Fortvilet situasjon for barnet mitt.

[AnonymBruker]

Dette blir litt langt,  men skal prøve å gjøre det så kort og oversiktlig som mulig. 

Fat til mitt barn var aldri interessert i barnet og har hatt sporadisk kontakt opp igjennom årene, noen ganger var han borte et år av gangen og hoppet mye inn og ut av livet til barnet. Det lengste han hadde barnet av gangen var en helg når barnet først var der. Far ville ikke ha ferier osv. Så en dag etter 8 år fikk jeg melding ut av det blå av han og kona ønsket omsorgen!? Noe jeg såklart nektet. De mente at siden de hadde større hus, eide og bedre økonomi så var det best. At de hadde det mer stabilt. Noe det ikke er, da hun er svært knyttet til meg og har alt hun trenger og fint hjem selv om jeg ikke eier eller har sterk økonomi som dem. Så de krevde da 50/50, noe jeg bare måtte gå med på.

Barnet har det helt greit når det er hos dem, men gråter hver gang det skal dit før det blir hentet  og ønsker å være her og sier at det savner meg hele uken. Barnet er redd for å ikke være perfekt der, er ikke trygg på å være 100 prosent seg selv og bekymrer seg. Barnet sine egne ord. Barnet får heller ikke kos der sier det og nevner ting barnet synes er vanskelig med å være der. Barnet er lei seg og vil være her barnet er trygg og har vært med meg som omsorgsperson hele livet. Jeg vil såklart det selv, men har jo skrevet under en avtale. Jeg er også selv redd for å ta opp ting med dem, da jeg har inntrykk av at de leter etter feil hos meg. Det er liksom noe som ikke stemmer. Og jeg er fortvilet da barnet som alltid har vært helt trygg, ikke er det lengre.

De skjønner ikke at barnet har blitt kastet ut i noe, med mennesker det ikke helt og holdent kjenner. De ser ikke at barnet trenger en tilnærming til dette mer skånsomt, og at barnet burde blandt annet få lov å sende nattamelding til meg som det ønsker så det føler seg trygg, det får ikke barnet lov til sier barnet. Det er akkurat som de tenker at når barnet er hos dem så skal barnet ikke ha noe med meg å gjøre før uken hun kommer hjem igjen- men det funker jo ikke sånn når han aldri har vært ordentlig i livet til barnet før. Jeg er lei meg for å se barnet mitt så lei seg annen hver søndag. Er det noen råd å få her? Vi har hatt 50/50 ordning et halvt år nå ca. 

Anonymkode: fcfa9...4e4

[ss82]

Så hjerteskjærende! Jeg har ikke noen erfaring med delt omsorg og har dessverre ingen råd å gi. Men det skurrer bare helt at et barn kan bli tvunget til å bo halve tiden vekk fra den eneste omsorgspersonen hun har fast hele livet. Hvorfor måtte du gå med på dette? Hva med å snakke med familievernkontoret og forklare at barnet mistrives med situasjonen? Barn har jo også en viss medbestemmelsrett. 

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du "barnet" så mange ganger? Det fremgår av første avsnitt at det er jente.

"At de hadde det mer stabilt. Noe det ikke er, da hun er svært knyttet til meg og har alt hun trenger og fint hjem selv om jeg ikke eier eller har sterk økonomi som dem. Så de krevde da 50/50, noe jeg bare måtte gå med på." 

 

Anonymkode: 718ab...3f0

[AnonymBruker]

Men kjære deg, har du ikke allerede lagd flere tråder om dette nå?

Anonymkode: 95c04...a22

[AnonymBruker]

det var ditt valg å gi 50/50. Lev med det

Anonymkode: 18ec3...af9

[AnonymBruker]

Du hadde ikke trengt å skrive under 50/50 deling med en barnet ikke kjenner. Ditt valg, ditt ansvar. Stakkars jente. 

Anonymkode: d5772...3fa

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 ...Så de krevde da 50/50, noe jeg bare måtte gå med på....

...Vi har hatt 50/50 ordning et halvt år nå ca. 

