Få to barn på 2 år med to forskjellige fedre

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen siden min var nyfødt og nå er han nærmere 2 år. Nå lurer vi på å få et barn sammen. Vi har jo allerede vært gjennom tiden med lite søvn og slikt, selv om det ikke er hans barn så har han fått ansvar hele veien. 

Med tiden så opparbeidet faren til barnet seg godt med samvær og treffer barnet sitt annen hver helg og en natt i uken. Over tid vil dette også jobbe seg opp til å deles likt. 

Jeg kan bare ikke la være å føle at jeg "tar fra" mitt første barn noe med å komme med et søsken. Jeg skal prøve å forklare best mulig hva jeg legger i det.

Redd samboer vil syns mer om biologisk barn enn "mitt" barn. Mens jeg skal elske begge like mye, jeg er redd for å føle mer for barnet der jeg elsker faren til barnet. Jeg er redd for å sette førstemann tilside. 

Samtidig ønsker jeg meg et barn til, jeg ønsker at mitt barn skal ha søsken. 

Erfaringer?

Anonymkode: 5c2ba...bfd

[Surriball]

Hjerterommet har ikke begrenset plass, det utvides så man kan bli like glad i flere Jeg tror det går helt fint å få et søsken til barnet. Hvis samboeren din i praksis har vært far til barnet ditt siden det var nyfødt, så tror jeg nok han elsker barnet like høyt som sitt eget. Adopterte barn er jo også elsket selv om man ikke har født dem selv! 

[AnonymBruker]

Med mindre tiden løper ut på grunn av alder synes jeg det er ekstremt prematurt å få barn allerede to år inn i et forhold. Det er jo fortsatt veldig ferskt, og plutselig har man to barn med to ekser, og har gjort livet ekstremt komplisert. 

Anonymkode: afde3...8e5

[pingeling]

Kjenner en som har to biologiske døtre, og kona hadde en datter på tre år fra før.  For han så er hun like mye datteren, og om noen prøver å antyde noe annet så får han fort høre.  Han og kona skilte etterhvert lag når barna var ganske store, men han anser likefullt alle tre for døtrene sine. 

Min eks hadde en datter når vi møttes.  Vi gikk fra hverandre ti år senere, men det er meg hun bor hos mellom studier og meg hun ringer når hun trenger støtte.  Jeg stiller opp for henne på samme måte som jeg vil gjøre for min biologiske datter. 

Jeg tror at om din mann har vært med på å ta seg av sønnen din fra han var nyfødt, og stilt opp som far i en periode hvor flere bilogiske fedre ikke orker, så vil han ha mer enn nok kjærlighet til begge to. 

Endret 30. august 2019 av pingeling

[AnonymBruker]

Selv en mor vil av og til ha favoritter. Å forvente at hans eget barn ikke vil ha en spesiell plass tror jeg ikke du kan forvente. Men det vil nok ikke være noe som vil merkes.

Anonymkode: 1bac2...dd9

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige. Jeg aner ikke hvordan mannen din vil føle det, og det er ikke sikkert han vet selv heller før han står i situasjonen. 

Selv har jeg aldri skjønt hvorfor folk er så opphengt i biologi. Jeg tenker det er historien man har sammen, bånd og relasjoner som avgjør om man er foreldre eller barn. Ikke gener. 

Anonymkode: d5a66...722

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. Jeg aner ikke hvordan mannen din vil føle det, og det er ikke sikkert han vet selv heller før han står i situasjonen. 

Selv har jeg aldri skjønt hvorfor folk er så opphengt i biologi. Jeg tenker det er historien man har sammen, bånd og relasjoner som avgjør om man er foreldre eller barn. Ikke gener. 

Anonymkode: d5a66...722

Du må være kvinne.... far er far lizzom.

Barnløse damer som flytter inn sammen med mann med 2 barn og han plutselig bestemmer seg for å ikke få fler??  Pytt pytt, de har jo allerede to barn i hus. Og barn er barn.   Not...

Anonymkode: 1bac2...dd9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du må være kvinne.... far er far lizzom.

Barnløse damer som flytter inn sammen med mann med 2 barn og han plutselig bestemmer seg for å ikke få fler??  Pytt pytt, de har jo allerede to barn i hus. Og barn er barn.   Not...

Anonymkode: 1bac2...dd9

Jeg er kvinne, men hva vet du om jeg er biologisk mor til alle mine barn? 

Anonymkode: d5a66...722

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er kvinne, men hva vet du om jeg er biologisk mor til alle mine barn? 

Anonymkode: d5a66...722

Du veit ihvertfall om du er barnets mor eller ikke. Det virker som mange kvinner mener at menn ikke burde tenke biologi. Med andre ord burde det ikke spille noen rolle hvilen mann som er opphavet.

