Svigers vil ha for mye av barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg trenger desperat råd fra noen som her vært i samme situasjon. 

Jeg fødte er barn i februar og siden da har svigers vært overlykkelig.

Men plutselig føler meg litt kvelt. De skal dra han ut av vogn og bilstol uten å spørre. De ville gi han bolle og is da han var bare 4 måneder. Triller jeg vognen tar de vognen fra meg og går fort slik at de kan være med han alene. For det er nettopp det. De vil alltid være med han ALENE. Så selv om vi kommer på besøk hver uke så maser de alltid om når de skal passe han og at de vil ha han med på hytten. Noe jeg ikke er komfortabel til enda. Svigermor forteller også hvor misunnelig hun er på venninnene sine som får lov til dette. De får tross alt passe en hel helg!! Er vi i besøk og de holder han får jeg han ikke tilbake selv om jeg strekker ut hendene for å få han. Så det ender nesten opp med en pinlig beskjeden drakamp. Når jeg ber de om å ikke kaste ungen i luften fordi han har spist sier de «mammaen din er så streng!! Mamma tror hun vet best»  da blir jeg skikkelig lei meg. 

 

Slik har det vært fra dag en. Jeg er lei av å unngå barnevakt temaet. For de maser virkelig hver gang

 

Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til de. Men når de er så invaderende så lukker jeg meg helt inne og vil ikke være med de. 

De skal alltid gjøre slik at jeg får dårlig samvittighet.  

Har noen noen råd?

Anonymkode: e5ede...ea2

[AnonymBruker]

Be mannen din si fra at de må skjerpe seg? 🤷‍♀️ Hans foreldre, hans kamp.. 

Anonymkode: 4f955...239

[AnonymBruker]

Han mener viner voksne mennesker og må ta opp det som plager meg. Da skal han støtte meg.. han har prøvd noen ganger men uten å lykkes..

hvor gammel bør et barn være før det blir med besteforeldre på hytten?

Anonymkode: e5ede...ea2

[Arabella]

Jeg blir aldeles matt av hva jeg leser! Disse menneskene er gale. Ser ikke din mann det? Det de driver med, kan skade babyen alvorlig. Hive barnet opp i luften? Han er altfor liten for den slags lek. Toåringer kan nok synes det er morsomt, men en baby? Her må pappaen ta fatt sine foreldre. Dere må ikke finne på å la besteforldrenen være alene med barnet.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mener viner voksne mennesker og må ta opp det som plager meg. Da skal han støtte meg.. han har prøvd noen ganger men uten å lykkes..

hvor gammel bør et barn være før det blir med besteforeldre på hytten?

Anonymkode: e5ede...ea2

Da gjør du det enkelt, hver gang de spør om det, så sier du "dere får spørre Ola". Han er vel enig med deg, ergo får han være den som sier nei. Når de ber om å få gi babyen boller eller lignende, så sier du "Ola har bestemt at babyen ikke får smake det enda". Når de har holdt han lenge så sier du "Ola har bestemt at når jeg vil ha babyen så skal det skje, for mine instinkter er viktige". 

Når han er så barnslig at han ikke tar opp dette med sine foreldre, spill ballen over til han, hver gang. Så ikke det blir du som får skylden for å være en vanskelig svigerdatter. (Ps. Jeg hadde aldri sendt barnet mitt på hyttetur med noen som respekterte meg så lite.)

Anonymkode: 24303...440

[AnonymBruker]

Man må bare være konsekvent, og knallhard med slike mennesker. 

Er du nølende, forsiktig og unnvikende så fortsetter det. Du skriver jo selv at du er lei av å "unngå" temaet - da er du fanget i en evig runddans med denne typen oppførsel. 

Mases det om hytta er svaret "dette har vi snakket om, det er ikke aktuelt på en god stund ennå". Fortsetter de er svaret "dette bruker jeg ikke mer tid på, nå drar vi hjem". Nekter de å gi ungen tilbake krever du det, klager de over hvor streng du er er svaret "jeg synes ikke det er hyggelig at dere prater til meg på den måten". 

 

Anonymkode: 5eea8...219

[AnonymBruker]

Det er ingen annen løsning enn at du må kvinne deg opp, TS. Dette er din baby det handler om, nå kan du ikke være konfliktsky lengre.

Anonymkode: dc916...1f5

[Sinte-my]

Kjapt spørsmål. Er de klar over at barnebarnet er en baby, og ikke en smårolling? For det virker jo ikke sånn! 

Høres ut som du må være mer streng med dem! Hadde ikke godtatt is til en så liten baby, og heller ikke kastelek! Vær konsekvent! Og når svigermor kommer med at du er streng, så kan du svare med «ja, jeg er kanskje det. Men jeg er tross alt mammaen». Eller noe i den dur. Du har min fulle sympati! 

