Har jeg feil følelser mtp å ha barnet i barnehage?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om jeg har helt feil følelser i denne situasjonen. 

Jeg har vært hjemme med barnet mitt i over to år, det har gått kjempefint og vi har kost oss masse. Det siste halve året har jeg sett at hn trenger å få utfolde seg mer, vi bor et sted hvor det er et par lekekamerater, men den ene hn ser hver dag er veldig forskjellig fra mitt barn, de går ikke så godt sammen. Det er en by som ikke har veldig mye å finne på, så jeg og mannen ble enige om å søke bhg plass og hn begynner nå. 

Jeg gruer meg for å ikke ha stålkontroll på hva som skjer, gruer meg til å ikke ha barnet hos meg hele tiden, være der når hn gråter, være der når hn ser etter meg.. Har kun bedt om barnevakt én eneste gang, og de andre gangene er det mine foreldre som overtaler oss til å ha barnet vårt på besøk. Det føles så tomt 😭

Men mest av alt er jeg glad. Jeg gleder meg på barnet mitt sitt vegne, gleder meg til hn får flere å leke med, morsomme aktiviteter i lag med andre barn. Hn elsker å leke med andre, er flink til å si ifra om sine behov, og er sikker på Hn vil trives.. Mannen min skjønner ikke hvorfor jeg tar dette så rolig. Jeg er hjemme uansett foreløpig, og det blir korte dager noen ganger i uken (kontinuerlig og i kjernetiden). Jeg kan være der med en gang om det er noe. 

Det er det beste for barnet mitt. Hn trenger andre enn meg å leke med. Pluss vi har jo langhelgen sammen ❤️ og etter bhg. 

Burde jeg ha dårlig samvittighet for at jeg er glad på barnet mitt sitt vegne?

 

Anonymkode: 303a8...719

[Gjest WhisperingWind]

Nei

[AnonymBruker]

Nei, absolutt ikke, både du og barnet har nok godt av det 😊 barnehagen er ikke et forferdelig sted, der leker de og har det gøy, lærer samspill med andre barn. 

Anonymkode: cdfc5...07b

[AnonymBruker]

Du kan jo ha ungen i bhg i 3-5t pr dag. Må ikke være fulle dager, om du har mulighet til å være mye med hn selv.

Anonymkode: d325d...294

[AnonymBruker]

..hæ? Hvorfor skal det være feil? Er ikke det helt normalt, da? Ingen jeg kjenner ser på barnehage som kun et oppbevaringssted for foreldrenes del? Det er jo til stor glede og nytte for ungene? Min kjedet ræven av seg hjemme, og storkoser seg nå når vi endelig har fått bhgplass.

Anonymkode: 80dc6...011

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

..hæ? Hvorfor skal det være feil? Er ikke det helt normalt, da? Ingen jeg kjenner ser på barnehage som kun et oppbevaringssted for foreldrenes del? Det er jo til stor glede og nytte for ungene? Min kjedet ræven av seg hjemme, og storkoser seg nå når vi endelig har fått bhgplass.

Anonymkode: 80dc6...011

Nettop det, er det en dag det regner, vi ikke har bil, så kjeder hun seg fort veldig. Og jeg er ikke akkurat noen lat mamma, så blir alltid med å leke, selvom hun er veldig glad i å leke alene hehe 

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo ha ungen i bhg i 3-5t pr dag. Må ikke være fulle dager, om du har mulighet til å være mye med hn selv.

Anonymkode: d325d...294

Blir korte dager ja:) halv ni til to, halv tre på det lengste. For å få med seg alt som skjer der av planlagte aktiviteter kommer mest sannsynligvis til å hente henne enda tidligere også 😂

Anonymkode: 303a8...719

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt på forhånd at jeg helst ville hatt barnet hjemme fram til to år. Vi har muligheten til det, ofte har man jo ikke det. Men i stedet startet hun nå i august ved 15 mnd., og stortrives.

Her er nok barn veldig forskjellige. Og det varierer hvordan man bor, og hvilke muligheter man har for sosialisering med andre barn/åpen barnehage e.l. Jeg husker enda fra da den gangen jeg selv gikk i barnehage at jeg helst ikke ville dit, og det var stas når mamma jobbet seinvakt, så jeg kunne være hjemme med henne. Datteren min er en mer utadvent og utforskende type, og roper "ja!" når jeg sier hun skal i barnehagen om morgenen. Jeg ser forøvrig at personalet i barnehagen tar godt vare på de som er mer forsiktige også, og det er ikke nødvendigvis slik at barnehage er et dårlig alternativ da heller. 

Vi har mulighet for korte dager fordi jeg holder på med en videreutdanning og jobber deltid. Men det hender, særlig på dager med fint vær, at jeg venter med å hente barnet fordi hun koser seg sånn med utetid i barnehagen etter lunsj. 

