Introvert - gi opp studiet? Bhglærer

[AnonymBruker]

Hei, jeg går barnehagelærerstudiet. Opplever det som svært tungt og mister motivasjonen mer og mer for hver dag som går.

Jeg er introvert og har ingen venner på studiet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare to år til med dette. Har jobbet som vikar i barnehage før og det gikk fint.

Men blir det kanskje er problem når jeg blir ferdigutdannet? Er helt på gråten nå...

Anonymkode: 4f9eb...9df

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei, jeg går barnehagelærerstudiet. Opplever det som svært tungt og mister motivasjonen mer og mer for hver dag som går.

Jeg er introvert og har ingen venner på studiet. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare to år til med dette. Har jobbet som vikar i barnehage før og det gikk fint.

Men blir det kanskje er problem når jeg blir ferdigutdannet? Er helt på gråten nå...

Anonymkode: 4f9eb...9df

Hva er det med studiet som er vanskelig? Er det vanskelig å få venner? Blir du sliten?

Anonymkode: f5b8d...658

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er tungt, men samtidig er det "bare" to år til før du kan begynne å jobbe med det du vil. Husk at alt tar slutt en gang, også det som virker uoverkommelig for deg akkurat nå.

Anonymkode: 16c4a...f0c

[AnonymBruker]

Er du introvert eller er du bare sjenert? Introvert betyr ikke nødvendigvis få venner og lite sosialt samvær eller at man isolerer seg.

Anonymkode: e6034...d84

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen. Høres sikkert helt merkelig ut at jeg har valgt dette yrket når jeg er som jeg er. Men som tidligere nevnt, å jobbe i barnehage gikk helt fint. Blir noe annet med barn og kolleger hvor jeg går inn i en rolle.

Men jeg er ekstremt dårlig på det sosiale, på «privaten». Jeg er veldig sjenert og trives egentlig godt i eget selskap. Blir ofte usikker i sosiale settinger. Ser de andre i klassen min skravler ut om vær og vind, har masse energi og er høyt og lavt hele tiden. Sånn er ikke jeg. Og er stresser meg litt. Muligens uten grunn?

Det jeg samtidig tenker på er rollen min, når jeg går fra å være en tilfeldig vikar til barnehagelærer, kanskje også pedagogisk leder. Jeg blir veldig sliten av å ha folk rundt meg hele dagen. Barn oppleves faktisk som «lettere». Men foretrekkes det rett og slett personer som de andre i klassen min? Selvfølgelig kan jeg fint kommunisere med foreldrene osv., men jeg er veldig rolig av meg. Ikke en typisk energisk og klovnete person man kanskje ser for seg er egnet til yrket? 

Er litt inne på tanken å velge grunnskolelærer neste år.

Anonymkode: 4f9eb...9df

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Høres sikkert helt merkelig ut at jeg har valgt dette yrket når jeg er som jeg er. Men som tidligere nevnt, å jobbe i barnehage gikk helt fint. Blir noe annet med barn og kolleger hvor jeg går inn i en rolle.

Men jeg er ekstremt dårlig på det sosiale, på «privaten». Jeg er veldig sjenert og trives egentlig godt i eget selskap. Blir ofte usikker i sosiale settinger. Ser de andre i klassen min skravler ut om vær og vind, har masse energi og er høyt og lavt hele tiden. Sånn er ikke jeg. Og er stresser meg litt. Muligens uten grunn?

Det jeg samtidig tenker på er rollen min, når jeg går fra å være en tilfeldig vikar til barnehagelærer, kanskje også pedagogisk leder. Jeg blir veldig sliten av å ha folk rundt meg hele dagen. Barn oppleves faktisk som «lettere». Men foretrekkes det rett og slett personer som de andre i klassen min? Selvfølgelig kan jeg fint kommunisere med foreldrene osv., men jeg er veldig rolig av meg. Ikke en typisk energisk og klovnete person man kanskje ser for seg er egnet til yrket? 

