AnonymBruker Skrevet 27. august 2019 #1 Skrevet 27. august 2019 Min mann og jeg har et så utrolig forskjellig syn på barneoppdragelse, og nå går det på forholdet løs Vi har to barn, og det er særlig den minste på 2 dette går utover. Faren kjefter, skriker og tar i han hvis han gjør noe han ikke skal mens jeg forklarer rolig og bestemt at det ikke er lov og hvorfor. Faren tar oppå store middagsporsjoner og krever at han skal spise opp, jeg tar på mindre porsjoner og kjenner han så godt at jeg vet han spiser når han er sulten og at når han sier han er mett så er han mett og det synes jeg man skal respektere. Han er redd for å ligge alene og jeg sitter med han og synger for han. Faren skriker at han skal «legge seg til helvete ned» og lar han skrike seg i søvn. Idag skulle faren være hjemme med han da han var syk, og jeg dro tidlig på jobb. Ungen hostet, var slapp og hadde ingen matlyst. Faren har allikevel levert han i barnehagen og jeg ble oppringt etter en time av personalet som kunne fortelle meg at han var syk og måtte hentes. Faren har da tatt en sjefsavgjørelse på at han var frisk fordi han gikk rundt hjemme og var i godt humør. Det nytter ikke å kommunisere med han, han mener det er en fin form for barneoppdragelse og at jeg skjemmer han vekk. Som sagt går dette naturligvis utover forholdet vårt, og jeg bekymrer meg for gutten min. Jeg har vært innom tanken på skilsmisse men jeg er ærlig talt redd for at det skal ødelegge barnet å være så mye alene med faren når situasjonen er sånn Er det jeg som overreagerer og skjemmer vekk barnet? Det kan umulig være sånn man skal oppdra barn Anonymkode: e6b61...926
AnonymBruker Skrevet 27. august 2019 #2 Skrevet 27. august 2019 Vel dette er jo ikke et bra oppvekstmiljø for barna deres. Jeg ville bedt om et møte med familievernkontoret, familieterapeut eller helsestasjonen hvor far kan høre dette fra en tredjepart. Jeg ville ihvertfall satt ned foten og sagt at dette ikke er greit. Anonymkode: 66a90...bcc 5
AnonymBruker Skrevet 27. august 2019 #3 Skrevet 27. august 2019 Altså, det høres nesten ut som om denne faren ikke bør ha 50/50 for å si det sånn. Man kan da ikke drive å skrike til ungene sine? Hva mener du med "tar i ham"? Tar han hardt i armen? Det synes jeg personlig ikke noe om, spesielt ikke på et så lite barn. Far trenger litt terapi eller i det minste et eller annet kurs for foreldre. Anonymkode: 90360...22c 3
AnonymBruker Skrevet 28. august 2019 #4 Skrevet 28. august 2019 Enig med deg, hi. Dette går ikke an!! Eksen min var sånn mot barna også, jeg har satt ned foten mange ganger, det bedret seg, men tok ikke lang tid før det var tilbake til det samme sporet. Skilte meg til slutt. Først fikk han ha de annenhver helg (for da var de store og kunne ringe meg hvis han ble sint). Han skjønte alvoret tip slutt da, og skjerpet seg, men aldri om jeg tar han tilbake. Mister jo all respekt og alle følelser for en mann som driver på slik. Anonymkode: 8457f...1c7
AnonymBruker Skrevet 28. august 2019 #5 Skrevet 28. august 2019 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Enig med deg, hi. Dette går ikke an!! Eksen min var sånn mot barna også, jeg har satt ned foten mange ganger, det bedret seg, men tok ikke lang tid før det var tilbake til det samme sporet. Skilte meg til slutt. Først fikk han ha de annenhver helg (for da var de store og kunne ringe meg hvis han ble sint). Han skjønte alvoret tip slutt da, og skjerpet seg, men aldri om jeg tar han tilbake. Mister jo all respekt og alle følelser for en mann som driver på slik. Anonymkode: 8457f...1c7 Huff, men godt han skjerpet seg når han skjønte alvoret! Jeg er redd det blir verre om han har de alene, for utbruddene kommer jo av at han blir stresset og sliten, og sett vil jeg tro hak blir når han skal ha ansvar fra morgen til kveld. Det er stort sett ikke et problem når vi begge er hjemme for da er det jeg som tar meg av mating, bading og legging. Men jeg jobber turnus så det er alltid 1-3 ettermiddager i uken der jeg ikke er hjemme. Anonymkode: e6b61...926
