Gråt din mann når dere giftet dere?

[AnonymBruker]

Hentet fra tråden om "Ting som ikke gikk etter planen på bryllupsdagen". 
 

Sitat

- Ingen tårer som trillet på brudgommens kinn

For dere som ikke giftet dere i en kort og casual seremoni på tinghuset , gråt deres mann når du gikk ned kirkegulvet / naturalléen / mot han, eller under ekteskapsløftene? 

Jeg har aldri vært i bryllup men syntes jo denne biten er det vakreste med hele bryllupet (når jeg har sett på tv og i fantasien min), at brudgommen er så overveldet av kjærlighet, lykke og føler seg så heldig at han gråter av å se sin brud. 
Jeg må innrømme jeg hadde blitt skikkelig skuffa om min mann ikke gråt en liten skvett. 

Gråt din? Fint om alle som leser tråden som ikke hadde mann som gråt også kan svare så jeg kan se hvor vanlig det er eller ikke er og gjerne hvordan type mann mannen deres er, om det er noen fellesnevner her blandt gråterne og ikke gråterne. 

Anonymkode: 7b4d9...2a0

[addict]

Jeg trodde jeg kom til å begynne å grine når jeg ble fridd til, hadde sett det for meg så mange ganger og blitt så utrolig rørt til tårer bare ved å se det for meg inni hodet mitt. 

 

Kom ikke en tåre da han fridde. Ble bare veldig overrasket og satt ut. Men jeg var jo overlykkelig. Jeg ble bare ikke rørt. 

 

Nå gråter jeg ofte bare jeg tenker på bryllupet. Ikke sikkert jeg kommer til å felle en eneste tåre på selve dagen. 

 

Forventer ingen gråt fra han heller, jeg har aldri sett han gråte. Ikke engang da datteren vår ble født. Men han er likevel det mest følsomme og romantiske mennesket jeg kjenner 🥰 

[AnonymBruker]

Jeg gråt inni meg, ikke av glede, men fordi jeg angret i det sekundet det var for sent å gå tilbake. 

Burde ha løpt ut av kirka i det hun kom gående oppover kirkegulvet. 

Anonymkode: b3b46...c4b

[AnonymBruker]

Nei, han gråt ikke da. Men han felte noen tårer da jeg noen år senere ba om skilsmisse.

Synes ikke det skal være noe "krav" eller "Kvalitetsstempel" på at bryllupet er bra nok, bare hvis mannen gråter når han får se bruden. 

Anonymkode: 8f1fd...832

[AnonymBruker]

Nei, heldigvis ikke. 

Ingen av oss var i nærheten av å gråte. 

Hadde følt meg ukomfortabel dersom mannen hadde begynt å grine i bryllupet vårt. 

 

Anonymkode: 26dc9...7c4

[AnonymBruker]

Nei, men jeg grein nok for begge to. 

 

 

Så pinlig igrunn.. Huff.

Anonymkode: 8c05f...858

[AnonymBruker]

Nei heldigvis!

Anonymkode: c03cf...950

[kaleidoskop]

Jeg stusset veldig på den kommentaren i "hva gikk galt i ditt bryllup" når mannen ikke gråter. 

Mannen min var nok litt lettrørt. Jeg derimot var potte tett, blir rørt og griner når jeg ser ting på tv. Andres bryllup, fødsler og lignende. Bryllupsdagen min derimot. Var ikke i nærheten av å ha en tåre i øyekroken... Så burde vært skuffa over meg selv 😂

[mammahjarte]

Det gjorde han ikkje, men han var veldig rørt. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Nei. Gråt ikke jeg heller.

Ville ha syntes det var ukomfortabelt dersom en av oss begynte å gråte, ingen av oss er sånn som gråter foran andre.

[koldbruna]

Ingen av oss gråt

[AnonymBruker]

Haha, nei.

Anonymkode: 87581...e44

[AnonymBruker]

Ingen av oss som gråt. 

Anonymkode: 4e420...274

[Gjest loveli]

Folk er forskjellige.

Det er veldig merkelig å måle hvor vellykket en hendelse i livet er basert på ett menneskes reaksjon. 

🤣

[AnonymBruker]

Han gråt. Jeg gråt ikke. 

Samme i begravelser. Eller om vi møter tøffe motbakker i livet. Han gråter. Jeg er samlet og i kampmodus. Har ikke felt en tåre siden tenårene. 

Det definerer verken lykke, sorg, eller hvem vi er. 

Anonymkode: c8f45...d22

[AnonymBruker]

Nei, han gråt ikke, og det var helt greit. Jeg har aldri sett ham gråte foran folk, kun noen få ganger alene foran meg mellom husets fire vegger. Tårer sitter ikke lett hos ham, selv om følelsene er sterke innvendig. 

Anonymkode: 7eb13...647

[AnonymBruker]

Jeg så min mann var på vei til å begynne å grine da han så meg gå mot ham. Jeg tenkte «herregud, så flaut!», så jeg gjorde en grimase til ham så han begynte å le istedenfor.

om han hadde begynt å grine hadde jeg seriøst blitt skuffa og flau. Og jeg hadde ikke fullbyrdet ekteskapet den natta, for det hadde vært så sin sykt turn off om han hadde stått der og sippa.

Anonymkode: 8a42a...885

[AnonymBruker]

Nei, jeg har aldri sett min mann gråte. Ikke i bryllupet, ikke da barna ble født, ikke da hans forelder døde, ikke i begravelse, ikke da han hadde en ulykke og ble skadet. Nå har vi kjent hverandre i 20 år, så jeg regner ikke med at jeg noen gang kommer til å se ham gråte.

Anonymkode: ab729...7fd

[Zienna]

Vi gikk sammen inn i kirken, og ingen av oss gråt.  Hadde bodd sammen i et par år, og vært forlovet enda lenger.  Vi syntes ikke det var så viktig å være formelt gift.  Men det syntes familien hans - spesielt da jeg ble gravid.  Så ble det slik at vi giftet oss fordi det var så viktig for dem. 

Nå har vi levd sammen i 40++ år og har en historie sammen.  Bryllupsdagen har aldri vært viktig for oss.  Vår felles tidsregning begynte mye tidligere og var mye viktigere. 

[AnonymBruker]

Haha, nei. Tanken er absurd, min mann gråter ikke (misforstå meg rett, jeg har ingen preferanser. Det hadde vært helt ok om han gråt en skvett. Men han er virkelig ikke typen til det. Ikke gråt han da barna ble født, ikke gråt han da moren hans døde. At han skulle gråte i bryllupet vårt var ganske utenkelig- og han gjorde det ikke heller).

Anonymkode: 50962...2fa