Gråting ved levering i barnehage - en omvendt opplevelse

[AnonymBruker]

Vårt barn er nå 3 år, og har gått i barnehagen siden hun var 1 år. Tilvenningen når hun var 1 år gikk som en lek. Hun tuslet lykkelig inn og kastet seg i armene på de som jobbet der. Hun gadd nesten ikke si hadet, og vi var helt forundret over hvor lett det skulle gå. Så ble det sommer, hun fylte 2, og begynte på nytt år i barnehagen. Da hadde en del barn gått fra småbarn til storbarn, men hun skulle være på småbarn et år til. Plutselig var hun usikker. Hun gråt for første gang når vi leverte henne og klamret seg fast til oss. Dette pågikk lenge. Det var ingenting som tilsa at noe skulle være galt. Med en gang vi var gått, gikk det over. Hun var i fin lek med de andre barna, og virket å stortrives. Det var bare akkurat denne leveringen. Det gikk gradvis bedre, men hun var avhengig av at en voksen kom og tok imot henne og ga seg litt tid. Dette vedvarte hele året. Det var alltid litt sutring når vi leverte, men med lirking og lokking fra de ansatte gikk det greit.
Nå har hun fylt 3 år, og har begynt på storbarnavdeling. Hun har vært der 2 uker, og strigråter hver morgen når vi leverer henne. Igjen er det bare når vi leverer. Det går fort over, hun leker fint med de andre, og snakker bare godt om barnehagen når hun er hjemme. Vi skjønner ikke hva dette er for noe. De andre barna (både jevngamle og yngre) tusler lykkelig inn på avdelingen, men hun trenger ordentlig spesialbehandling rett og slett. De andre barna gråt når de begynte i barnehagen som små, mens jenta vår ikke gråt en tåre hele første året. Først 1 år senere kom det. Og varer fortsatt 2 år senere.

Jeg skjønner at enkelte barn er mer sårbare, men dette er en jente som er utrolig tøff og modig av seg. Hun har alltid vært veldig trygg, tidlig ute i utviklingen språklig og motorisk, blid og glad. Hun er alltid den som klatrer høyest og tør ta de største skliene. Hun er rett og slett aldri engstelig for noen ting. Kanskje litt i overkant tøff vil jeg si. Derfor forstår jeg ikke hvorfor denne leveringen er så vanskelig. Det er ingenting som tyder på at hun ikke har det bra. Hun er en blid jente som alle liker å leke med (ifølge barnehagen). Når hun kommer om morgenen ser jeg at flere av de andre barna kommer løpende for å hente henne inn og få henne med i leken. Hun er en shower og litt sjef, og ofte litt midtpunkt siden hun er modig og trygg. Og når jeg henter henne bruker jeg av og til å kikke litt på fra parkeringsplassen, for å se om hun har det bra. Hun leker alltid fint med andre barn, ler og koser seg. På hjemmebane er alt også bra. Et harmonisk og stabilt hjem. Så hva er det som skjer?

Hilsen fortvilt mor

Anonymkode: 84123...9bb

[Gjest Mass]

Men er det de samme ansatte som har vært med henne i disse årene? Byttet plass og avdeling? Vært en del forandringer utenfor hennes kontroll?

[AnonymBruker]

Hmmm... kanskje hun ikke fikk helt tryggheten hun burde i starten? Kanskje det gikk for lett? Det viktige i starten er jo bla å lære å støtte seg på de voksne i bhg for trøst og trygget. Om det ikke skjedde fordi hun fant en måte å synes alt var bare bra på uten, så kan reaksjonen komme når ting er i endring men hun ikke har lært å finne tryggheten hos de voksne. 

 

Har egentlig ingen andre teorier. Mine gråter litt når de starter, får masse trøst og kos hos de voksne og lærer raskt at de er gode omsorgspersoner. Så her har de bare blitt tryggere og tryggere. 3-åringen leverer seg selv omtrent. Men, i dag var en annerledes dag fordi vi måtte noe på morgen som ga en uvanlig morgen. Og ingen av hennes beste venner var der da vi kom. Det var litt verre, men da fant hun hånda til en voksen og så gikk alt bra. Så de MÅ finne tilknytning til de voksne, uansett hvor fint de leker med andre barn. Men, overgang til storbarn medfører kanskje nye voksne? Det kan være vanskelig for mange det altså. I vår bhg har de øvd hele våren på å besøke ny avdeling, bli kjent med de voksne osv. Flyttet en hel stor barnegruppe over sammen så de har hverandre i tillegg. Veldig flinke. 

Anonymkode: bf97c...cee

[AnonymBruker]

Mitt barn på 2 år gråter om jeg skal på butikken. Eller pappa går på do. Så.... 

