Oppgitt over mine selvsentrerte foreldre

[AnonymBruker]

Litt bakgrunnsinformasjon først:

Jeg er gift med en fantastisk dame, vi har et barn i barnehagealder. Selv er jeg håndverker med egen bedrift. 

Tidligere har jeg fullfører større prosjekter i boligen til mime foreldre, gjerne prosjekter som har tatt 2-3uker med jobbing hver helgedag og 3-4 ukedager etter jobb. Totalt kanskje 26 timer i uken, etter arbeidstid. Det har blitt færre av disse prosjektene etter vi fikk barn ettersom jeg hater å gå glipp av tiden med barnet vårt.  

Det har imidlertid blitt noen småprosjekter,  hvor jeg har begynt å ta betalt. Kanskje med 70-50% rabatt på arbeidet. Jeg fakturerer gjennom firmaet. Nå er min mor sur fordi jeg ikke tar meg tid til å "hjelpe" og fordi hun mener jeg har meg for godt betalt. Sannheten er at en vanlig håndverkerville tatt 20000 for en jobb jeg tar 10000 for. Det er kanskje 8000 i materialer og 2000 for arbeidet.

Jeg tror ikke hun skjønner at tiden jeg bruker hos dem, den kunne jeg brukt hos andre kunder og tjent dobbelt. For ikke å snakke om all tiden jeg går glipp av på hjemmebane. Det er faktisk ikke verdt det når vi ikke får noe igjen.

Både min mor og far er svært opptatt av egne hobbyer, disse går langt foran å tilbringe tid med oss eller barnebarnet. Er vi heldig treffes vi hver andre mnd, og da er det stadig snakk om hobbyene. Selv etter barnet vårt nylig hadde vært innlagt på sykehuset fikk vi ingen spørsmål om hvordan det hadde gått. 

På den andre siden har jeg en fantastisk svigerfamilie,  ja de kan være irriterende, men de virkelig ELSKER barnet vårt. De jubler hver gang vi spør om å komme på besøk, jeg ser at båndet mellom mormor, morfar og barnet vårt vokser sterkere fra uke til uke. Jeg er virkelig sjeleglad for den kontakten de har. Samtidig som det er utrolig sårt hvor slappe mine ene foreldre er.

Min mor kommer stadig med små "stikk" hvor hun er misunnelig på hvor mye mer tid barnet får med mormor og morfar. At de har hatt barnet på overnatting og ikke henne. Hun ser rett og slett ikke at hun er skyld i det selv. Samtidig som hun er fryktelig irritert på at jeg har hjulpet svigers i huset deres. Hvordan får jeg min mor til å skjønne at hun hadde fått mye mer hjelp og tid ved å endre oppførsel? 

De gangene jeg hjelper svigers er alltid svigerfar eller svigermor med og arbeider selv. De er takknemmelig og sier alltid skikkelig takk. Med jevne mellomrom gir de også gaver til barnet eller meg. Etter et stort prosjekt kjøpte de før eksempel et verktøy til nesten 10000 kr. Min mor derimot her flere ganger sagt "det skulle bare mangle at du hjelper, vi ga dere tross alt 20 000 til bryllupet for 5 år siden". 

Mine foreldre har heller ikke dårlig råd, de foretrekker bare å bruke 10 000+++ på hobbyer i mnd. 

Jeg er fryktelig oppgitt og irritert for tiden, men jeg vet ærlig talt ikke hovden jeg skal gripe ann situasjonen for å få det bedre. De gangene jeg sier noe til min mor forsvinner det ut det andre øret. Er vi heldig ser vi en bedring i en uke eller to... 

Anonymkode: 51fce...278

[AnonymBruker]

Slutt å hjelp foreldrene dine. Småbarnstida går så altfor fort! Bruk tid med barnet ditt du 😊 vær ærlig med dem å si at du ikke orker lenger! 

Anonymkode: f0ffd...91d

[AnonymBruker]

Enten det er snakk om arbeid på jobben, hos familie, venner eller svigers. Når man er blitt far så prioriterer man hjemmet. Enkelt og greit. Jeg er selv mann, og har valgt bort en jobb hvor jeg ville tjent mye penger, men hvor jeg måtte være tilgjengelig for arbeidsgiver omtrent døgnet rundt. Det er uaktuelt for meg, har prioritert familielivet de kommende årene, og det var et lett valg for meg.

Jeg ville realitetsorientert foreldrene mine i din situasjon, og fortalt hvor mye du har arbeidet for de.Og at du vil prioritere ungen din fremover.

Anonymkode: 53141...0d1