Fordeler og ulemper med å «bare» ha et barn?

[AnonymBruker]

tiden går alt for fort og gutten vår er straks to år, og vi begynner mer å mer å tenke på å begynne å prøve å få et søsken til han. 

Jeg og mannen får ikke til å bestemme oss for om vi skal ha et barn til. Vi har det så fint som vi har det nå, og har mer frihet med et barn kontra hvis vi får et til tenker vi. Alt er liksom mye enklere med et barn, men så er det er stort MEN her, gutten vår fortjener en søster eller en bror, og vi har jo også lyst å ha to barn på en måte for det er et fint tall når det kommer til hvor mange barn vi skal ha, har vi bestandig snakket om. Skal vi ha et til så vil vi ikke ha alt for mange år mellom dem heller, å det vil si at vi må begynne å prøve snart.. tiden har gått for fort, og plutselig så var den tiden her, ettersom vi snakket for et år siden om at om et år så begynner vi å da føltes det greit, men nå har det plutselig gått et år! Flere som føler det litt sånn på å få en unge til? Er det noen her som har valgt å kun få et barn, hva var grunnen? Jeg er veldig redd for å angre om noen år på at vi ikke fikk en til. Om noen år er det jo ikke aktuelt å begynne heller ettersom vi ikke vil bli hengende med småbarnsperioden så lenge.. 

Anonymkode: 2eb46...afe

[AnonymBruker]

Positivt med 1 barn: - Bedre økonomi.   -Lettere med barnevakt til bare 1. -Roligere i huset i helger og ferier,mindre kaos.   -Lettere å avlaste hverandre og blir mer alenetid.  - Barnet lærer å leke alene.  -Ingen krangling.  - Lettere å få hverdagen til å gå opp med all oppfølging. 

Negativt med 1 barn:  -Ingen å leke med, så foreldre må delta mer i lek og underholdning.  -Barnet får aldri oppleve søskenkjærlighet og å alltid ha noen å leke med og skape felles familieminner med.   -Kan bli ensomt som voksen å ha ansvar for foreldre selv. Ingen tanter/onkler på den ene siden. Og om ikke barnet får barn selv kan det bli ganske ensomt, og foreldrene får da ikke opplevd å bli besteforeldre.  -Må som regel være alene med foreldre i ferier og hverdager, kan bli stusselig, men barn tilpasser seg jo og et enebarn har jo aldri opplevd å ha søsken så vet kanskje ikke helt hva den går glipp av. 

Vi fikk 2 barn selv om vi hadde samme tanker som dere. Er sjeleglad for det og de elsker hverandre så høyt og leker sammen hele tiden (med litt krangling). Var forferdelig slitsomt i starten men nå kan mor drikke kaffe mens barna leker 😁

Anonymkode: bfdb8...d75

[AnonymBruker]

Jeg har en stor søskenflokk, og da min ene forelder (skilte) ble alvorlig syk og til slutt døde kjente jeg hvor ekstremt viktig det var for meg med søsken. Det var en helt uvurderlig støtte at vi var flere. 

Jeg kan ikke fortelle noe om hvilket valg dere bør ta, men barneårene er jo faktisk en veldig kort periode av livet. Man lever i 85-90 år, og i 15-20 av dem så har man barn som trenger deg mye. For barna vil det gi 80-85 år der de har søsken i livet, til støtte, frustrasjon og samhold. Noe å tenke over når man setter det litt i perspektiv  

Anonymkode: 5ceed...c73

[Gjest Dorey]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Positivt med 1 barn: - Bedre økonomi.   -Lettere med barnevakt til bare 1. -Roligere i huset i helger og ferier,mindre kaos.   -Lettere å avlaste hverandre og blir mer alenetid.  - Barnet lærer å leke alene.  -Ingen krangling.  - Lettere å få hverdagen til å gå opp med all oppfølging. 