AnonymBruker Skrevet 28. august 2019 #6 Skrevet 28. august 2019 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Altså, det høres nesten ut som om denne faren ikke bør ha 50/50 for å si det sånn. Man kan da ikke drive å skrike til ungene sine? Hva mener du med "tar i ham"? Tar han hardt i armen? Det synes jeg personlig ikke noe om, spesielt ikke på et så lite barn. Far trenger litt terapi eller i det minste et eller annet kurs for foreldre. Anonymkode: 90360...22c Han tar han i armen, ja og drar han vekk. Jeg foreslo det faktisk igår kveld når han mistet besinnelsen, men da ble han bare enda sintere og mente han hadde fasiten på oppdragelse og at jeg oppdro han til å bli en bortskjemt drittunge. Anonymkode: e6b61...926
AnonymBruker Skrevet 29. august 2019 #7 Skrevet 29. august 2019 Hans barneoppdragelse er ikke en streng barneoppdragelse, men en dårlig barneoppdragelse. Selv de som støtter fysisk straff for barn, noe som ikke engang er lovelig i Norge, forstår at man må balansere det med mye ros. Det er fordi da vil barnet forstå at de vil ha det bra så lenge de oppfører seg riktig. Er man streng hele tiden så vil barnet tro at foreldrene er slemme. Han kan tvinge ungene til å gjøre som han vil nå, men det kommer ikke til å gå mange år før barna finner ut at de kan nekte. Da får han et problem, skal han bruke mer makt, eller skal han la barna få gjøre som han vil. Mest sannsynlig vil han bruke mer makt, og barna vil begynne å hate han. Dette kan ikke fortsette. Jeg vil også anbefale et møte med familievernkontoret, familieterapeut eller helsestasjonen. Hvis han ikke lytter, så vet du hva du må gjøre. Anonymkode: cf8bc...e15 7
AnonymBruker Skrevet 29. august 2019 #8 Skrevet 29. august 2019 Så lenge barnet ikke får blåmerker av å bli tatt i armen ser jeg ikke noe galt i det, verre med skrikingen og banninhenz Hvordsn skal du løse barnefordelingen de kveldene du jobber ved en skilsmisse? Hvis du klarer å løse den floken, så klarer du vel det når dere er gift også? Anonymkode: 23275...2fb
AnonymBruker Skrevet 29. august 2019 #9 Skrevet 29. august 2019 Film det/ta opp lydfil av den psykiskemishandlingen. Dette oppvekstmiljøet skader barna dine, og du er delaktig siden du ikke gjør noe for å bedre det. Enten skill deg og gå for omsorgen, eller la noen andre ha barna deres så de kan få enfin oppvekst. Jeg har slitt hele livet etter skriking osv hjemme. Har en indre frykt. Barn fortjener bedre. Anonymkode: f7d14...9a8 8
AnonymBruker Skrevet 29. august 2019 #10 Skrevet 29. august 2019 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Film det/ta opp lydfil av den psykiskemishandlingen. Dette oppvekstmiljøet skader barna dine, og du er delaktig siden du ikke gjør noe for å bedre det. Enten skill deg og gå for omsorgen, eller la noen andre ha barna deres så de kan få enfin oppvekst. Jeg har slitt hele livet etter skriking osv hjemme. Har en indre frykt. Barn fortjener bedre. Anonymkode: f7d14...9a8 Enig, er vokst opp slik selv. Anonymkode: f34a6...40a 2
AnonymBruker Skrevet 29. august 2019 #11 Skrevet 29. august 2019 1 time siden, AnonymBruker skrev: Film det/ta opp lydfil av den psykiskemishandlingen. Dette oppvekstmiljøet skader barna dine, og du er delaktig siden du ikke gjør noe for å bedre det. Enten skill deg og gå for omsorgen, eller la noen andre ha barna deres så de kan få enfin oppvekst. Jeg har slitt hele livet etter skriking osv hjemme. Har en indre frykt. Barn fortjener bedre. Anonymkode: f7d14...9a8 Enig! Her må du ta ditt ansvar som mor, og gå fra denne mannen snarest, før han skader barna! Dette er fullstendig uakseptable oppvekstvilkår for et lite barn. Anonymkode: 2fdc2...216 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå