Voksen men får ikke bestemme over meg selv, mamma blander seg i livet mitt.

[AnonymBruker]

Dette høres nok rart ut, men jeg er voksen og får ikke bestemme over livet mitt selv, mamma blander seg for mye i hva jeg gjør og hva jeg kjøper. Skal kjøpe leilighet men er så vanskelig når hun har klare meninger om hvor det skal være, har sett en jeg kunne tenke meg men hun har faktisk sagt at jeg ikke får lov til å kjøpe den for er vist litt i utkanten så da går det vist ikke an å bo der mener hun, men jeg har da bil så kommer jo rundt som jeg vil uansett. Ellers jobber jeg, husker det var mye styr når jeg skulle studere fordi det var et stykke unnna, gjorde det likevel ble mye mas og press om å slutte, men jeg gjennomførte da. Nå orker jeg snart ikke mer. Om jeg skulle få samboer en gang så blir det vel månelyst. Føler jeg sitter fast litt på grunn av henne. Dette er vel ikke akkurat normalt? Er det noen andre her som har det sånn? Det virker som hun tror at hun eier meg.

Anonymkode: 42dfa...4d3

[Hactar]

Hun bestemmer bare så mye som du lar henne bestemme. Så enkelt og så vanskelig. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Hactar skrev:

Hun bestemmer bare så mye som du lar henne bestemme. Så enkelt og så vanskelig. 

Jeg har sagt klart fra flere ganger at jeg bestemmer selv over mitt liv , men det hjelper jo ikke.

Anonymkode: 42dfa...4d3

[solmåneogstjerner]

Du må jo sette en stopper for dette. Det er du som lar deg styre. Kjøp den leiligheten du vil, og bare si at dette er det du som bestemmer. 

Jeg tror det er lettere for deg om du ikke informerer henne om alt av planer og utfordringer (ihvertfall ikke på forhånd). 

[solmåneogstjerner]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt klart fra flere ganger at jeg bestemmer selv over mitt liv , men det hjelper jo ikke.

Anonymkode: 42dfa...4d3

Hjelper ikke? Du må jo bare gjøre de tingene du vil, uansett. 

[Glød]

La være å inkludere henne i slike avgjørelser før de er tatt. Ikke spør henne om hens meninger, når hun ikke har respekt nok for deg som voksen mann har hun heller ikke rett til å bli inkludert. 

Kanskje hun på sikt innser hva konsekvensen blir. 

[Wagner]

Voksen men får ikke bestemme over meg selv, mamma blander seg i livet mitt

Det er nok ikke helt uvanlig at noen mødre eller fedre også vil være med på å ta avgjørelser hos sin voksne sønn eller datter.

Du uttrykker at hun har klare meninger om hvordan ting skal være og det kan hun da også ha, men det trenger ikke være noe du skal innfinne deg etter. En mening er bare en mening, om du ikke deler samme mening så tar du et annet valg, er ikke verre enn det 

Såfremt du er over 18 så bestemmer du selv hvor du vil bo, du trenger ikke hennes tillatelse. Om du har funnet en fin leilighet du kunne tenkt deg så kjøper du den og så enkelt er det med den saken.

Ettersom du er voksen så tar du selvstendige og egne valg uavhengig av hva hun mener. Du trenger ikke innfinne deg etter hennes autoritet lenger for den mistet hun det øyeblikket du ble 18.

[Hactar]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt klart fra flere ganger at jeg bestemmer selv over mitt liv , men det hjelper jo ikke.

Anonymkode: 42dfa...4d3

Nei, hun vil nok ikke slutte å blande seg med det første, men det er ikke dermed sagt at du må føye deg?

Min mor hadde samme tendenser, og det endte med at jeg sluttet å informere henne om hva jeg planla. Jeg sluttet også å svare så nøye på forhør om ditten og datten og på råd om dette og hint som hun ikke hadde noe med. Jeg svarte ja og ha og gjorde som det passet meg. Javisst ble hun muggen når jeg gjorde noe annet enn hun hadde bestemt jeg ville, men «ja og ha og sier du det» funket på protestene også.

Når du for eksempel har kjøpt leiligheten du vil ha, er det jo fint lite hun får gjort?

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres nok rart ut, men jeg er voksen og får ikke bestemme over livet mitt selv, mamma blander seg for mye i hva jeg gjør og hva jeg kjøper. Skal kjøpe leilighet men er så vanskelig når hun har klare meninger om hvor det skal være, har sett en jeg kunne tenke meg men hun har faktisk sagt at jeg ikke får lov til å kjøpe den for er vist litt i utkanten så da går det vist ikke an å bo der mener hun, men jeg har da bil så kommer jo rundt som jeg vil uansett. Ellers jobber jeg, husker det var mye styr når jeg skulle studere fordi det var et stykke unnna, gjorde det likevel ble mye mas og press om å slutte, men jeg gjennomførte da. Nå orker jeg snart ikke mer. Om jeg skulle få samboer en gang så blir det vel månelyst. Føler jeg sitter fast litt på grunn av henne. Dette er vel ikke akkurat normalt? Er det noen andre her som har det sånn? Det virker som hun tror at hun eier meg.

Anonymkode: 42dfa...4d3

Jeg tror nok, Ts, at du bør vurdere å flytte. Såpass langt bort at hun ikke kan blande seg. Og er hun utidig så må du bare øve på å si «mamma: dette har vi snakket om. Kommer du med ubedt kritikk så må jeg legge på. Da snakkes vi igjen neste måned.»

I forhold til leilighet etc: ikke del det med henne. Si «ah» og «ha» og «joda går fint» og distanser deg. Spør hun hvorfor: si at du opplever henne som ubehagelig å omgås og ikke ønsker dele ditt liv med henne, og det har du jo alt sagt til henne.

Anonymkode: 14a99...e97

[Cinnamondiva]

Vurder å kutt henne ut en periode

[AnonymBruker]

Min mor var sånn. Jeg endte op med å ikke snakke med henne på to år. Før det hadde jeg prøvd å snakke med henne, prøvd å ignorere, oggenerelt gjort som jeg ville uansett.Likevel sluttet hun ikke å mase og kjefte, og tilslutt ble det hele så slitsomt at jeg ikke orket mer. Jeg flyttet langt nok unna til at vi ikke kom til å støte på hverandre tileldig, sa klart fra at jeg ikke orket mer mas, og sluttet å svare på telefonen. To år senere sendte jeg henne en sms, og sa at dersom hun kunne klare å la vær å legge seg oppi alle avgjørelser jeg tok, så kunne vi ha kontakt igjen. Det har gått bra. Vi har ikke, og kommer kanskje aldri til å få, noe nært forhold. Me nå respekterer hun meg. hun tror nok fortsatt at hun vet best om alt,men hun har opplevd at det lir konsekvenser hvis hun invaderer meg.

Anonymkode: ca559...2e0

[AnonymBruker]

Jeg har en avtale med min voksne datter.

Jeg sier meningen min om det hun sier hun vil gjøre,  hun vurderer meningen min og gjør det hun mener er best, og jeg støtter henne selv om jeg er uenig i avgjørelsen. 

Det passer for oss.  😊

Anonymkode: 52d59...aec

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt klart fra flere ganger at jeg bestemmer selv over mitt liv , men det hjelper jo ikke.

Anonymkode: 42dfa...4d3

Hva skjer viss du gjør hva du vil?

Anonymkode: eabbd...dba

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres nok rart ut, men jeg er voksen og får ikke bestemme over livet mitt selv, mamma blander seg for mye i hva jeg gjør og hva jeg kjøper. Skal kjøpe leilighet men er så vanskelig når hun har klare meninger om hvor det skal være, har sett en jeg kunne tenke meg men hun har faktisk sagt at jeg ikke får lov til å kjøpe den for er vist litt i utkanten så da går det vist ikke an å bo der mener hun, men jeg har da bil så kommer jo rundt som jeg vil uansett. Ellers jobber jeg, husker det var mye styr når jeg skulle studere fordi det var et stykke unnna, gjorde det likevel ble mye mas og press om å slutte, men jeg gjennomførte da. Nå orker jeg snart ikke mer. Om jeg skulle få samboer en gang så blir det vel månelyst. Føler jeg sitter fast litt på grunn av henne. Dette er vel ikke akkurat normalt? Er det noen andre her som har det sånn? Det virker som hun tror at hun eier meg.

Anonymkode: 42dfa...4d3

Er det dine egne penger du skal kjøpe leilighet for, kan ikke din mor nekte deg å kjøpe. Du kan kjøpe hva du vil, så lenge du kan betale selv. 

Men skal din mor bidra økonomisk med leilighetskjøpet, synes jeg faktisk hun kan nekte dersom hun har gode grunner for hvorfor det ikke er lurt å kjøpe i det området du helst vil bo.

 

Anonymkode: e353f...787

[AnonymBruker]

Hva skjer egentlig om du lar være å høre på henne?

Med mindre du kjøper leilighet for hennes penger så kjøper du den leiligheten du vil ha. Blir hun sur er det hennes problem, kutt kontakten om hun ikke evner å kutte navlestrengen.

Anonymkode: 878c1...1ce

[Jytte]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres nok rart ut, men jeg er voksen og får ikke bestemme over livet mitt selv, mamma blander seg for mye i hva jeg gjør og hva jeg kjøper. Skal kjøpe leilighet men er så vanskelig når hun har klare meninger om hvor det skal være, har sett en jeg kunne tenke meg men hun har faktisk sagt at jeg ikke får lov til å kjøpe den for er vist litt i utkanten så da går det vist ikke an å bo der mener hun, men jeg har da bil så kommer jo rundt som jeg vil uansett. Ellers jobber jeg, husker det var mye styr når jeg skulle studere fordi det var et stykke unnna, gjorde det likevel ble mye mas og press om å slutte, men jeg gjennomførte da. Nå orker jeg snart ikke mer. Om jeg skulle få samboer en gang så blir det vel månelyst. Føler jeg sitter fast litt på grunn av henne. Dette er vel ikke akkurat normalt? Er det noen andre her som har det sånn? Det virker som hun tror at hun eier meg.

Anonymkode: 42dfa...4d3

Du har fått mange gode råd i tråden. Mødre kan være mødre verst, er det noe som heter. Det samme med min mor. Vil ikke gå inn på for mange detaljer, men hvis jeg har et problem skaper hun seg om til et offer som må oppsøke psykolog. Det er ikke noe poeng i å fortelle noe til sånne som vil regjere. 

Ett eksempel; når jeg valgte å flytte på dagen fra mitt eget hus fordi jeg levde i et voldelig forhold. Da fikk jeg kjeft og ble kalt uansvarlig. Heldigvis forsto pappa mer enn henne uten at jeg måtte gå i detaljer. 

Jeg fikk sykemelding på dagen, samme dag som jeg tok flyet til Oslo. Feiret at jeg var fri! Selv om jeg ikke hadde fått idioten ut av huset. Feiret med et glass hvitvin på flyet. Til og med banken forsto situasjonen så jeg fikk avdragsfrihet. 

Ja, ble kalt uansvarlig og ikke minst ustabil og uberegnelig av min mor. Men hun forsto at hun ikke klarte ramme meg, såre meg. Selv om hun faktisk hadde såret meg litt. 

Det har hendt jeg har vært deprimert. Da spør hun alltid om jeg skal gå tur eller hva jeg har GJORT. Hun vet ikke at jeg sliter, for det er ting jeg aldri betror til henne mer. Har også sagt i fra i klartekst at hun må slutte med å intervjue meg, at jeg ikke kommer til å svare. Det hender hun glemmer seg, da svarer jeg ikke, men prater det bort, skifter tema. 

Når jeg ser nesten hele hennes familie som en mer helhet, ser jeg at de har for nære og usunne forhold innad. Noe det ofte blir krangel og diskusjoner av. Ikke blant alle, men spesielt blant damene. 

Velg din egen vei ts og slutt å gi for mange detaljer om ditt liv. Det er du som skal leve det, ikke din mor.