi venninner kunne være.... Noe du lurer på?

Alle tenker og er så forskjellige. Kanskje dere alle hadde godt av å kunne få åpne seg. Jeg kan love deg at alle har sine ting de sliter med. Alle har behov for å bli sett.

På 1.9.2019 den 23.12, AnonymBruker skrev:

Men er lei, føler ikke at de gir meg noe glede lengre. Hvordan avslutter man venneforhold på best mogleg måte? Skal jeg skrive en lang melding? Bare sakte men sikkert trekke meg litt unna? 

Anonymkode: b1bc4...772

Nei, jeg synes ikke du skal skrive en lang melding. Mest sannsynlig vil de vil da synes synd på deg, eller kanskje de får dårlig samvittighet. kanskje de føler at du legger skyld på dem, at du har blitt lei deg pga dem (og slik er det jo). 

Da vil de kanskje forsvare seg, og kanskje de vil si at du må være med dem, at de vil ikke miste deg. Men kanskje mye kommer av at de da føler at det er synd på deg? Eller?

Og vil ikke tro du vil at noen skal være med deg fordi de føler dårlig samvittighet, at de føler det av en plikt, eller fordi de synes synd på deg. 

Jeg ville i hvert fall ikke skrevet en "klage" og "stakkars meg" melding.

Hvis jeg ikke ville være med noen venner mer, så hadde jeg svart nei på initiativ fra dem, og så hadde de vel da forstått etter hvert. Kanskje de da hadde spurt hvorfor, og da hadde jeg svart at jeg dessverre ofte blir lei meg slik det har vært noen ganger når jeg er sammen med dere, så velger å ha litt avstand. Hadde de ikke spurt, så hadde det vel vært et svar i eg selv også.

Noen ganger vokser man fra hverandre også. Har forskjellig interesser, får endret livssituasjon som gjør at vi er opptatt med andre ting osv.

[AnonymBruker]

Ikke noe å samle på, folk som har gitt deg opp. Gå videre med livet, for din egen skyld

Anonymkode: 0b3b3...676

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke skrevet melding.. Vi var en venninnegjeng, og plutselig fikk vi en fellesmelding av ei av venninnene mine om mye av det hun ikke hadde syntes var noe allright de siste årene. Da sa ei til seg enig og sa at de hadde pratet sammen om det de to imellom. Lite hyggelig for oss alle, at ingen har sagt fra før. Vi tilbydde at vi kunne ta dette i fellesskap istedenfor ettersom mye blir misforstått over melding, men det var de lite interessert i, enden på visa var at det ble mye drama og at jeg mest antageligvis ikke kommer til å snakke med hun ene igjen, så jeg fraråder den type kommunikasjon, da hadde jeg heller gjort som hun over her skriver. For jeg skulle gjerne hatt det vennskapet nå idag, man kan reagere mye på ulike typer vennskap, men det å ha mulighet til å eventuelt ta opp kontakten igjen ville jeg hatt ihvertfall. Det kan jo være dere ikke fungerer så godt som venner akkurat nå, men kanskje dere vil fungere som venner på et senere tidspunkt. 

Anonymkode: b19ed...cb7

[AnonymBruker]

Sånn alkis party søppel hadde jeg ikke giddet å ha. Bedre å være alene.

Anonymkode: d4891...a6a

[AnonymBruker]

16 timer siden, exictence skrev:

Gir de andre gaver seg imellom da, men ikke deg? Da er det jo forferdelig dårlig gjort. Eller er de (er det mange?) sånn som meg som ikke vil ha gaver (men sier selvfølgelig takk og viser glede), og da heller ikke gir (for da får jeg jo bare igjen og igjen). Jeg setter virkelig pris på å være med vennene mine, og inviterer gjerne dem hjem til meg på middag og annet. De blir glad for det. Men når de selv tar initiativ til å treffes, er det gjerne snakk om å gå ut og spise eller gjøre noe ute. Det er vel greit, tenker jeg. Alle har sine grunner og lyster.

Så dumt at de tar det som nesten en selvfølge at du skal kjøre. Det kan jo virke sånn når de ikke betaler av seg selv. 

Kunne du ikke sagt på en hyggelig måte at du hadde satt pris på om dere kunne spleise på bensinen?

Spør de hverandre, bare ikke deg? Det er jo litt rart.  Spør du mye, og lytter interessert på det de har å si, eller kommer du da raskt inn med dine opplevelser? I så fall kan jo det være litt irriterende, og grunn til at de ikke spør, for du snakker og buser ut om det likevel (?). 

