«Pause» i ekteskapet

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har havnet i en veldig dårlig fase og trekker hverandre veldig ned. Han vil separeres, men vi har små barn sammen. Jeg er enig med han, men vil gjerne avvente for å se om dette kan løse seg. Men har det hjulpet for noen av dere og bo litt fra hverandre?

Anonymkode: ebbc3...3d0

[AnonymBruker]

Vi var separerte i ca 1,5 år. Gikk fint d 😊

Anonymkode: ea0a9...1ad

[solmåneogstjerner]

Dere bør ihvertfall være enige om hvordan det skal være med evt nye romanser/sexpartnere. 

Også om fordeling av ansvar for barna. 

Noen finner tilbake til hverandre (i såfall er det viktig å være ærlige med hverandre om sex og annet), noen gjør ikke. 

Pause kan være greit for noen, for andre er det bedre å bare bryte, slik at man ikke havner i en langvarig limbo. Dere må være noenlunde enige her  

(Har ikke gjort det selv)

Endret 29. august 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

4 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Dere bør ihvertfall være enige om hvordan det skal være med evt nye romanser/sexpartnere. 

Også om fordeling av ansvar for barna. 

Noen finner tilbake til hverandre (i såfall er det viktig å være ærlige med hverandre om sex og annet), noen gjør ikke. 

Pause kan være greit for noen, for andre er det bedre å bare bryte, slik at man ikke havner i en langvarig limbo. Dere må være noenlunde enige her  

(Har ikke gjort det selv)

Hvis de ikke har hatt regelmessig sex på en meget god stund... 😂😉

Anonymkode: 25f32...060

[solmåneogstjerner]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis de ikke har hatt regelmessig sex på en meget god stund... 😂😉

Anonymkode: 25f32...060

Jeg mente at de bør snakke om det. Er det greit at man holder på med andre når man har pause eller ikke? Og om man finner sammen igjen så bør man være ærlig om hva som evt har skjedd. Ellers går det til helvete på et senere tidspunkt. Ingen grunn til å dra det ut i et slikt tilfelle. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Jeg mente at de bør snakke om det. Er det greit at man holder på med andre når man har pause eller ikke? Og om man finner sammen igjen så bør man være ærlig om hva som evt har skjedd. Ellers går det til helvete på et senere tidspunkt. Ingen grunn til å dra det ut i et slikt tilfelle. 

Vet, jeg var enig med deg. 

Anonymkode: 25f32...060

[AnonymBruker]

Naboene mine separerte seg for mange år siden (pga utroskap). De var separerte en periode, men fant tilbake til hverandre etter ei stund. Og har holdt sammen siden. Så går åpenbart an å finne tilbake

Anonymkode: 6dd30...bd6

[Nuka]

Vi har gjort det og dette gikk bra etter en stund separat. Hadde ei lita jente på ca 6 mnd. da. Vi fant tilbake etter å ha jobbet med hovedproblemene i ca 5 mnd. og flyttet sammen igjen etter 8. vi fortsatte å jobbe med problemene, stilte krav til hverandre og snakket sammen. Ikke alle klarer det, men er følelsene der er det verdt å prøve. Lykke til 🌺

[Hartroa]

Jeg tror at det enkelte ganger kan være lurt å bo litt fra hverandre. Det kan ofte være godt for begge parter å få litt tid alene til å tenke seg om. Siden dere har barn kan det da være lurt å møtes enkelte ganger, til f. eks middag. Da kan det være lettere for barna at dere fortsatt er sammen.

Men skal dette ha noe for seg så må dere være enige om at dere fortsatt er gift, på lik linje om dere bodde sammen. Hvis dere har en "pause" og åpner opp for å være med andre, så tror jeg prosjektet er dødfødt. Da kan der like godt ta ut separasjon og fortsette hver deres vei.

Pause når man er gift (noe som egentlig ikke går an uten separasjon) har jeg ikke noe tro på. Vil man prøve å få det til å fungere igjen, så må begge være innstilt på at det fortsatt er et VI.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi var separerte i ca 1,5 år. Gikk fint d 😊

Anonymkode: ea0a9...1ad

Fant dere sammen igjen? 🙂

Anonymkode: 6ea5d...0ee

[AnonymBruker]

Syns (som vanlig) Hartroa her sier mye fornuftig. 

Jeg og mannen er begge 45, altså midt i livet, og vi har nylig valgt å ta en "pause" i ekteskapet. 

Hos oss handler det om et ekstremt sinneproblem hos han, som går utover meg og barna. Han sliter psykisk. Jeg kan ikke stå i det mer. 

Er fortsatt glad i han men kan ikke du si jeg elsker han lenger. For mye er ødelagt.

Han skal til ATV (alternativ til vold) og han går i behandling hos psykolog. Derfor har jeg en liten tro på at ting kan bli bra. Jeg gir han sjansen for barna men velger å skjerme oss i mens. 

Vi sees en dag i uken fast og jeg har mest ansvar. Han har barna ca 30%. 