Negativt med 1 barn:  -Ingen å leke med, så foreldre må delta mer i lek og underholdning.  -Barnet får aldri oppleve søskenkjærlighet og å alltid ha noen å leke med og skape felles familieminner med.   -Kan bli ensomt som voksen å ha ansvar for foreldre selv. Ingen tanter/onkler på den ene siden. Og om ikke barnet får barn selv kan det bli ganske ensomt, og foreldrene får da ikke opplevd å bli besteforeldre.  -Må som regel være alene med foreldre i ferier og hverdager, kan bli stusselig, men barn tilpasser seg jo og et enebarn har jo aldri opplevd å ha søsken så vet kanskje ikke helt hva den går glipp av. 

Vi fikk 2 barn selv om vi hadde samme tanker som dere. Er sjeleglad for det og de elsker hverandre så høyt og leker sammen hele tiden (med litt krangling). Var forferdelig slitsomt i starten men nå kan mor drikke kaffe mens barna leker 😁

Anonymkode: bfdb8...d75

Akkurat dette! Mine gutter så vanvittig mye glede av hverandre, og jeg er kjempeglad vi gikk for to barn. 

[AnonymBruker]

Mitt barn får dessverre ikke søsken. Vi er for gamle. Det er trist for det er noe eget med søsken, og siden vi er gamle kommer kanskje barnet til å miste foreldrene "tidlig" og være alene. 

Ut over det er det mange fine punkt med et barn. Vi koser oss, krangler lite, har råd til fine ferier. 

Anonymkode: 2e7e3...3ae

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det viktigste er at foreldrene får det antallet barn de har lyst og overskudd til å få. Det er så klart fint med søsken, men det er ikke viktigere enn at familien er harmonisk og at foreldrene er glade og har et godt samliv. Om man kjenner at man stortrives med ett barn, og hverdagen glir best på den måten, hvorfor absolutt få flere?

Jeg har vokst opp med to søsken, som jeg er veldig glad i. Min samboer er enebarn, men jeg tror ikke han føler seg mindre tilfreds av den grunn. Jeg ser at han verdsetter vennskap veldig høyt, og bruker mye tid på nettverket sitt, noe han antagelig har vært nødt til siden han ikke har stor familie. Det er en kvalitet jeg beundrer ved ham, og som ikke kommer like lett for meg som alltid hadde noen å leke med hjemme. Så mennesker tilpasser seg, og man kan finne "søsken" mange steder, også blant nære venner. Man kan også ha søsken man ikke har så mye til felles med og kun treffer to ganger i året som voksne. 

Vi venter vårt første barn nå, og om det blir flere barn vet vi ikke. Tar det som det kommer, når vi merker hvor tidkrevende og intenst det er i praksis.  

Anonymkode: 71984...474

[AnonymBruker]

Takk for mange gode argumenter! Må tenke oss om, men det argumente om at enebarn kan bli ensom og blir alene og ikke har noe søskenbarn til sine barn osv er noe jeg tenker mye på, og det at ingen av dere som fikk et barn til har angret og at dere er så glade for det, er absolutt noe vi tar me oss i betenkningen. Hvor mange år har dere mellom barna? Hva er best synes dere? Sånn iforhold til lek og sånn mellom barna også tenker jeg da. Tenker at blir det for mange år så leker de kanskje ikke sammen på den samme måten som hvis det er 2-3 år mellom? 😊

ts

Anonymkode: 2eb46...afe

[AnonymBruker]

Synes det er trivelig med to barn. Det var travelt i nyfødt-tiden men nå er baby 7 mnd og storebror er 3 år. Storebror og lillebror lyser begge opp når de ser hverandre og storbror synes det er veldig stas å leke og herje litt med minsten ❤️ Den søskenkjærligheten er så herlig å se, får bare håpe det varer 😅 

Er selv vokst opp som enebarn og ønsket meg alltid søsken. Men har hatt en litt spesiell oppvekst og på ene siden var det nok like greit at mine foreldre ikke fikk flere barn, men samtidig hadde det vært godt å ikke være alene. 

Men det er min erfaring, kjenner flere som ikke savnet søsken i oppveksten sin 😊 det er så mange variabler som spiller inn. Viktigste er at barnet er ønsket fra foreldrene sin side, om det er ett barn eller flere barn man vil ha. Det er jo litt hva man gjør det til og hva man vil prioritere, det er nok deilig å bare ha ett barn også 😀 

 

Anonymkode: c9e92...f81

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode argumenter! Må tenke oss om, men det argumente om at enebarn kan bli ensom og blir alene og ikke har noe søskenbarn til sine barn osv er noe jeg tenker mye på, og det at ingen av dere som fikk et barn til har angret og at dere er så glade for det, er absolutt noe vi tar me oss i betenkningen. Hvor mange år har dere mellom barna? Hva er best synes dere? Sånn iforhold til lek og sånn mellom barna også tenker jeg da. Tenker at blir det for mange år så leker de kanskje ikke sammen på den samme måten som hvis det er 2-3 år mellom? 😊

ts

Anonymkode: 2eb46...afe

Er 2,5 år mellom mine 2. Syns det er ganske perfekt, de er tette men ikke for tette, og lillesøster kom fort opp til nivået til største. Jeg ville helst ha 2-3 år imellom dem, da begynner største å bli litt mer selvstendig samtidig som de kan leke og ha glede av de samme tingene ettersom de vokser opp. For min del tenker jeg at blir det 5+ år imellom så hadde jeg heller droppet å få en til. Men ser jo andre som har større aldersforskjell på sine og det går helt fint det og, har lite å si når de blir voksne om det er større aldersforskjell 😊 Jeg hadde bare ikke orka å begynt spedbarnstiden på nytt når største hadde blitt såpass stor. 

Er som sagt veldig veldig slitsomt i starten, det første halve året. Men det er totalt verdt det når jeg ser båndet de har imellom seg nå, de tuller og tøyser og har språk og humor som bare de forstår. Lyser opp når de ser hverandre om morgenen og koser seg veldig mye sammen. 

Anonymkode: bfdb8...d75

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn men det er veldig langt i mellom de.. Vurderer derfor et til slik at minste får et søsken. Men minste har masse søskenbarn i samme alder som han etterhvert vil bo nærmere og som fort kan fungere litt som søsken.. Og barnehage regningene alene er nok til å få meg til å revurdere.. Kanskje det er best å gi den minste like god oppfølging som største har hatt? Er det ikke bedre å ta godt vare på den vi har enn å få en til og sitte dårligere økonomisk stilt, mer sliten og mulig verre helse (tung forrige graviditet)? 

Nei, det er et veldig vanskelig spørsmål.. Jeg håper ikke jeg kommer til å angre På valget uansett hva vi velger. 

Anonymkode: 59bfe...759

[AnonymBruker]

Jeg har 3. Hadde klart meg fint med 2. Men ble overtalt av min partner. Har aldri angret på nr.3 , utrolig herlig barn. Men for min del ble det litt for mange år med små barn. Begynte å levere i barnehage i 2004 og siste henting på SFO var i 2017. Litt for mange år med bleier, grøt, lørdagspizza, fredagstaco,Tusenfryd, legoland, bamseklubb, lekser, dugnader, ski, svømmeklubb og fotball.

Er så sinnsykt klar for "voksenting". Rolige helger, storbyhelger rødvin, restauranter, sentrumshoteller og voksenaktiviteter osv.

Med 3 fikk vi ihertfall en masse ekstrating siden samfunnet er bygd opp rundt 2+2. Man må ha 2 hotellrom på reise. 2 barnesenger er OK , ikke 3. Flyreiser blir mye dyrere. Folkebiler som Golf, Octavia mm blir for små. Må opp i minivan eller V70 for å få plass uten å planlegge alt for mye. Standardhus har 3 soverom og 1 bad. Med barn øker behovet til 2 bad og 4 soverom. Lett 750.000 ekstra i hus osv osv.

Syntes 2 er passe. Har vel med oppveksten å gjøre på boligfelt på 70 tallet hvor 90% hadde 2 barn. De få enebarna jeg kjenner har idag alle 3 barn. De har nok kjent på hvordan det var å være den eneste om alt.

