En gang utro, alltid utro?

[Gjest gjest-akkurat-nå]

Begynner seriøst å lure på om dette stemmer. Jeg og min samboer har vært sammen i mange år nå, og forholdet vårt har vært preget av nedturer og oppturer. Nå har vi det helt perfekt.

Men, saken er som følger: Både jeg og han har vært utro mot hverandre før. Det var seriøst en kraftig psykisk påkjenning for begge parter, og jeg lovte meg selv at jeg ALDRI skulle gjøre det igjen. Men for noen dager siden skjedde det igjen. Fatter ikke hvordan jeg klarer det!? Begynner å lure på om jeg kun passer som singel. Jeg er vel den personen som blir lett forelska, og dette har jeg fortalt sambo om. Men han mener dette er helt normalt.

Jeg gikk vel ganske langt over streken, for å si det sånn. Ikke samleie, men masse berøring. Jaja, trenger ikke gå inn i detalj. Skjønner ikke åssen jeg klarer det, og klarer ikke gå rundt med dette for meg selv, men det MÅ jeg. Han kommer til å bli sønderknust..

Har sendt en del mld. med denne personen i ettertid av episoden, og merker at det begynner å komme en del følelser inn i bildet fra begge parter. Ikke bra...

Har slått opp for endte gang, pga. slike "småforelskelser", men ender med at han blir såra, og HATER å se ham lei seg. Prøver å styre unna slikt, men går bare ikke. Føler at han fortjener noe langt bedre.

Så, noen forslag til hva jeg bør gjøre? Er det for ille å holde slike ting skjult?

[Gjest celine]

Etter å ha lest innlegget ditt, sitter jeg igjen med en følelse av at du burde krype til korset og ta en lang samtale med samboeren din. Greit nok at han blir lei seg, men jeg vil tro han heller vil høre det av deg enn av andre. (Min erfaring er at folk ser mer av det som foregår rundt dem enn det man skulle tro..)

Tenk godt etter hvorfor slike ting skjer - om det er mannen eller spenningen du vil ha. Utroskap er vel neppe en god begynnelse på et nytt forhold uansett..?

Jeg har liten tro på at uttrykket "engang utro, alltid utro" har noe for seg. Har selv hatt etpar forhold som har overlappet med alle de problemene det medførte. Er ikke stolt av det, men jeg lærte iallefall å ikke bygge min egen lykke på andres ulykke. Tror min kjære egentlig er ganske glad for at jeg lærte det da og ikke trengte å lære det nå..

Vel, dette var mine tanker rundt det..

Du må selv finne ut hva som er best for dere.

[Gjest Anonymous]

"kjæresten" din burde enkelt og greit ta seg sammen og finne seg en ny kjæreste som vil være med han.