Vi har ikke noe tidsperspektiv. Har ikke tatt ut separasjon. Men bor slik så lenge det trengs. Så får vi se hvor følelsene er om en stund... Og om vi klarer redde "oss". Jeg vet ikke pr nå. 

Anonymkode: 239d9...963

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.8.2019 den 10.04):

Syns (som vanlig) Hartroa her sier mye fornuftig. 

Jeg og mannen er begge 45, altså midt i livet, og vi har nylig valgt å ta en "pause" i ekteskapet. 

Hos oss handler det om et ekstremt sinneproblem hos han, som går utover meg og barna. Han sliter psykisk. Jeg kan ikke stå i det mer. 

Er fortsatt glad i han men kan ikke du si jeg elsker han lenger. For mye er ødelagt.

Han skal til ATV (alternativ til vold) og han går i behandling hos psykolog. Derfor har jeg en liten tro på at ting kan bli bra. Jeg gir han sjansen for barna men velger å skjerme oss i mens. 

Vi sees en dag i uken fast og jeg har mest ansvar. Han har barna ca 30%. 

Vi har ikke noe tidsperspektiv. Har ikke tatt ut separasjon. Men bor slik så lenge det trengs. Så får vi se hvor følelsene er om en stund... Og om vi klarer redde "oss". Jeg vet ikke pr nå. 

Anonymkode: 239d9...963

Hei, ser at dette er noen år siden. Hvordan gikk det med dere?

Anonymkode: c447c...854

[Bolus]

Nuka skrev (På 29.8.2019 den 21.30):

Vi har gjort det og dette gikk bra etter en stund separat. Hadde ei lita jente på ca 6 mnd. da. Vi fant tilbake etter å ha jobbet med hovedproblemene i ca 5 mnd. og flyttet sammen igjen etter 8. vi fortsatte å jobbe med problemene, stilte krav til hverandre og snakket sammen. Ikke alle klarer det, men er følelsene der er det verdt å prøve. Lykke til 🌺

Hei, var dere separerte eller bodde dere bare fra hverandre?

[Nuka]

Bolus skrev (13 timer siden):

Hei, var dere separerte eller bodde dere bare fra hverandre?

Vi var separert og bodde fra hverandre. Separasjonspapirene ble sendt inn først, deretter fikk jeg leid en liten leilighet 5-8 min kjøretid fra der han bodde. Mener å huske at vi fikk brev om annulert separasjon en liten stund etter at vi meldte flytting til samme adresse seint det året 🌺

[Bolus]

Nuka skrev (På 2.2.2024 den 2.19):

Vi var separert og bodde fra hverandre. Separasjonspapirene ble sendt inn først, deretter fikk jeg leid en liten leilighet 5-8 min kjøretid fra der han bodde. Mener å huske at vi fikk brev om annulert separasjon en liten stund etter at vi meldte flytting til samme adresse seint det året 🌺

Takk for svar. Var det ikke forferdelig tungt å kun se barna annenhver uke? Hadde du og mannen mye kontakt utover praktiske ting vedr. barna? Var det kun en av dere som ville gå?

 

Beklager mye spørsmål...

[Nuka]

Bolus skrev (På 12.2.2024 den 8.44):

Takk for svar. Var det ikke forferdelig tungt å kun se barna annenhver uke? Hadde du og mannen mye kontakt utover praktiske ting vedr. barna? Var det kun en av dere som ville gå?

 

Beklager mye spørsmål...

Vi hadde en anna løsning enn annenhver uke med tanke på at barnet var såpass lite enda. Barnet bodde fast hos meg og far fikk besøke når det måtte passe på dagtid så ofte han ville, men overnattet aldri. Om det hadde vært et dilemma ville det vært utrolig vanskelig ja. Jeg og han sliter bare det blir en lang-weekend borte de få gangene det skjer den dag i dag. Nja, første ukene var det kun kontakt i forhold til barnet og papirer samt eventuelt møter. Fikk ofte meld. eller tlf om hva vi gjorde, men det var i forhold til å komme hjem til oss for å treffe barnet eller møtes der vi var for samme grunnlag selv om vi begge syns det var ålreit å tilbringe tid sammen også, merkelig nok. Etter sommerferien snudde det derimot og han fant ofte unnskyldninger for å komme så han fikk se båndet barnet og meg. Akkurat hvem som ville hva var vanskelig å sette fingeren på, for begge ville ut av forholdet, men samtidig ikke. 

[Rosa Dartle]

Vi har ikke vært separert, men vi flyttet fra hverandre i ca 3 måneder da vi hadde små barn. Gikk gjennom en stor krise, og hadde kolikkbarn oppi det hele, hvor jeg følte han var en enormt dårlig far. Jeg tror det er viktig at man lager en plan. Har man et ønske om å være sammen, men får det ikke til å fungere? Skal man flytte fra hverandre for å tenke? Kan man møte andre? Veldig viktig med en åpen kommunikasjon. Vi gikk til familievernkontoret parallelt med dette. Fant sammen igjen og har hatt det fint de siste 8 årene.