Er litt inne på tanken å velge grunnskolelærer neste år.

Anonymkode: 4f9eb...9df

Tror du at det er lettere for deg?

Anonymkode: e6034...d84

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror du at det er lettere for deg?

Anonymkode: e6034...d84

Usikker, men jeg ser for meg at det kan være bedre, med tanke på at man jobber mer selvstendig sammenlignet med barnehagelærere. Og det blir vel heller ikke like intenst på samme måte. Kjenner et par lærere som er mer rolige av seg som trives godt i yrket, uten at det er en ulempe. Er vel ikke direkte en ulempe i barnehagen heller, men ser for meg at det er en fordel å være «energisk» for å klare å henge med på alt som skjer - i lengden. Nå har jeg bare vært ringevikar i bhg., så jeg aner ikke hvordan det blir i lengden.

Anonymkode: 4f9eb...9df

[AnonymBruker]

Det er ikke bare barn du skal forholde deg til som barnehagepedagog, det er viktig å vite.

Å jobbe i barnehage er å jobbe i team, og mye skjer der og da i farta, samt på ulike møter. Så man bør kunne mestre et minimum av kommunikasjon, motta veiledning, gi veiledning, informere og selv ta ansvar for å være en god lagspiller.

Som ped.leder står man i tillegg ansvarlig for et godt og gjensidig åpent foreldresamarbeid, hvilket innebærer at man bør kunne smalltalke og håndtere både formelle og uformelle samtaler uavhengig av hvor godt man kjenner eller personlig liker personen. Man bør kunne favne alle typer barn og foreldre.

Man bør også kunne tørre å ta upopulære avgjørelser, og takle mulig baksnakking og kritikk fra både kolleger og foreldre. 

Jeg er selv en litt sosialt klein type, mye mer i unge år, men fant meg etter kort tid godt til rette i pedagogrollen. Dette er et felt jeg mestrer og dermed tør å vise trygghet og selvsikkerhet. Min sosiale kleinhet har blitt mye mindre i takt med at jeg har vokst som ped.leder.

Anonymkode: fdbb1...cb6

[Naglefil]

Jeg avbrøt studie, sykepleie pga samme problem. 

[I Grosny]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Høres sikkert helt merkelig ut at jeg har valgt dette yrket når jeg er som jeg er. Men som tidligere nevnt, å jobbe i barnehage gikk helt fint. Blir noe annet med barn og kolleger hvor jeg går inn i en rolle.

Men jeg er ekstremt dårlig på det sosiale, på «privaten». Jeg er veldig sjenert og trives egentlig godt i eget selskap. Blir ofte usikker i sosiale settinger. Ser de andre i klassen min skravler ut om vær og vind, har masse energi og er høyt og lavt hele tiden. Sånn er ikke jeg. Og er stresser meg litt. Muligens uten grunn?

Det jeg samtidig tenker på er rollen min, når jeg går fra å være en tilfeldig vikar til barnehagelærer, kanskje også pedagogisk leder. Jeg blir veldig sliten av å ha folk rundt meg hele dagen. Barn oppleves faktisk som «lettere». Men foretrekkes det rett og slett personer som de andre i klassen min? Selvfølgelig kan jeg fint kommunisere med foreldrene osv., men jeg er veldig rolig av meg. Ikke en typisk energisk og klovnete person man kanskje ser for seg er egnet til yrket? 

Er litt inne på tanken å velge grunnskolelærer neste år.

Anonymkode: 4f9eb...9df

Du har hatt gode dager som barnehagevikar, ergo vet du at det blir fint å jobbe i barnehagen. At du har plusset på litt pedagogikk er bare positivt siden økt kunnskap gjør deg tryggere i arbeidssituasjonen.

Jeg håper det går fint for deg å gjennomføre barnehagelærerutdannelsen, og tror du vil tjene på det, ikke minst med tanke på lettheten å få fast jobb, litt bedre lønn og følgelig også bedre pensjon. Hvis du ønsker å bytte til noe annet i omsorgsbransjen så er det med fullført høyskoleutdanning ganske lett.