Anonymkode: 93dcc...132

[AnonymBruker]

Min startet nå denne mnd, han er 2 år nå og han stooor trives! Veldig kjekt å være hjemme med mamma til han fylte 2, og nå er det veldig kjekt å få være med andre barn og oppleve noe helt nytt 😊 bare gled deg på barnet ditt sine vegne du! Barnehagen er en herlig plass 😊

Anonymkode: 9df7d...cfc

[AnonymBruker]

Når barna.mine starta var de der ca. 4 timer og hadde fri en dag i uka med meg. Vi syns det var det beste for alle. Det er ikke anbefalt at barn er I bhg før 3 år og jeg har merka forskjell på gleden av bhg ved den alderen. 

 

Anonymkode: c6ff1...c82

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når barna.mine starta var de der ca. 4 timer og hadde fri en dag i uka med meg. Vi syns det var det beste for alle. Det er ikke anbefalt at barn er I bhg før 3 år og jeg har merka forskjell på gleden av bhg ved den alderen. 

 

Anonymkode: c6ff1...c82

Det er veldig fint med slik fleksibilitet. Vi skal ha 3 ganger i uken med ca 5 timer pga opplegget. Vi vurderte selv å vente til hun er 3 år, men omgivelsene her er gørr kjedelig (det er én lekeplass i hele byen), og hun har et rikt språk til å fortelle om sine behov når de er 3 år har de nok mye større glede av barnehagen ja:) 

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min startet nå denne mnd, han er 2 år nå og han stooor trives! Veldig kjekt å være hjemme med mamma til han fylte 2, og nå er det veldig kjekt å få være med andre barn og oppleve noe helt nytt 😊 bare gled deg på barnet ditt sine vegne du! Barnehagen er en herlig plass 😊

Anonymkode: 9df7d...cfc

Gleder meg veldig på hennes vegne ❤️ hun er sosial av seg, så det vil bare gjøre henne godt 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde tenkt på forhånd at jeg helst ville hatt barnet hjemme fram til to år. Vi har muligheten til det, ofte har man jo ikke det. Men i stedet startet hun nå i august ved 15 mnd., og stortrives.

Her er nok barn veldig forskjellige. Og det varierer hvordan man bor, og hvilke muligheter man har for sosialisering med andre barn/åpen barnehage e.l. Jeg husker enda fra da den gangen jeg selv gikk i barnehage at jeg helst ikke ville dit, og det var stas når mamma jobbet seinvakt, så jeg kunne være hjemme med henne. Datteren min er en mer utadvent og utforskende type, og roper "ja!" når jeg sier hun skal i barnehagen om morgenen. Jeg ser forøvrig at personalet i barnehagen tar godt vare på de som er mer forsiktige også, og det er ikke nødvendigvis slik at barnehage er et dårlig alternativ da heller. 

Vi har mulighet for korte dager fordi jeg holder på med en videreutdanning og jobber deltid. Men det hender, særlig på dager med fint vær, at jeg venter med å hente barnet fordi hun koser seg sånn med utetid i barnehagen etter lunsj. 

Anonymkode: 93dcc...132

Barn er virkelig forskjellige ja:) noen trives mer på egenhånd, jeg gikk ikke i bhg selv før jeg var 4, og da bare ett år. Moren min har fortalt at jeg likte å sitte stille og perle, tegne, male, leke for meg selv. Likte ikke å leke med andre barn😂 datteren min lyser opp som en sol når hun leker og blir kjent med andre, selvom det kan ta tid før hun blir varm i trøya..❤️ Jeg ser at hun ikke alltid synes det er gøy å være hjemme.. Hun har til og med sagt det selv 😊

Anonymkode: 303a8...719

[AnonymBruker]

Sønnen min var 2 år da han begynte i bhg, og jeg følte det akkurat som deg. Han var superklar, elsket å være med andre barn. Vi var på besøk i bhg i utetiden noen ganger i forkant, og den siste gangen gråt han da vi måtte gå og ropte at han "vil være med barna". Så da han endelig fikk lov til å bli igjen da jeg gikk så var han helt i ekstase, og selvsagt gledet jeg meg med ham.

Anonymkode: d0dce...617

[Gjest RødeFare]

Barna mine elsker barnehagen og var så glade for å være tilbake og treffe vennene sine etter ferien! Det synes jeg bare er superfint. Og jeg kjenner meg igjen. Jeg elsker å være med familien min, men jeg elsker også å være på jobb og å treffe venner. Det er ikke noen motsetning.  

[AnonymBruker]

Tja normale folk jobber jo og har uansett ikke et valg..

Anonymkode: 42c97...842

[AnonymBruker]

Jeg syns at det du tenker er veldig fornuftig, og at det er flott at du ser hva som er det beste for barnet ditt! Ingenting feil med det. Heldige barnet! ❤️ 

Klem fra barnehagelærer. 

Anonymkode: 497d6...ae8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tja normale folk jobber jo og har uansett ikke et valg..