Anonymkode: fcfa9...4e4

Du "bare måtte" på ingen måte gå med på dette. Bra at barnet har det fint når hun først er hos faren, men 50/50 burde likevel vært forhindret. Han burde startet med langt mindre samvær når barnet ikke en gang kjenner sin egen far godt fra før. Nå som du har inngått ordningen kan det bli verre å trekke den tilbake da det ser ut til at datteren deres ikke lider noen nød. Men jeg ville likevel tatt en skikkelig vurdering på dette. Først alene i en samtale på familievernkontoret, så med barnefaren etterpå. Eventuelt får satteren deres uttale seg i saken, men dersom det ikke er nødvendig ville jeg forsøkt å unngå dette i første omgang, all den tid du er sikker på at du også fronter hennes synspunkter i saken. Synes det er trist at far fikk medhold i et slikt urimelig krav i utgangspunktet.

Anonymkode: 18db9...395

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor du gikk med på 50/50 i utgangspunktet i dette tilfellet. Hvorfor gjorde du det? For så å klage i ettertid.

Du har skrevet under og nå må du slutte å degge med datteren din og lære henne at sånn blir det heretter. Det er ditt ansvar å få datteren din trygg på at hun skal være hos far 50%. Så lenge du jatter med henne om alt hun synes er galt hos far så vil hun aldri endre mening heller. Det er ditt ansvar å få datteren din til å glede seg til samvær med far.

Anonymkode: b67ae...e38

[Gjest Warrior]

Barnet blir vant med det. Hun har godt av å bli kjent med faren sin ordentlig. Høres ut som jenta er avhengig av deg, men må jo være hos faren også. Tenk på de som ikke vil ha barna og aldri tar til vett. Barn har godt av å være med begge foreldrene. Du kan ikke ombestemme deg nå når du alt har sagt ja til 50/50. 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor skriver du "barnet" så mange ganger? Det fremgår av første avsnitt at det er jente.

"At de hadde det mer stabilt. Noe det ikke er, da hun er svært knyttet til meg og har alt hun trenger og fint hjem selv om jeg ikke eier eller har sterk økonomi som dem. Så de krevde da 50/50, noe jeg bare måtte gå med på." 

 

Anonymkode: 718ab...3f0

Åh unnskyld, jeg prøvde å gjøre det litt anonymt, men da bommet jeg. 

Ts.

Anonymkode: fcfa9...4e4

[AnonymBruker]

Men hvorfor gikk du med på dette?

Her har barna en helt lik far, som det du beskriver. Da han giftet seg, skulle plutselig de ha full omsorg og. Noe jeg selvfølgelig nektet. Og familievernkontoret sa også, at det var helt uaktuelt at han skulle få omsorgen, da han ikke hadde vært der før. Så det vi fikk beskjed om var at han skulle starte med samvær annenhver helg, og dette skulle han følge opp en god stund, så kunne vi snakke om mer samvær, og gradvis utvide det. 

Nå vet jeg ikke hvor lett det er å gjøre noe med det. Men du kan prøve familievernkontoret. 

Anonymkode: 51731...bfb

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kjære deg, har du ikke allerede lagd flere tråder om dette nå?

Anonymkode: 95c04...a22

Nei, jeg har ikke laget tråd om dette før i det hele tatt. Må være noen med en lignende situasjon, dette et min første tråd om min sak. 

Ts.

Anonymkode: fcfa9...4e4

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke legge ut for personlig detaljer her mtp begge parter, men jeg hadde faktisk ikke noe valg, da de fikk medhold i det. Utad er de veldig stabile og sterke personer. Jeg prøver alt jeg kan fra min side til å få dette til og fungere, og prater bare varmt om far. Jeg er veldig samarbeidsvillig også. Jeg mener ikke her at jeg skal ta 50/50 fordelingen tilbake, men jeg er ute etter råd om hvordan dette kan løses. Kunne jo vært noen med lignende erfaring her. 

Ts. 

Anonymkode: fcfa9...4e4

[AnonymBruker]

Hvem ga medhold som innebar at du ikke hadde noe valg?

Anonymkode: a6229...e69

[Kvinne87Rogaland]

Går det an å kalle inn til mekling, og ta opp disse temaene? En rådgiver vil garantert også mene at barnet bør få lov til å sende melding/ringe til mor ved behov.