Problemet ditt er det sosiale på høyskolen. Du kan takle det på flere måter. Når du orker kan du tvinge deg til å bli mer frampå selv, og når du ikke orker så kan du vel grave deg ned i bøkene? Du kan jo også late som om dine medstudenter er barn. Det kan godt tenkes de er barnsligere enn du tror. Lek litt med dem

Det er veldig koselig med barn. Jeg håper du klarer å gjennomføre, og at du klarer det på en gledelig måte , at studiesituasjonen bare blir hyggeligere og hyggeligere.

Om du skal hoppe til grunnskolen vet jeg ikke. Det vet du nok bedre selv, men lærer-rollen er annerledes og mindre leken i grunnskolen.

Endret 28. august 2019 av I Grosny

[Egenskap]

hva med holde kontakt med dine tidligere med kolleger, for å ha noen å snakke om faget og andre hyggelige ting. 

Du trenger noen som inne i faget, og jobber med det 100% og som er fag utlært. 

Ta grep så raskt som mulig. Det vil hjelpe med at du kommer igjennom studiene. 

[AnonymBruker]

Det aller viktigste som bhlærer er å alltid være til stede for barna, være glad i dem, gi dem trygghet og mestring. Klarer du dette vil foreldre automatisk like deg. Du vil komme overens med de fleste kollegene, de er jo i stor grad dine likesinnede. En jobb må du jo ha, dette har du forsøkt og er flink til, klart det går fint! Venner på studiet får du etterhvert, hvis du vil.

Anonymkode: c36a7...123

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og litt sjenert og mistrivdes med å studere pga det sosiale, men fornuften i meg sa at det ikke nødvendigvis ville være noe enklere på et annet studium. Vurderte flere ganger å bytte studium, men heldigvis gjorde jeg ikke det. I jobb fungerer jeg bra, det er helt annerledes. Under studiet følte jeg mer press på det sosiale, det var mer forventinger og mye skuffelser. 

Fokuser på tiden etter studiet og kjenn på om det er det rette for deg, har ingen bedre råd enn det. Det er i arbeid du skal være mange år og det er greit å treffe riktig der. 😊

Anonymkode: 6f7e2...41c

[AnonymBruker]

I barnehagen som andre arbeidsplasser trengs et variert utvalg folk. Mange i barnehagen er svært sosiale og på møter er det viktig at noen holder fokus på for eksempel. Barnehagelærere skal ikke være klovnete og full av energi til enhver tid, men bør kunne tilpasse seg barnas behov. Derfor er det viktig at man har evnen til å tone seg inn på  barna, de trenger voksne som er følsomme for deres signaler. Når man håndterer hele gruppa er det en fordel og både kunne uttrykke ro og konsentrasjon men også spre energi og glede. Som introvert kan du få problemer med at jobben vil kreve alt du har av energi slik at det går utover din fritid. Men dette problemet vil ikke være lettere i skolen. 

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i studiesituasjonen din og sliter med det samme. Greier ikke etablere relasjoner på grunn av lavt selvbilde. Det å jobbe er mye lettere, da er man ikke så avhengig av vennskap for å trives, det holder å jobbe godt sammen. Jeg tror det finnes mange av oss så bare se deg litt rundt. De ekstroverte lager mye lyd og legges merke til. Noen blir tullete og klovnete når de er usikre også. Håper du ikke gir deg men holder ut videre og får fullført utdanningen. 

Anonymkode: 2b79c...9e0

[AnonymBruker]

Vil bare si det at barnet mitt hadde en gang en rolig og stille pedleder og hun var helt fantastisk. Hun var varm og sa lite men fornuftige ting. Du kan absolutt bli en god ped leder uten å være skravlete. Du må huske at foreldre og barn også kommer i alle former. Mange er lik på deg og vil gjerne foretrekke slike mennekser. Det er bare tull at det bare er utadvendt personlighet man skal kunne sette pris på. Jeg håper du fullfører studiet! 