Jeg var med på en øvelse der vi skulle sitte to stykker overfor hverandre. Den ene skulle spørre om noe spesifikt. Den andre skulle svare. Den første skulle lytte uten å svare eller si noe, men bare lytte aktivt til den som snakket, se han/hun i øynene, smile. Dette skulle gjentaes flere ganger. Det var utrolig intenst, og lærerikt, må jeg si. Det er så utrolig lett for å svare alt for tidlig, komme med egne erfaringer, assosiere til noe og bli ivrig selv med å fortelle. Etterpå byttet vi roller.

Konklusjonen var at vi skulle få den opplevelsen (innsikt) det var å bare være til stede for hverandre. Synes det var lærerikt og en fin øvelse. Man tror gjerne at man er en god lytter, men jeg og mange fikk en aha opplevelse, og at det var utrolig lett for å avbryte eller analysere og ha lyst å fortelle om sine egne opplevelser. 

Helt enig med deg, det må gå begge veier.

Det er fint av deg å være åpen og fortelle hva du føler. Men det kommer mye an på hvordan man åpner seg og fordeler om sine følelser. At man også vet at alle har ting å slite med, at man ikke bare uttrykker at man vil ha medfølelse, f.eks. t man selv synes så forferdelig synd på os selv. Det kan man bli lei av. For de fleste mennesker, tror alle, ha sine tunge perioder. Og jeg tror derfor at man da lett kommer i en irritasjons modus fordi man har da vansker selv også, kanskje til og med en forsvars posisjon, at man skal forklare (bortforklare hvorfor eller hvordan ting er som de er.

Kan det være at du føler at de har trukket seg vekk siden du ikke drikker alkohol, men at det kan være de tenker at det ikke er gøy for deg å være i de sosiale settingene med alkohol hvis de vil drikke mye? Kanskje de da føler at du ser på dem som fnisete og barnslige når de drikker og ikke du? Jeg drikker lite eller ofte ingenting. Jeg følte, og tror mange som ikke drikker, at det var noen som hadde litt problemer med å være med edru folk nå de selv drakk. De merker nok da også at den som ikke drikker synes ikke det er sååå gøy med deres gjentagende vitser og ting som blir veldig morsomme der og da.

Hvis du får et svar om at det ikke stemmer, så betyr jo det at de oppfatter det annerledes enn deg. Det er da et helt greit svar? Når de oppfatter det annerledes, svarer du da at det er godt å høre., at du ikke har forstått ......... at du selv vil jobbe med å forstå, at du hadde satt pris på om vi venninner kunne være.... Noe du lurer på?

Alle tenker og er så forskjellige. Kanskje dere alle hadde godt av å kunne få åpne seg. Jeg kan love deg at alle har sine ting de sliter med. Alle har behov for å bli sett.

Nei, jeg synes ikke du skal skrive en lang melding. Mest sannsynlig vil de vil da synes synd på deg, eller kanskje de får dårlig samvittighet. kanskje de føler at du legger skyld på dem, at du har blitt lei deg pga dem (og slik er det jo). 

Da vil de kanskje forsvare seg, og kanskje de vil si at du må være med dem, at de vil ikke miste deg. Men kanskje mye kommer av at de da føler at det er synd på deg? Eller?

Og vil ikke tro du vil at noen skal være med deg fordi de føler dårlig samvittighet, at de føler det av en plikt, eller fordi de synes synd på deg. 

Jeg ville i hvert fall ikke skrevet en "klage" og "stakkars meg" melding.

Hvis jeg ikke ville være med noen venner mer, så hadde jeg svart nei på initiativ fra dem, og så hadde de vel da forstått etter hvert. Kanskje de da hadde spurt hvorfor, og da hadde jeg svart at jeg dessverre ofte blir lei meg slik det har vært noen ganger når jeg er sammen med dere, så velger å ha litt avstand. Hadde de ikke spurt, så hadde det vel vært et svar i eg selv også.

Noen ganger vokser man fra hverandre også. Har forskjellig interesser, får endret livssituasjon som gjør at vi er opptatt med andre ting osv.

Ja, de gir gaver til hverandre og legger ut slike typiske gratulere med dagen storys på insta. Ikke at det er noe jeg krever, men synst det er litt kjipt når de gjør det til hverandre men ikke meg. Vi er 4 jenter til sammen. Jeg trenger ikke å få en stor gave men bare siden de andre får så blir jo jeg lei meg. For meg hadde jeg blitt utrulig glad om de besøkte meg eller ville planlegge å vere med meg på min dag, men ingen spurte meg så ble hjemme sammen med kjæresten å koset meg i år. Jeg har også sagt at jeg setter pris på små ting. Som å finne på noe, ringe meg og slik. Vi har en felleschat, der de to gratulerte meg, og ene spurte hva planene mine var, så skrev jeg at jeg ikke hadde noen planer. Så hadde et lite «håp» om at de skulle spørre. Kunne ofc ha laget til selv og invitert men siden jeg har planlagt så mange ganger får dem trudde jeg at de ville gjøre de for meg engang. Men det har ikke skjedd ennå. 

Når det gjelder det med bensin og kjøring så krever jeg det ikke men siden det alltid ender med at jeg kjører så har jeg sagt at jeg hadde satt pris på om de feks betalte for maten min visst vi skal ete ute eller ja betale for bensin om det er lange turer. Men  då sier de som oftast at de ikke har råd eller så ha noen glemt lommeboken eller vipps ikke fungerer. Så har berre blitt utrulig lei av det. Med andre venner så trenger jeg ikke å nemne det engang og de sier at de kan kjøre neste gang eller spanderer noe på meg. Noe som jeg synest fungerer supert. Har nemt til vennegjengen at de hadde vire flott in de gjorde å då får jeg som oftast svar jaaa.. at de ikke har råd.

Jaa, de spør hverandre og snakkar om bachelorgrader de vil ta og slik, hvordan de skal pusse opp hjemme... Men ingen spurte meg. Prøvde jo å fortelle hva mine planer var til høst men da var svaret «skal du bare jobbe? Er ikke der kjedelig?» så føler at jeg rett og slett ikke er interresant for dem. To av den har fått leilighet av foreldrene sine, men jeg jobber for og sparer opp til bolig. Jeg syntes de va utrulig kjekt og inspirerende og høre om planene deres med stil og slikt når de skulle flytte ut. Så jeg har jo vist interesse fra min side. Har ikke avbrutt dem for selv synes jeg det er irriterende og lar dem for prate så jaa. Sitter igjen med at ingen spør meg.

 

 

 

Anonymkode: b1bc4...772

[AnonymBruker]

Takk for fyldige svar! 

Anonymkode: b1bc4...772

[John_Felipe]

Sånne venner som deg er gull å ha i livet TS
Håper det går bra med deg ellers i livet, ønsker deg all suksess i hva du gjør.
På forhånd, Gratulerer med dagen som kommer! 

[exictence]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de gir gaver til hverandre og legger ut slike typiske gratulere med dagen storys på insta. Ikke at det er noe jeg krever, men synst det er litt kjipt når de gjør det til hverandre men ikke meg. Vi er 4 jenter til sammen. Jeg trenger ikke å få en stor gave men bare siden de andre får så blir jo jeg lei meg.

Uff, så utrolig dårlig gjort. Gi til de andre, men ikke deg. Er dere ikke alle fire som ofte er sammen, da? Og du gir alltid til dem? 

Har du spurt om hvorfor de gir til hverandre, men ikke til deg? 

Synes ikke disse venninnene høres ut som de er verdt å være venninne med.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

For meg hadde jeg blitt utrulig glad om de besøkte meg eller ville planlegge å vere med meg på min dag, men ingen spurte meg så ble hjemme sammen med kjæresten å koset meg i år.

Jeg må innrømme at jeg heller ikke er så flink til å huske på burdager. Noen er veldig flinke til det, og har kontroll over manges bursdager. Men jeg tenker ikke at det er det som betyr noe om de er gode venninner, eller ikke. Eneste er runde dager jeg feirer litt. Men forventer aldri at noen skal ta meg med på noe på min bursdag, eller være med meg. Da inviterer jeg på besøk hvis jeg vil ha noen på besøk.

Hyggelig at du har sagt at du hadde blitt glad for om de besøkte deg eller ville planlegge å være sammen med deg. Men det høre ut som at du overlater til dem å ta initiativ eller at det er de som bestemmer, på en måte.

Jeg tror faktisk aldri jeg ville sagt det på den måten. Hadde sagt det i presens at det er så hyggelig å få besøk. Hyggelig om dere kommer ......tirsdag i 19 tiden.

Siden du sier at det hadde vært hyggelig om de planlagte ting med deg, må jeg spørre om du tar initiativ og planlegger ting med dem? Jeg tenker at det er alltid hyggelig når andre tar initiativ. Så vær den hyggelige som tar initiativ  (Ikke nødvendigvis til disse venninnene, for de høres ikke greie ut med (?) )

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har også sagt at jeg setter pris på små ting. Som å finne på noe, ringe meg og slik. Vi har en felleschat, der de to gratulerte meg, og ene spurte hva planene mine var, så skrev jeg at jeg ikke hadde noen planer. Så hadde et lite «håp» om at de skulle spørre.

