Å aldri si «nei» til barna

[AnonymBruker]

https://www.kk.no/mamma/emma-oppdrar-sine-to-barn-uten-a-bruke-ordet-nei/71508064

Føler hun har misforstått litt. Det er ikke enten eller her. Enten sier man kontant «nei», eller så forklarer man barna hvorfor noe er feil og tilbyr alternativ atferd. 

Jeg tenker det er godt for barna å kunne ordet og å fulle si det til andre. Jeg sier alltid «nei», og så kommer med en forklaring på hvorfor. «Nei, det er ikke lov å kaste stein på lillebror, det er farlig og han får vondt. Stein kan du kaste i sølepytten». 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: ba44f...3ee

[AnonymBruker]

Jeg synes folk er for opptatt av å ikke bruke «negative» ord nå om dagen. De gjør bare barna en stor bjørnetjeneste. Man skal kunne si nei til barna, de tar ikke skade av det!

Anonymkode: 83850...24a

[AnonymBruker]

Dette med å unngå alt som kan oppleves negativ eller "ikke så gøy" i barneoppdragelse er bare norsk hysteri som resulterer i bortskjemte drittunger som blir senere deprimerte voksne som ikke kan noen ting. Resultatene kan man se allerede nå, og om 10 år blir det helt katastrofe.

Anonymkode: 50639...ce9

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er helt misforstått. Hvordan skal disse barna lære seg å takle/respektere å få et nei fra andre? Eller lære seg å si nei selv? Selvsagt skal man ta seg tid til å forklare når det trengs, men det er ikke alltid riktig å gjøre det heller. 

 

Anonymkode: 99ca4...3f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette med å unngå alt som kan oppleves negativ eller "ikke så gøy" i barneoppdragelse er bare norsk hysteri som resulterer i bortskjemte drittunger som blir senere deprimerte voksne som ikke kan noen ting. Resultatene kan man se allerede nå, og om 10 år blir det helt katastrofe.

Anonymkode: 50639...ce9

Men saken det er linket til er jo ganske spesiell, jeg tror ikke mange foreldre i min bekjentskapskrets vil være enige med hun moren i artikkelen. De fleste foreldre er ganske fornuftige og klarer å tenke selv. Det er når pedagogiske ideer og prinsipper brukes uten sunn fornuft at man får sånne resultater.

Anonymkode: 99ca4...3f2

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette med å unngå alt som kan oppleves negativ eller "ikke så gøy" i barneoppdragelse er bare norsk hysteri som resulterer i bortskjemte drittunger som blir senere deprimerte voksne som ikke kan noen ting. Resultatene kan man se allerede nå, og om 10 år blir det helt katastrofe.

Anonymkode: 50639...ce9

Mine foreldre sa så mye nei til meg og mine søsken at vi ble passive barn alle sammen. Samme hva vi gjorde var det alltid galt, aldri noen forklaring. Å nei'e for mye kan bli katastrofe det også.

Det finnes mange andre ord man kan si enn bare nei. Og jeg tenker at barn blir mer veloppdragne når de får en forklaring på når noe er galt og hvorfor noe er galt. 

Anonymkode: 05269...1a4

[Whistler]

Her kjører vi på med kampanjer om at det er viktig og riktig å si NEI, og så er det foreldre som prøver å fjerne ordet fra vokabularet.

[AnonymBruker]

Jeg er obs på nei og ikke, men ikke på den måten at jeg aldri bruker det. Men med barn som min eldste, som er veldig aktiv og utforskende, og litt småramp, så hadde det fort blitt veldig mye nei nei nei og ikke dit og ikke datt. Det blir fort veldig negativt. Å aldri skulle si nei til barna synes jeg derimot er helt misforstått og hysterisk 

Anonymkode: 6b3ae...7d2

[Embla82]

Leste dere hele artikkelen? Her er vi bevisst på å forsøke å finne alternativer til bare nei. Ved å forklare bedre, eller ha fokus på hva vi ønsker istedet for hva vi ikke ønsker. Det betyr ikke at ungene aldri hører ordet nei, herregud, vi har to små barn. Nei blir flittig brukt selv om vi er oppmerksomme på det. Av og til popper det ut et banneord også. Det handler ikke om å være perfekt. 

Det vi opplever er at ungene har stor respekt for regler, for hverandre og faktisk hører etter når vi sier nei. De er flinke til å kommunisere egne følelser og meninger, de kommer godt overens med andre barn og vi får mye kommentarer fra andre voksne på at oppfører seg så bra. Har opplevd at besteforeldre jeg ikke kjenner har kommet bort til meg i butikken når jeg har to små (begge under 4 år) som går fritt uten å løpe løpsk eller gjøre ugagn og lurer på hvordan jeg får dem til å høre på meg på den måten. 