Det er ihvertfall erfaring. 3 er topp, 2 holder, 1 blir litt lite

Anonymkode: f8de2...9f1

[AnonymBruker]

Jeg har tre stykker med fem år fra eldst til yngst. Liker godt å ha en liten flokk, og de har så mye glede av hverandre. Jeg synes ikke barn er et mattestykke der to er dobbelt så mye arbeid som en. Det er bare annerledes. Noe er mer arbeid, noe er mindre arbeid fordi de underholder hverandre. I tillegg får man mer øvelse i å være foreldrer og er tryggere. Det gir igjen mindre stress, for eksempel i trassalder og slikt. Det er i hvert fall min erfaring.

Ellers tror jeg det er mange myter rundt det å vokse opp som enebarn. Jeg tror det er andre faktorer enn søsken som avgjør om man har det bra. Men det er sikkert egne problemstillinger man bør være obs på. For eksempel hva slags forventninger man har til barnet. Hvis man er veldig ambisiøs med tanke på karriere, hva barnet skal lykkes med etc tenker jeg trykket kan bli veldig stort. (Det kan det selvsagt bli med søsken også, men da har man i hvert fall flere å dele byrden med.) I det store og det hele kan det være slitsomt for barnet å være i fokus hele tiden. Men hvis foreldrene er bevisst så løser man det fint. Med mange søsken har man motsatt problem, man må sørge for at hvert enkelt barn får nok oppmerksomhet.

Som sagt så tror jeg det er andre faktorer enn søsken som avgjør om barn har det bra. Mitt beste råd er å kjenne etter selv om dere ønsker barn. Hvis du fant ut at du ikke kunne få flere, ville det være sorg og savn? Eller ville det vært helt greit, kanskje til og med en lettelse? 

Lykke til med viktige beslutninger!

Anonymkode: 764d0...b87

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 3. Hadde klart meg fint med 2. Men ble overtalt av min partner. Har aldri angret på nr.3 , utrolig herlig barn. Men for min del ble det litt for mange år med små barn. Begynte å levere i barnehage i 2004 og siste henting på SFO var i 2017. Litt for mange år med bleier, grøt, lørdagspizza, fredagstaco,Tusenfryd, legoland, bamseklubb, lekser, dugnader, ski, svømmeklubb og fotball.

Er så sinnsykt klar for "voksenting". Rolige helger, storbyhelger rødvin, restauranter, sentrumshoteller og voksenaktiviteter osv.

Med 3 fikk vi ihertfall en masse ekstrating siden samfunnet er bygd opp rundt 2+2. Man må ha 2 hotellrom på reise. 2 barnesenger er OK , ikke 3. Flyreiser blir mye dyrere. Folkebiler som Golf, Octavia mm blir for små. Må opp i minivan eller V70 for å få plass uten å planlegge alt for mye. Standardhus har 3 soverom og 1 bad. Med barn øker behovet til 2 bad og 4 soverom. Lett 750.000 ekstra i hus osv osv.

Syntes 2 er passe. Har vel med oppveksten å gjøre på boligfelt på 70 tallet hvor 90% hadde 2 barn. De få enebarna jeg kjenner har idag alle 3 barn. De har nok kjent på hvordan det var å være den eneste om alt.

Det er ihvertfall erfaring. 3 er topp, 2 holder, 1 blir litt lite

Anonymkode: f8de2...9f1

Dette satte iallfall litt perspektiv på det å få nr 3, vi er litt i tenkeboksen, selv om det vil bli noen år fram i tid 😛 

Anonymkode: c9e92...f81

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette satte iallfall litt perspektiv på det å få nr 3, vi er litt i tenkeboksen, selv om det vil bli noen år fram i tid 😛 

Anonymkode: c9e92...f81

Uffad. Mente ikke å skremme noen fra å få fler.

Dette var mine tanker rundt dette. Burde nevnes at det er "noen" år mellom 2 og 3. Som sagt var jeg fornøyd med 2, og trengte noen bearbeiding for å få den tredje. Ville ikke vært foruten han for allt i verden. Om jeg var klar over at det skulle bli 3 fra første ville jeg planlagt annerledes fått de tettere. Vi blir gravide lett. 1 mnd uten pillen og vips sitter den i blinken....