Anonymkode: 1bac2...dd9

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du veit ihvertfall om du er barnets mor eller ikke. Det virker som mange kvinner mener at menn ikke burde tenke biologi. Med andre ord burde det ikke spille noen rolle hvilen mann som er opphavet.

Anonymkode: 1bac2...dd9

Jeg har ikke skrevet noe av det du prøver å debattere med meg. 

Først skrev jeg:

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. Jeg aner ikke hvordan mannen din vil føle det, og det er ikke sikkert han vet selv heller før han står i situasjonen. 

Så fortsatte jeg med mitt eget utgangspunkt for relasjoner for andre mennesker. Både mine egne barn og til min familie forøvrig. Det er ikke den biologiske tilknytningen som er avgjørende for om jeg føler meg nær familiemedlemmer, enten jeg er foreldrer, barn eller noe annet i relasjonen.

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv har jeg aldri skjønt hvorfor folk er så opphengt i biologi. Jeg tenker det er historien man har sammen, bånd og relasjoner som avgjør om man er foreldre eller barn. Ikke gener. 

Ikke noe sted har jeg skrevet at man ikke skal være åpen, eller at man skal lyge, eller hva du nå insinuerer. Jeg sier bare at jeg ikke forstår hvorfor folk er så opptatt av genetikk i relasjonene sine. Fordi jeg synes det er andre ting som er langt viktigere.  

Anonymkode: d5a66...722

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Folk er forskjellige. Jeg aner ikke hvordan mannen din vil føle det, og det er ikke sikkert han vet selv heller før han står i situasjonen. 

Selv har jeg aldri skjønt hvorfor folk er så opphengt i biologi. Jeg tenker det er historien man har sammen, bånd og relasjoner som avgjør om man er foreldre eller barn. Ikke gener. 

Anonymkode: d5a66...722

Fordi biologi har jævlig masse å si for mange. At du ikke bryr deg om biologi får være ditt problem.

Anonymkode: 4b84b...bb7

[AnonymBruker]

Det viktige her er at du prater med din samboer om dette. Hvis han har planer om å forskjellsbehandle barna så hadde jeg nektet å bli gravid. Ha god kommunikasjon om forventninger og krav så vil det gå fint

Anonymkode: 2abbe...499

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv har jeg aldri skjønt hvorfor folk er så opphengt i biologi. Jeg tenker det er historien man har sammen, bånd og relasjoner som avgjør om man er foreldre eller barn. Ikke gener. 

Anonymkode: d5a66...722

Gener har jo svært mye å si, med mindre man har adoptert barnet. Jeg er svært glad i mitt bonusbarn, men ønsket meg likevel et eget barn med samboer. Både fordi jeg ønsker opplevelsen av å føre slekten min videre, og fordi man faktisk ikke har noen juridiske rettigheter overfor stebarn. Om forholdet tar slutt og partneren bestemmer seg for å flytte tvers over landet med barnet sitt, eller ikke ønsker å gi deg samvær, lever du resten av livet ditt uten barn. I tillegg tror jeg ikke man skal dekke over det faktum at stebarn sjelden anser deg som like viktig som sin biologiske mamma/pappa så lenge disse faktisk er i bildet.

Når det er sagt, så vil jeg råde TS til å ta det rolig og avvente noen år før hun lager barn med den nye kjæresten. Som andre har påpekt så er forholdet fremdeles temmelig ferskt, og det å potensielt ende opp som singel tobarnsmor med to forskjellige barnefedre er ikke særlig gunstig. Bruk noen år på å bli godt kjent, på å gjøre båndet mellom første barn og stefar enda sterkere, og så kan søsken komme etterhvert.

Anonymkode: e9ea9...d07

[AnonymBruker]

min ex har en gutt fra tidligere forhold. Da var gutten 10 mnd gammel. 

Jeg ble gravid da gutten var 1 1/2 år. Ikke planlagt selvsagt. 

2 1/2 år mellom guttene. De er ganske tette. 

Men det er tøft å få barn tette. Og et nytt forhold er kanskje ikke alltid sterkt nok til å tåle småbarnslivet. 

Hadde jeg kunne gjort om så hadde jeg ikke fått barn så tidlig i forholdet. 

Siden jeg skrev ex så gikk det ikke så bra 😆

Anonymkode: 62bc0...1cb

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt greia med damer (og menn forsåvidt) som absolutt skal ha barn etter kort tid i forhold. Så går det til helvette og de sitter brått med 2-3-4 barn alene med forskjellige fedre og logistikk. Hvorfor så hast? Skjønner greia hvis man begynner å dra på åra og klokka tikker altså. Men det tar virkelig lenger tid enn 2 år i et forhold før man er 100% trygge på hverandre og kjenner hverandre ut og inn og da har lettere for å takle de store utfordringene i parlivet. Hvorfor ikke vente et år eller to? Min mening. 

Anonymkode: a9b44...d8e