Anonymkode: a45fc...cc7

[AnonymBruker]

På 28.8.2019 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen. Høres sikkert helt merkelig ut at jeg har valgt dette yrket når jeg er som jeg er. Men som tidligere nevnt, å jobbe i barnehage gikk helt fint. Blir noe annet med barn og kolleger hvor jeg går inn i en rolle.

Men jeg er ekstremt dårlig på det sosiale, på «privaten». Jeg er veldig sjenert og trives egentlig godt i eget selskap. Blir ofte usikker i sosiale settinger. Ser de andre i klassen min skravler ut om vær og vind, har masse energi og er høyt og lavt hele tiden. Sånn er ikke jeg. Og er stresser meg litt. Muligens uten grunn?

Det jeg samtidig tenker på er rollen min, når jeg går fra å være en tilfeldig vikar til barnehagelærer, kanskje også pedagogisk leder. Jeg blir veldig sliten av å ha folk rundt meg hele dagen. Barn oppleves faktisk som «lettere». Men foretrekkes det rett og slett personer som de andre i klassen min? Selvfølgelig kan jeg fint kommunisere med foreldrene osv., men jeg er veldig rolig av meg. Ikke en typisk energisk og klovnete person man kanskje ser for seg er egnet til yrket? 

Er litt inne på tanken å velge grunnskolelærer neste år.

Anonymkode: 4f9eb...9df

Du kan ta 60 studiepoeng etter bacheloren slik at du kan jobbe i 1-4 klasse:)

Anonymkode: 48a67...884

[AnonymBruker]

On 8/28/2019 at 5:54 PM, AnonymBruker said:

Takk for svar alle sammen. Høres sikkert helt merkelig ut at jeg har valgt dette yrket når jeg er som jeg er. Men som tidligere nevnt, å jobbe i barnehage gikk helt fint. Blir noe annet med barn og kolleger hvor jeg går inn i en rolle.

Men jeg er ekstremt dårlig på det sosiale, på «privaten». Jeg er veldig sjenert og trives egentlig godt i eget selskap. Blir ofte usikker i sosiale settinger. Ser de andre i klassen min skravler ut om vær og vind, har masse energi og er høyt og lavt hele tiden. Sånn er ikke jeg. Og er stresser meg litt. Muligens uten grunn?

Det jeg samtidig tenker på er rollen min, når jeg går fra å være en tilfeldig vikar til barnehagelærer, kanskje også pedagogisk leder. Jeg blir veldig sliten av å ha folk rundt meg hele dagen. Barn oppleves faktisk som «lettere». Men foretrekkes det rett og slett personer som de andre i klassen min? Selvfølgelig kan jeg fint kommunisere med foreldrene osv., men jeg er veldig rolig av meg. Ikke en typisk energisk og klovnete person man kanskje ser for seg er egnet til yrket? 

Er litt inne på tanken å velge grunnskolelærer neste år.

Anonymkode: 4f9eb...9df

Syns det høres ut som du er en glimrende person for denne utdanningen. Barn er forskjellige, akkurat som andre mennesker, og når du er med i teamet som skal være med å forme dem som mennesker, vil du absolutt være en av de som sikkert ser «mer» og fanger opp hvordan unger har det.

jeg er introvert selv. Det tok noen år før jeg ble så trygg på meg selv at jeg ikke følte at det var noe tap å ikke være som andre. Jeg sitter i full trygghet alene. Jeg reiser alene. Jeg kan for eksempel gå på korøvelse fordi jeg elsker å synge. Men når pausen kommer, tar jeg frem en bok mens alle andre svever rundt for å småprate om ting som overhode ikke interesserer meg. Også sier jeg ifra om at folk ikke må ta det personlig. Forklarer at jeg er så sliten etter å ha snakket med folk i jobben hele dagen, men elsker å synge fordi det er som yoga og roer meg ned. 