[AnonymBruker]

Har liten tro på at alle venninnene til svigermor får ta med 7 mnd gamle barn på helgetur. Dette er ikke normal oppførsel ts. Sett grenser og si nei. Du kan jo legge det litt over på deg selv og si at du er blitt en ordentlig hønemor og ikke orker tanken på å være uten barnet så mye som en time. Du kan også si at når barnet blir større kan de gjerne få passe mer. (Hvis du vil det da)

Anonymkode: 4aaf1...b15

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen! Det er helt grusomt.. Nå er barna mine blitt ett par år eldre enn din og bestemmer lettere selv. Det er også lettere og dette grenser når de er eldre syns jeg. For da kan du snakke rett til barnet om at sånn og sånn er det.. Da trenger du ikke diskutere til svigers om du skjønner. Men her er det mye kontrollering og fortsatt mye problemer. Jeg er stort sett ikke hjemme når de er her. Klarer det ikke. 

 

Anonymkode: bd983...b95

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg trenger desperat råd fra noen som her vært i samme situasjon. 

Jeg fødte er barn i februar og siden da har svigers vært overlykkelig.

Men plutselig føler meg litt kvelt. De skal dra han ut av vogn og bilstol uten å spørre. De ville gi han bolle og is da han var bare 4 måneder. Triller jeg vognen tar de vognen fra meg og går fort slik at de kan være med han alene. For det er nettopp det. De vil alltid være med han ALENE. Så selv om vi kommer på besøk hver uke så maser de alltid om når de skal passe han og at de vil ha han med på hytten. Noe jeg ikke er komfortabel til enda. Svigermor forteller også hvor misunnelig hun er på venninnene sine som får lov til dette. De får tross alt passe en hel helg!! Er vi i besøk og de holder han får jeg han ikke tilbake selv om jeg strekker ut hendene for å få han. Så det ender nesten opp med en pinlig beskjeden drakamp. Når jeg ber de om å ikke kaste ungen i luften fordi han har spist sier de «mammaen din er så streng!! Mamma tror hun vet best»  da blir jeg skikkelig lei meg. 

 

Slik har det vært fra dag en. Jeg er lei av å unngå barnevakt temaet. For de maser virkelig hver gang

 

Jeg vil så gjerne ha et godt forhold til de. Men når de er så invaderende så lukker jeg meg helt inne og vil ikke være med de. 

De skal alltid gjøre slik at jeg får dårlig samvittighet.  

Har noen noen råd?

Anonymkode: e5ede...ea2

Din jobb er å være mammaen til dette barnet. Og slik det er nå utsettes ungen for farlige situasjoner og da må du si ifra. Ta ungen fra dem. Si ifra at dette er ikke greit. Jeg hadde jaget de på dør om de hadde kastet en 4 mndr baby i luften!!!  Det er jo galskap og regelrett farlig. Jeg tror nesten ikke det jeg leser.....

grow a spine. Drit i hva de syns. Ditt barn. Dine regler. Og det er DIN jobb som

mor å passe på at ungen ikke utsettes for farlige situasjoner. Si akkurat DET! 

 

Anonymkode: 16674...2c3

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen.  Mine svigers har også en tendens til ville styre hele showet med baby, hjelper ikke hva jeg sier. Ikke mannen heller for så vidt. Han er så vant til at særlig svigermor har full kontroll... De maste og maste om barnevakt med overnatting fra baby var noen få måneder, kjøpte til og med inn pysjer osv til å ha hjemme hos dem. MEN der rikket jeg meg ikke, verken baby eller vi foreldre var klar for overnatting så tidlig. Barnet var vel rundt 1 år når alle var klare. Mitt råd, sett noen foten på det dere tenker å viktigst og svelg en del kameler underveis på mindre «småting» . 

Anonymkode: 81c30...659

[AnonymBruker]

Som å høre om mine egne foreldre da jeg fikk mitt første barn, og deres første barnebarn! Jeg har aldri hatt noe spesielt godt forhold til foreldrene mine og å stå opp for meg selv har mildt sagt vært vanskelig gjennom hele oppveksten min. De gangene jeg prøvde, fikk jeg straff. Så det satt jævlig langt inne å gjøre det for å beskytte barnet mitt. Men det var én spesiell hendelse som gjorde at begeret rant over, og da fikk de så ørene flagra. Jeg er så glad for det den dag i dag!

De ble sure, følte seg tråkka på og det var ikke måte på hvor sårende det var å høre at de gjorde "alt" feil, jeg var så fæl og blablabla. Men jeg måtte bare stå i det, og i dag, 4 år etter, har de heldigvis skjønt hvem som faktisk er mammaen og pappaen til ungen, og at det er våre regler som gjelder.

Anonymkode: a0c78...f13

[AnonymBruker]

Du må bare ta denne konflikten, for barnets skyld. Vær bestemt, still spørsmål, de har jo selv hatt barn.

Hvis de vil gi et barn på 4 mnd is og boller, så spør du hvor gammel Ola (barnets far) var når han fikk begynne med slikt. Kanskje de husker hvordan man behandler baby på ansvarlig måte. Hvis ikke så forklarer du at slik mat ikke har verdifull næring for et spedbarn, men heller vil gi mageknip fordi magen ikke har lært å fordøye slikt. Så det er faktisk slemt å gi til spedbarn.

Om hytten og overnatting, bare svar "er du på styr, barnet er 6 mnd, og du vil ta ham bort en hel helg fra de to han er trygg på! Det er helt uaktuelt".