Så har vi perioder hvor det glir ut. Da forsvinner effekten av nei litt, og ungene har lettere for å bare skrike neiiiii til hverandre ved uenigheter istedet for å løse konflikten selv. Det er god motivasjon for å skjerpe seg. 

Jeg er helt enig i at noen drar tio-teorien (som denne artikkelen er basert på) og andre oppdragelse-metoder for langt. Men det ligger en del forskning i grunn for dette, cos-kurs blir stadig mer populært både blant foreldre og det offentlige, av en grunn. Det funker. Men det handler ikke om å sy puter, da har man misforstått. Å være konsekvent er tvert imot et poeng. Her maser ungene lite, sjokkerende lite for å være barn. De vet at nei er nei, og at nei ikke er noe vi slenger ut av oss for å slippe å tenke har bidratt til det. 

Endret 27. august 2019 av Embla82

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre sa så mye nei til meg og mine søsken at vi ble passive barn alle sammen. Samme hva vi gjorde var det alltid galt, aldri noen forklaring. Å nei'e for mye kan bli katastrofe det også.

Det finnes mange andre ord man kan si enn bare nei. Og jeg tenker at barn blir mer veloppdragne når de får en forklaring på når noe er galt og hvorfor noe er galt. 

Anonymkode: 05269...1a4

Er vel ingen som har sagt her at det er best å si nei til alt uten forklaring. Men det å unngå å si nei i det hele tatt og unngå alt negativ er galskap.

Anonymkode: 50639...ce9

[AnonymBruker]

Jeg bruker også lite "nei" men mine to små. Men det er bare fordi det er mye mer effektivt når jeg dropper "nei". Latskapen lenge leve... De hører etter, gjør som jeg sier etc mye kjappere om jeg bare går rett på ønsket oppførsel og dropper "nei" i starten av setningen. Aner ikke hvorfor det er sånn, men funker jo bra så da gjør vi det sånn. Har innmari greie unger til å være 1 og 3, så et eller annet gjør vi jo riktig. Samtidig bare godord fra barnehagen også, så tydelig at de respekterer nei der uten problemer uansett. "Nei" kommer liksom bare i nødssituasjonene, når noe er direkte farlig. Et litt strengt nei (fordi man blir streng når man blir redd) og det er full stopp hos begge to. Kjempepraktisk egentlig. Hadde vært så skummelt om de ikke respekterte "nei" når det gjelder...

Anonymkode: 88880...732

[AnonymBruker]

Jeg mener det skaper barn som får store problemer med å håndtere det virkelige liv når de blir eldre. 

Anonymkode: 78694...c96

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre sa så mye nei til meg og mine søsken at vi ble passive barn alle sammen. Samme hva vi gjorde var det alltid galt, aldri noen forklaring. Å nei'e for mye kan bli katastrofe det også.

Det finnes mange andre ord man kan si enn bare nei. Og jeg tenker at barn blir mer veloppdragne når de får en forklaring på når noe er galt og hvorfor noe er galt. 

Anonymkode: 05269...1a4

Men er det enten eller da? Kan man ikke si et tydelig nei, men  med en forklaring? 

Ts

Anonymkode: ba44f...3ee

[Vera Vinge]

Nå leste jeg ikke alt, men skriver de ikke nettopp at hun ikke bruke ordet "nei" i tide og utide, og heller forsøker å forklare hvilken oppførsel hun ønsker? Jeg leser ikke ut av det at hun aldri bruker ordet "nei". Jeg prøver å være bevisst på det samme selv, dvs. ikke bare slenge rundt med "nei" og "ikke" i hytt og pine. Noen ganger ja, men jeg vil gjerne at barna skal forstå hvorfor jeg ikke vil de skal gjøre ting og samtidig hva de heller skal gjøre. Mange barn får jo ikke veiledning i hvilken oppførsel foreldrene ønsker, og det må jo være det viktigste? Og ikke bare at de ikke gjør noe når vi voksne ser på, men at de virkelig forstår sammenhengene og tar fornuftige valg når vi ikke er der også. Og da er jo forståelsen grunnleggende.

Masse fokus på det positive barna gjør tror jeg på, og det sier jo pedagoger er det som virker best også. At barn aller helst ønsker å oppføre seg fint og gjøre oss fornøyde, og at det er viktig å styrke den motivasjonen. Og i andre situasjoner, når barna har villet noe de ikke kan få, har jeg valgt å fokusere på alternativet, og på den måten unngått mange sammenbrudd i butikker o.l. Og så klarer jeg ikke alltid å være så pedagogisk, og jeg tror heller ikke barna tar skade av det.