Her igjen uttrykker du deg litt sånn underdaning: "jeg overlater til dere om dere vil være med "stakkars lille" meg". 

Jammen her kommer det jo frem noe nytt. To av tre gratulerte deg. Den tredje hadde kanskje ikke sett, eller glemt da hun så det, men holdt på med noe annet. Ofte man skal sende en melding, men så glemmer man det når man kan sende. Er ikke alltid man kan sende med det samme.

Hvis jeg hadde sendt til en venninne og spurt om hun hadde planer, og hun hadde svart at hun ikke hadde planer, ville jeg ikke foreslått noe, men tenkt at siden jeg spurte om hun hadde planer, så hadde jeg samtidig da vist at jeg var åpen for om hun ville finne på noe som inkluderte meg, hvis hun ville. Ellers hadde jeg da ikke spurt. Hvorfor i all verden gjør du deg så "liten" og tenker at du hadde et lite håp om at de skulle spørre? Det er da virkelig du som må spørre når det er din bursdag.

Hvis det var omvendt, og det var deg som hadde gratulert en venninne, og spurt om hun hadde planer. Hadde ikke du skrevet det fordi du da kunne tenke deg å være med henne? La oss si du ikke hadde lyst til å være med henne, da hadde du ikke skrevet: Har du noen planer?

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ofc ha laget til selv og invitert men siden jeg har planlagt så mange ganger får dem trudde jeg at de ville gjøre de for meg engang. Men det har ikke skjedd ennå. 

Ok, du har planlagt mange ganger, det er jo fint av deg. Da stiller det seg annerledes. Du høres bare ut som du nesten usynliggjør deg selv i måten der du liksom overlater til andre om å ta initiativ. 

Noen er flinkere til å ta initiativ enn andre. Det kan være mange grunner til det. Alle liker å få oppmerksomhet, så vær den som gir, og ikke tenk så mye på om du får selv. Ta initiativ selv. Enten får du ja, eller et nei. 

Når du har planlagt så mange ganger, har det blitt godt mottatt?

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder det med bensin og kjøring så krever jeg det ikke men siden det alltid ender med at jeg kjører så har jeg sagt at jeg hadde satt pris på om de feks betalte for maten min visst vi skal ete ute eller ja betale for bensin om det er lange turer. Men  då sier de som oftast at de ikke har råd eller så ha noen glemt lommeboken eller vipps ikke fungerer. Så har berre blitt utrulig lei av det.

Det høres ikke greit ut. Jeg foreslår at du sier på forhånd hvis dere snakker om å gjøre noe der du tilbyr deg å kjøre, at du sier at du kan gjerne kjøre, men da må dere dele på bensinpenger. Så kan du regne på det, og si at vi alle kan da betale .....kr hver.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jaa, de spør hverandre og snakkar om bachelorgrader de vil ta og slik, hvordan de skal pusse opp hjemme... Men ingen spurte meg.

De spor hverandre, sier du. Spør du de? 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Prøvde jo å fortelle hva mine planer var til høst men da var svaret «skal du bare jobbe? Er ikke der kjedelig?» så føler at jeg rett og slett ikke er interresant for dem.

Her viser du at du har lav selvtillit. Her kan du bare svare stolt: "Ja, jeg skal jobbe mye, men det er ikke kjedelig. Det går helt fint", så smiler du. Så viser du interesse for dem, og sier at så flott at dere skal studere videre. Dere må sikkert da bruke mye tid på å lese. Så flinke dere er.

Tro meg, du er veldig interessant når du viser interesse for andre, og at du viser stolt over det du gjør. Jeg garanterer.

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

To av den har fått leilighet av foreldrene sine, men jeg jobber for og sparer opp til bolig. Jeg syntes de va utrulig kjekt og inspirerende og høre om planene deres med stil og slikt når de skulle flytte ut. Så jeg har jo vist interesse fra min side. Har ikke avbrutt dem for selv synes jeg det er irriterende og lar dem for prate så jaa. Sitter igjen med at ingen spør meg.

Anonymkode: b1bc4...772

Så fint at du viser dem interesse. Du har rett i at det ikke alltid er like hyggelig å bli avbrutt. Samtidig er det litt forskjell. Er det noen som avbryter fordi de viser interesse og engasjement, så er det jo veldig hyggelig. Feks, ååå, det høres flott ut, så gøy, jeg vet et sted du kan kjøpe sofa (f.eks). Spør andre, kom selv med innspill, kanskje du assosierer noe de forteller med noe annet du skal. Kom med dine innspill

[Cinnamondiva]

Høres ut dom de utnytter deg bare. Hold deg heller til de gode vennene som behandler deg med respekt