Er vel en av de som ikke elsker "småbarnsperioden". Den er jeg glad er ferdig, selv om mimring med fotoalbuen er koselig er lettelse ordet for meg. Nå som de er i tenårene og blitt selvstendige kunne de godt vært flere

Anonymkode: f8de2...9f1

[AnonymBruker]

Vi har to, og har planer om både nummer tre og fire. Det skremmer meg ikke, men det krever litt omstilling av livet og hverdagen. 

Anonymkode: 4d5aa...547

[Herix]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode argumenter! Må tenke oss om, men det argumente om at enebarn kan bli ensom og blir alene og ikke har noe søskenbarn til sine barn osv er noe jeg tenker mye på, og det at ingen av dere som fikk et barn til har angret og at dere er så glade for det, er absolutt noe vi tar me oss i betenkningen. Hvor mange år har dere mellom barna? Hva er best synes dere? Sånn iforhold til lek og sånn mellom barna også tenker jeg da. Tenker at blir det for mange år så leker de kanskje ikke sammen på den samme måten som hvis det er 2-3 år mellom? 😊

ts

Anonymkode: 2eb46...afe

Kan da vel fint hende barn av enebarn får søskenbarn dersom personen vedkommende får barn med har søsken med barn  

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uffad. Mente ikke å skremme noen fra å få fler.

Dette var mine tanker rundt dette. Burde nevnes at det er "noen" år mellom 2 og 3. Som sagt var jeg fornøyd med 2, og trengte noen bearbeiding for å få den tredje. Ville ikke vært foruten han for allt i verden. Om jeg var klar over at det skulle bli 3 fra første ville jeg planlagt annerledes fått de tettere. Vi blir gravide lett. 1 mnd uten pillen og vips sitter den i blinken....

Er vel en av de som ikke elsker "småbarnsperioden". Den er jeg glad er ferdig, selv om mimring med fotoalbuen er koselig er lettelse ordet for meg. Nå som de er i tenårene og blitt selvstendige kunne de godt vært flere

Anonymkode: f8de2...9f1

Hehe, du skremte meg ikke, men tok opp flere ting jeg ikke har tenkt over 😀 ser også fordelen med å få de tett, hadde nå enda kroppen spilt litt på lag etter siste svangerskap 😕 

Anonymkode: c9e92...f81

[AnonymBruker]

Mannen min er enebarn, han selv er midt i 50- årene og foreldrene er midt i 80-årene. 

Man har ingen garanti for at flere søsken vil dele på ansvaret for gamle foreldre, men den byrden det er med gamle og syke foreldre er stor og tung når man må bære den alene. Jovisst har han meg, men det er nok noe eget med dette å kunne dele litt av bekymringene med et søsken. Min svigerfar har hatt flere operasjoner, og min mann har da måtte tatt seg fri for å kjøre og hente (det minste problemet) men har i tillegg måttet ta seg av moren i tillegg da hun ikke kan/bør være alene. 

Så kommer det sommerferie, og da er det alltid tanker om noe skulle skje og vi er på den andre siden av jorden (satt litt på spissen da) 

Det er lett å ikke tenke sånn når man står midt oppe i bleieskift, og man skal jo heller ikke få 5-6 unger for å sikre sin egen alderdom, men dette å være alene med gamle og syke foreldre er slitsomt. Veldig slitsomt....

Anonymkode: d9c33...7d7

[AnonymBruker]

Denne tråden likte jeg! Kan se ut som det maks blir ett her hos meg (av helsemessige årsaker), og mye av det som er skrevet her gjør det litt lettere for meg å akseptere situasjonen, og å tenke at det kanskje ikke er så verst å ha "bare 1" heller 👨‍👩‍👦❤️

Anonymkode: 8fe7b...400

[AnonymBruker]

Vi har også ett barn, men hun har mange søskenbarn og de tror jeg hun ser på som store/småsøsken ( de krangler i allefall som ekte søsken😜). Vi bor i nærheten av hverandre, så møter dem daglig(kusinen går i samme barnehage). 

Anonymkode: 0df39...133