Vær trygg på deg selv. Invester i de vennskapene som er verdt noe for deg. Kanskje en hobby som ikke er så sosialt krevende hadde vært lurt? 

vær den du er. Man behøver ikke å være en sommerfugl som Flyr fra blomst til blomst for å snakke om alt mulig mellom himmel og jord. Det går helt fint! Etterhvert finner du dine folk.

du blir sikkert en kjempefin barnehagelærer ❤️

Anonymkode: 6ed87...c1a

[AnonymBruker]

Alle persobligheter er nødvendige i de fleste yrker. Jeg er selv ganske introvert, og kjenner meg igjen i mye du beskriver. Studerer også et sosialfag. Men trives med mennesker i visse roller, som du også nevner. 

Hvis du liker å jobbe med barn så er dette sikkert et bra yrke for deg! 

Anonymkode: 150cb...ea4

[AnonymBruker]

Skjønner det er veldig tungt uten venner. Har du prøvd å få nettverk utenfor studiet? Aktiviteter? Engasjert deg i organisasjoner og lignende?

I barnehagen til barnet mitt er det i alle fall mange ansatte jeg ser på som introverte, og det ser ut til å gå helt fint. 

Anonymkode: e6ba2...70d

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns det høres ut som du er en glimrende person for denne utdanningen. Barn er forskjellige, akkurat som andre mennesker, og når du er med i teamet som skal være med å forme dem som mennesker, vil du absolutt være en av de som sikkert ser «mer» og fanger opp hvordan unger har det.

jeg er introvert selv. Det tok noen år før jeg ble så trygg på meg selv at jeg ikke følte at det var noe tap å ikke være som andre. Jeg sitter i full trygghet alene. Jeg reiser alene. Jeg kan for eksempel gå på korøvelse fordi jeg elsker å synge. Men når pausen kommer, tar jeg frem en bok mens alle andre svever rundt for å småprate om ting som overhode ikke interesserer meg. Også sier jeg ifra om at folk ikke må ta det personlig. Forklarer at jeg er så sliten etter å ha snakket med folk i jobben hele dagen, men elsker å synge fordi det er som yoga og roer meg ned. 

Vær trygg på deg selv. Invester i de vennskapene som er verdt noe for deg. Kanskje en hobby som ikke er så sosialt krevende hadde vært lurt? 

vær den du er. Man behøver ikke å være en sommerfugl som Flyr fra blomst til blomst for å snakke om alt mulig mellom himmel og jord. Det går helt fint! Etterhvert finner du dine folk.

du blir sikkert en kjempefin barnehagelærer ❤️

Anonymkode: 6ed87...c1a

Jeg syns dette var et veldig fint svar  

Jeg er en introvert og litt sjenert sosionom, som satt med mange av de samme tankene som deg TS da jeg var under utdanning og de første årene i arbeidslivet. I min første jobb snakket jeg med sjefen om dette på en medarbeidersamtale. Og det hun sa, har jeg tatt med meg videre. Jeg hadde sett på hvordan kollegene mine var typene som startet allsang i stua, alltid tok ordet og var spurdlende, og følte at dette var noe jeg aldri kunne leve opp til. Lederen min fortalte meg at vi hadde vært flere like godt kvalifiserte søkere, og at de hadde valgt meg ut i fra personlige egenskaper. De ville ha ei personalgruppe satt sammen av ulike typer mennesker, som var gode på ulike ting. Og de trengte flere som var rolige og tålmodige, og som var og til å kjenne seg igjen i for de introverte ungdommene (jobbet som miljøterapeut med ungdommer). 

I dag er jeg helt trygg på at det er bra med introverte og rolige mennesker innenfor helse, omsorg og pedagogiske yrker. Vi trenger ulike typer. At du har jobbet i barnehage, og opplevde det som fint, er et godt tegn på at dette kan være helt rett for deg  

Anonymkode: d06dc...fc1