Hvordan vil du beskrive en stille og beskjeden person?

[AnonymBruker]

I barneårene og ungdomsårene ble jeg alltid beskrevet som stille og beskjeden. Som ung voksen/ voksen har jeg fungert fint sosialt med noen nære venner, men aldri stor vennekrets. Jeg er sykepleier og kommuniserer dermed hele dagen med pasienter, kollegaer og pårørende. Dette er også noe jeg mestrer (har 10 års erfaring i yrket). Er i dag 35 år, gift og har to barn.

Har ikke fått kommentarer på personligheten min siden tidlig i 20-årene. Tror derfor at jeg har blitt mer utadvendt og pratsom med årene. Tar intiativ til samtale med folk jeg ikke kjenner så godt i settinger der det passer. 

Så jeg lurer på om de menneskene dere definerer som stille og beskjedne, er det de som ikke tar intiativ til samtaler, som ikke forteller om seg selv osv.? Eller er det de som virker rolige og som ikke strutter av selvtillit? 

Anonymkode: 143f8...2b3

[AnonymBruker]

‘En som ikke er verdensmester i alt???? Jeg tror ikke mine egne øyne.... *dån*’

noe slikt 🙂 

Anonymkode: 2a8de...7be

[Oisann]

Syntes de er lette å snakke med, og de krever generelt mindre plass en noen av de som aaaaaldri holder kjeft, så ja, å være stille og lyttende er en meget god egenskap.