Man kan jo også veldig fint sette grenser selv om man prøver å ha mest mulig fokus på å fremme positiv atferd. Slappe og utydelige grenser har ingen barn godt av, men det er flere måter å gjøre det på.

[Gjest WhisperingWind]

Jeg unngår faktisk å si nei så mye som mulig. Det betyr ikke at han ikke vet hva nei betyr. Det står jo ikke at hun aldri bruker nei, men at hun unngår det så mye som mulig. Jeg ser logikken for det funker godt på ungen min også.

Det betyr ikke at han ikke tåler at noen sier nei. Men han responderer bedre og raskere om andre ord brukes.

[AnonymBruker]

Hun har gode poeng! Og setter grenser.

Samtidig som overpedagogikk er ødeleggende for samfunnet! Noen ganger ER mor, lærer, politi, etc, bare sjef! Og trenger IKKE å forklare seg! Alt skal dikkedares, pakkes i bomull og ihjel forklares! Ingen respekt for noen slags autoriteter lengre!

Anonymkode: a5052...445

[AnonymBruker]

Ved å spare 'nei' til situasjoner der en kontant og kort respons er nødvendig, kan 'nei' vise seg å være mer effektivt enn om man bruker 'nei' svært ofte. 

'Nei' er også et ord som gjerne skaper opposisjon, og kan føre til at små spørsmål fører til sterkere følelser enn nødvendig. 

Om et barn spør etter en kjeks fem minutter før middag, kan et kontant 'nei' i kombinasjon med lavt blodsukker lett starte tredje verdenskrig, mens 'du kan få kjeks etter middag, vi skal straks ha kjøttkaker' vil være en svakere emosjonell trigger som dermed øker sannsynligheten for at barnet sier 'ok' fremfor 'wæææææh'.

Spesielt i perioder der barnet tester ut viljen, trassalder, kan det lønne seg å gi positive beskjeder ('legg den på fatet' fremfor 'ikke kast brød på gulvet') fordi det både gir barnet informasjon om hva som er riktig handling, og gir foreldre mulighet for å gi positiv feedback (noe så enkelt som 'bra' eller 'takk' skal ikke undervurderes).

Jeg har et viljesterkt barn med ADHD på åtte år. Og jeg merker godt at hverdagen glir mye lettere når jeg er bevisst på å gi informasjon om ønsket atferd fremfor å korrigere uønsket. Det er selvsagt situasjoner der uønsket atferd skal og må korrigeres og gi konsekvenser, men hun tar også disse bedre når kommunikasjonen jevnt over er positiv. 

Anonymkode: 0e0e7...8f1

[AnonymBruker]

Mange av disse barn havner nok opp som navere eller bo på gaten da de virkelig ikke takler liv borte fra morens pupp.  

Anonymkode: 8b031...8e9

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://www.kk.no/mamma/emma-oppdrar-sine-to-barn-uten-a-bruke-ordet-nei/71508064

Føler hun har misforstått litt. Det er ikke enten eller her. Enten sier man kontant «nei», eller så forklarer man barna hvorfor noe er feil og tilbyr alternativ atferd. 

Jeg tenker det er godt for barna å kunne ordet og å fulle si det til andre. Jeg sier alltid «nei», og så kommer med en forklaring på hvorfor. «Nei, det er ikke lov å kaste stein på lillebror, det er farlig og han får vondt. Stein kan du kaste i sølepytten». 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: ba44f...3ee

Vet ikke jeg. Har enda til gode å møte en mor som ALDRI sier nei til barnet sitt. Har klokketro på at de fleste foreldre setter nødvendige grenser. At de ikke sier nei på alle de samme tingene jeg selv gjør, er jo helt greit. Vi er ikke like.

Anonymkode: 631f3...7ea

[AnonymBruker]

På Tuesday, August 27, 2019 den 8.01, AnonymBruker skrev:

https://www.kk.no/mamma/emma-oppdrar-sine-to-barn-uten-a-bruke-ordet-nei/71508064

Føler hun har misforstått litt. Det er ikke enten eller her. Enten sier man kontant «nei», eller så forklarer man barna hvorfor noe er feil og tilbyr alternativ atferd. 

Jeg tenker det er godt for barna å kunne ordet og å fulle si det til andre. Jeg sier alltid «nei», og så kommer med en forklaring på hvorfor. «Nei, det er ikke lov å kaste stein på lillebror, det er farlig og han får vondt. Stein kan du kaste i sølepytten». 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: ba44f...3ee

Selvom barney ALDRI får "nei" fra sine foreldre. Så får de kanskje "nei" fra andre voksne. For eksempel barnehage-ansatte, eller folk på skolen...    

Hvordan kommeer barna til å rragere på slike "nei" hvis de aldri har fått ett eneste nei fra sine foreldre / familie noen gang? 

Anonymkode: 57a31...ead