Anonymkode: 42c97...842

Om man er aleneforsørger, forstår jeg det, men man kan fint klare seg på en inntekt en periode om man ikke vil sende barnet i bhg ved 11 mnd jeg forstår at du er bitter, og det er greit. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min var 2 år da han begynte i bhg, og jeg følte det akkurat som deg. Han var superklar, elsket å være med andre barn. Vi var på besøk i bhg i utetiden noen ganger i forkant, og den siste gangen gråt han da vi måtte gå og ropte at han "vil være med barna". Så da han endelig fikk lov til å bli igjen da jeg gikk så var han helt i ekstase, og selvsagt gledet jeg meg med ham.

Anonymkode: d0dce...617

Åå så godt å høre ❤️❤️ det er så moro når man ser den gleden 😍

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns at det du tenker er veldig fornuftig, og at det er flott at du ser hva som er det beste for barnet ditt! Ingenting feil med det. Heldige barnet! ❤️ 

Klem fra barnehagelærer. 

Anonymkode: 497d6...ae8

Tusen takk ❤️

Anonymkode: 303a8...719

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om jeg har helt feil følelser i denne situasjonen. 

Jeg har vært hjemme med barnet mitt i over to år, det har gått kjempefint og vi har kost oss masse. Det siste halve året har jeg sett at hn trenger å få utfolde seg mer, vi bor et sted hvor det er et par lekekamerater, men den ene hn ser hver dag er veldig forskjellig fra mitt barn, de går ikke så godt sammen. Det er en by som ikke har veldig mye å finne på, så jeg og mannen ble enige om å søke bhg plass og hn begynner nå. 

Jeg gruer meg for å ikke ha stålkontroll på hva som skjer, gruer meg til å ikke ha barnet hos meg hele tiden, være der når hn gråter, være der når hn ser etter meg.. Har kun bedt om barnevakt én eneste gang, og de andre gangene er det mine foreldre som overtaler oss til å ha barnet vårt på besøk. Det føles så tomt 😭

Men mest av alt er jeg glad. Jeg gleder meg på barnet mitt sitt vegne, gleder meg til hn får flere å leke med, morsomme aktiviteter i lag med andre barn. Hn elsker å leke med andre, er flink til å si ifra om sine behov, og er sikker på Hn vil trives.. Mannen min skjønner ikke hvorfor jeg tar dette så rolig. Jeg er hjemme uansett foreløpig, og det blir korte dager noen ganger i uken (kontinuerlig og i kjernetiden). Jeg kan være der med en gang om det er noe. 

Det er det beste for barnet mitt. Hn trenger andre enn meg å leke med. Pluss vi har jo langhelgen sammen ❤️ og etter bhg. 

Burde jeg ha dårlig samvittighet for at jeg er glad på barnet mitt sitt vegne?

 

Anonymkode: 303a8...719

Valgte selv å ha barna hjemme til de var 3år. Da var de og jeg klar for det. Vi koste oss helt fram til det Har du mulighet så gjør det om ikke så blir det sikkert gøyt i bhg og De fleste som jobber i bhg har hatt noen barn før din

Anonymkode: 1b271...496

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på om jeg har helt feil følelser i denne situasjonen. 

Jeg har vært hjemme med barnet mitt i over to år, det har gått kjempefint og vi har kost oss masse. Det siste halve året har jeg sett at hn trenger å få utfolde seg mer, vi bor et sted hvor det er et par lekekamerater, men den ene hn ser hver dag er veldig forskjellig fra mitt barn, de går ikke så godt sammen. Det er en by som ikke har veldig mye å finne på, så jeg og mannen ble enige om å søke bhg plass og hn begynner nå. 

Jeg gruer meg for å ikke ha stålkontroll på hva som skjer, gruer meg til å ikke ha barnet hos meg hele tiden, være der når hn gråter, være der når hn ser etter meg.. Har kun bedt om barnevakt én eneste gang, og de andre gangene er det mine foreldre som overtaler oss til å ha barnet vårt på besøk. Det føles så tomt 😭

Men mest av alt er jeg glad. Jeg gleder meg på barnet mitt sitt vegne, gleder meg til hn får flere å leke med, morsomme aktiviteter i lag med andre barn. Hn elsker å leke med andre, er flink til å si ifra om sine behov, og er sikker på Hn vil trives.. Mannen min skjønner ikke hvorfor jeg tar dette så rolig. Jeg er hjemme uansett foreløpig, og det blir korte dager noen ganger i uken (kontinuerlig og i kjernetiden). Jeg kan være der med en gang om det er noe. 

Det er det beste for barnet mitt. Hn trenger andre enn meg å leke med. Pluss vi har jo langhelgen sammen ❤️ og etter bhg. 

Burde jeg ha dårlig samvittighet for at jeg er glad på barnet mitt sitt vegne?

 

Anonymkode: 303a8...719

Tenker det er helt topp for barnet ditt å være i barnehagen! Gi ham korte dager og en fridag i ny og ne, så får du kose deg med han også❤️

Jobber i barnehage på avdeling med to-åringer, og ser at de har det helt supert der. Det er i den alderen de begynner så vidt å skape vennskap og å sette pris på lekekamerater. De kommer løpende inn i armene mine med et gledeshyl når vi møtes på morgenen❤️❤️

Anonymkode: 7be26...7ed