Du må ikke være en dørmatte. Tørr å ta plass. Da vil de bli mindre grenseløse. De behandler babyen som om det er en ny kul leke nå. Det er et lite menneske.

Anonymkode: 71a85...d0e

[AnonymBruker]

Du må være mer tydelig så det blir slutt på maset. Si rett ut at det er uaktuelt med en helg helg på hytten alene før barnet er et par-tre år, så det kan de slutte å mase om. Trenger dere barnevakt før den tid skal de få beskjed. Du må også gi tydelig beskjed om at barnet ikke skal ha godis, at det holder lenge med vanlig mat. Hvis de begynner å bli frekk ala "mammaen din er så sstreng" så konfronter dem. Spør hva de egentlig mener med å snakke deg ned på den måten, og hvorfor det er så vanskelig for dem å respektere deg. Erfaringsmesssig blir folk flau og taus når de får slike konfrontasjoner, og da blir det slutt på det. Du kan for øvrig få din mann til å takke nei til neste invitasjon, og si at dere ikke orker mer mas om pass eller frekke stikk til deg. 

Anonymkode: fa7d7...c6d

[AnonymBruker]

Høres ut som mine svigerforeldre det der. De maste om samme greia fra de fikk vite at jeg var gravid. Med en gang jeg hadde født så sa de at de skulle ta med seg barnet hjem alene en helg veldig snart. Endte med at jeg klikka helt, måtte få samboer til å fortelle dem at dette ikke kom til å skje. Forholdet mellom meg og svigers er preget av dette den dag i dag og de gir meg små stikk fremdeles. Snakker med barnet og sier at det skal være med dem hjem i helgene mens de gir meg blikk...

Anonymkode: 72df0...4b3

[AnonymBruker]

«Ja, jeg er streng og ja, jeg vet faktisk hva som er best for mitt barn. Du med din oppførsel er ikke bra for mitt barn, skjerp deg eller regn med mindre besøk fremover og overnatting kan du GLEMME». Ganske enkelt. Jeg gir faen i om folk blir sure på meg, når de så tydelig ikke kan ta vare på barnet og har helt urealistiske forventinger må de bli satt på plass.

Anonymkode: 22f0b...ff8

[AnonymBruker]

Du har min fulle sympati. Mine svigerforeldre tar også altfor mye styring med babyen. Det gjør forsåvidt mine foreldre også, men det synes jeg er lettere å håndtere fordi jeg kjenner dem bedre og det er lettere å si ifra til dem. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om at man ønsker å ha et godt forhold men at de invaderer så mye at jeg bare vil trekke meg unna. Mannen måtte ta en oppvask etter at de hadde vært på besøk en hel uke hvor jeg ble fotfulgt rundt i huset med utdaterte råd om barnestell, babyen ble dratt ut av armene mine når jeg var på vei ut for å amme, babyen ble tatt opp av vogna når den hadde blitt lagt ned for å sove (og var stuptrøtt og grinete! "Han bare kjeder seg", mente de). Svigermor presterte også å NEKTE meg å spise rosenkål fordi det kunne gi babyen magesmerter... Babyen vår var ikke plaget det spor av magesmerter og jeg hadde jo spist det før uten at det påvirket melka, men det hjalp liksom ikke. Det ble noe bedre etter at mannen sa fra, men vi har det fortsatt gående og jeg er nødt til å si fra selv når det blir for ille. 

Anonymkode: a54b8...108

[Snill og.naiv]

Tusen takk for alle svar!! Dette setter jeg så pris på og det er mang gode råd her. Jeg skal heldigvis få snakket med noen på helsestasjonen også. 

 

Det er så rart når noen har eierskap til ungen din. Hvorfor må de ha de ALENE?? Lurer så sykt på det. Vi som er på besøk en gang i uken... visste ikke at det skulle bli sånn i det hele tatt.jeg vet de bare prøver å være grei. Hver gang jeg er der sier de «si ifra når dere skal på kino» «gi en lyd når du skal til frisøren, gi en lyd blablabla» bare så ingen andre skal få passe ungen. Burde satt pris på det men jeg blir bare irritert... 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Snill og.naiv skrev:

 

 

Det er så rart når noen har eierskap til ungen din. Hvorfor må de ha de ALENE?? Lurer så sykt på det. 

De tenker nok sikkert at hvis de passer alene får de gjør mer som de vil. Jeg tror mange besteforeldre lengter tilbake til tiden da de selv hadde baby og tenker at de vil gjøre akkurat det samme og føle like mye eierskap til barnebarnet når det kommer. Så glemmer de dessverre ofte at når de får barnebarn er det foreldrene til barnet som skal ta styring, og deres måte å gjøre ting på som er riktig. 

Stå på ditt når det gjelder barnepass. Ikke gi etter bare fordi de vil. Her ble ikke babyen passet på lenger enn en halvtime før han var over året. Og da var det barnets tante og onkel som ble valgt til å passe, fordi de hadde mer respekt for oss og våre kjøreregler. 

Anonymkode: a54b8...108