Alltid bekymringer! Hvor mye skal man ordne opp i for barna?

[AnonymBruker]

Føler at jeg alltid bekymrer meg for noe angående barna mine. Enten at de ikke har venner, at de ikke er nok ute, at de henger etter på skolen, at de er lei seg, at vi foreldre ikke er nok sammen med barna våre osv. 

Nå blir for eksempel 10-åringen holdt utenfor av to venninner, og blir gående alene i friminuttene osv. Da får jeg så lyst å bare «ordne opp!» Vil liksom ikke at barna mine skal ha det kjipt. En annen gang kan det være mitt barn som er «inne i det gode selskap,» så det er ikke slik at hun blir mobbet og utestengt på fast basis. 

 Så vet jeg så klart at dette er en del av livet, og at man «skal» ha slike opplevelser, og at man lærer og vokser på det. Synes det er så vanskelig likevel!

Er jeg helt unormal som er slik? Noen som har vært slik men som har klart å endre seg?

Det er ikke slik at jeg alltid er hysterisk bekymret, men synes stadig vekk det er noe som potensielt bekymrer meg. 🙄 

Tips til hvordan jeg kan legge dette fra meg og endre tankesett mottas med stor takk! 🤗

Anonymkode: bf9ea...34b

[Blueblizz]

Skjønner godt hva du mener! 

Det viktigste er å høre hva hun sier, anerkjenne at det er vanskelig og være der for henne. Gi henne nok verktøy til å holde ut og til å ordne opp selv.

Og så kan du jo luske litt i bakgrunnen, men ikke direkte ordne opp... Men følge med og gripe inn hvis det går for langt eller for lang tid?

Barn kan takle mye hvis de bare har det godt hjemme. 

[AnonymBruker]

Å bli gående alene i friminuttet hørtes stusselig ut da, forstår godt at du har lyst til å gjøre noe med det.

Jeg har mye mindre barn så har ikke de bekymringene, men det er jo hele tiden noe jeg tenker på. Tror det er vanlig, vi vil jo deg beste for barna våre:)

Anonymkode: 42158...443

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener. Har tre barn på 15, 13 og 8 år. Har vært og er mange bekymringer. Jeg prøver så langt det lar seg gjøre å la de ordne opp selv. Er jo en del drama blant jentene. Men, blir det ufint, så tar jeg tak i det med en gang.

Anonymkode: b9cfa...9c4

[Tatja]

Kjenner meg 100% igjen, og jobber med saken (å ikke overtenke). De gangene jeg har blandet meg inn, har det blitt helt feil, og jeg har angret.

Så har lært meg å sitte litt på gjerdet og avvente når ting er ugreit f.eks. pga utestenging i jentegjengen. Kun gripe inn hvis ting blir skikkelig ugreit.

[AnonymBruker]

Jeg bekymrer meg litt over barnet mitt, men vil selvfølgelig at hun skal ha det bra. Men det å gå å bekymre seg hele tiden er ikke bra for noen.

Angående utestengelse av venninne og at barnet ditt blir gående alene i friminuttet er jo ikke kjekt for barnet ditt.

Om det skjer over flere dager ville jeg tatt det opp med lærer. Læreren kjenner alle tre jentene godt, kjenner muligens til dynamikken i gruppen og har ofte gode metoder for å ordne opp i utfrysning og langvarige kranglingen mellom barn. Det er nok ikke første gangen skolen har vært utfor problemstillingen. Også kan du snakke med barnet ditt om at det er viktig å ha flere venner. Krangling mellom tre jenter er ikke uvanlig, og det kan bli verre med årene. Derfor kan det være ekstra viktig å ha flere venner å spille på. 

Enklere sagt enn gjort, jeg vet😊 Men da har du i det minste snakket med henne om det.

Anonymkode: fc0f9...0db

[AnonymBruker]

Fortrinnsvis la din datter eie situasjonen og hvordan håndtere den, mens du kan sparre og rådgi. Hvis det går over stokk og stein, må du hoppe inn og justere litt, før du trekker deg litt unna igjen.

Husk at barn har godt av litt motstand, da lærer de seg viktige verktøy.

Anonymkode: 5a3d1...d22

[AnonymBruker]

Takk for svar og tilbakemeldinger! Mvh ts

Anonymkode: bf9ea...34b

[AnonymBruker]

Jobben din er å lære barnet hvordan håndtere bli utestengt osv, ikke gå inn og ordne situasjonene. Du må lære opp barnet til å ta selvstendige valg, tro på egne meninger og hvordan løse problemer

Anonymkode: a72e7...d0a

[AnonymBruker]

Om barnet ditt blir gående alene kan du oppmuntre henne til å løse problemet selv. Hva med å invitere andre selv? Finne andre venner? 

Du har forøvrig fått mange gode råd i tråden. Gi henne støtte, men la henne bli trygg på at hun klarer å ordne opp selv.

Anonymkode: 57243...94e

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg er 100 % enig i at man må gi barna verktøy til å stå i, og ordne opp mest mulig selv, og det er det jeg ønsker også.

Jeg anser meg selv for å være relativt fornuftig, men av og til tar følelsene overhånd, og det er vanskelig å legge vekk bekymringer og følelsen av å ville «curle» for barna sine, selv om man vet at det ikke er verken lurt eller mulig. 

Anonymkode: bf9ea...34b