Anonymkode: c1ac9...78a

[AnonymBruker]

TS her. Jeg synes ikke barnehagen har håndtert dette på beste måte. Når hun hadde vært 1 år på småbarn, ble 10 av 12 barn flyttet over på storbarn. Dermed kom det 10 nye barn. I tillegg byttet de ut 2 av 4 voksne.

Nå har hun begynt på storbarn, og fått 5 helt nye voksne. De forsvarer det med at de hjelper hverandre mye på tvers av avdelingene, og er sammen ute, så barna kjenner alle de voksne, men det er tydelig at tryggheten ikke er helt tilstede likevel. Samtidig ser jeg jo at de andre barna har taklet det fint.

Kan være som det blir nevnt over her, at tilvenningen gikk så knirkefritt at hun trengte egentlig ingen oppfølging. Det var ikke en eneste tåre hele første året. Vi skjønte egentlig ingenting, for alle de andre barna gråt. Nå er alle de andre barna trygge, og hun gråter. Så det er helt omvent.

Anonymkode: 84123...9bb

[Gjest Mass]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg synes ikke barnehagen har håndtert dette på beste måte. Når hun hadde vært 1 år på småbarn, ble 10 av 12 barn flyttet over på storbarn. Dermed kom det 10 nye barn. I tillegg byttet de ut 2 av 4 voksne.

Nå har hun begynt på storbarn, og fått 5 helt nye voksne. De forsvarer det med at de hjelper hverandre mye på tvers av avdelingene, og er sammen ute, så barna kjenner alle de voksne, men det er tydelig at tryggheten ikke er helt tilstede likevel. Samtidig ser jeg jo at de andre barna har taklet det fint.

Kan være som det blir nevnt over her, at tilvenningen gikk så knirkefritt at hun trengte egentlig ingen oppfølging. Det var ikke en eneste tåre hele første året. Vi skjønte egentlig ingenting, for alle de andre barna gråt. Nå er alle de andre barna trygge, og hun gråter. Så det er helt omvent.

Anonymkode: 84123...9bb

Kombinerer du alt dette så vil jeg tro at det er det som er årsaken til at hun får reaksjoner som nevnt. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg synes ikke barnehagen har håndtert dette på beste måte. Når hun hadde vært 1 år på småbarn, ble 10 av 12 barn flyttet over på storbarn. Dermed kom det 10 nye barn. I tillegg byttet de ut 2 av 4 voksne.

Nå har hun begynt på storbarn, og fått 5 helt nye voksne. De forsvarer det med at de hjelper hverandre mye på tvers av avdelingene, og er sammen ute, så barna kjenner alle de voksne, men det er tydelig at tryggheten ikke er helt tilstede likevel. Samtidig ser jeg jo at de andre barna har taklet det fint.

Kan være som det blir nevnt over her, at tilvenningen gikk så knirkefritt at hun trengte egentlig ingen oppfølging. Det var ikke en eneste tåre hele første året. Vi skjønte egentlig ingenting, for alle de andre barna gråt. Nå er alle de andre barna trygge, og hun gråter. Så det er helt omvent.

Anonymkode: 84123...9bb

Altså, du kan ikke forvente samme barnegruppe og ansatte hele veien i barnehagen. Barnegruppene er bevegelige hele året med oppsigelser etc. Og det kommer an på antall barn det årskullet.. Og klart det blir nye voksne på ny storbarn avdeling, det sier vel seg selv? Hvordan skal hun takle å få nye lærere på skolen etterhvert da.., for og sette det litt på spissen.. ?  

Kan det være andre grunner til at hun er litt sår ? Fått nytt søsken f eks? Da vil de jo ofte også være hjemme siden mamma og baby er det. 

 

Anonymkode: 5f4e5...98d

[Gjest WhisperingWind]

Er veldig vanlig siden det er ny avdeling. Så lenge hun kun gråter ved hadet og ellers har en fin dag så hadde jeg ikke tenkt mer på det annet enn at det er en overgangsfase. Om hun endrer atferd generelt, gråter mye i barnehagen, blir mer reservert og får barnehagevegring hadde saken stilt seg annerledes.

Endret 27. august 2019 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Høres veldig vanlig ut, kjenner mange i liknende situasjon. De merker også fort om foreldre er usikre og nølende ved levering. 

Anonymkode: 44515...589

[AnonymBruker]

Helt vanlig. Jenta min på 5 år piper og klynker hver dag når jeg leverer henne, og hun stortrives i barnehagen. Hun må vinke i vinduet hver dag. 

Anonymkode: bcea6...c50

[AnonymBruker]

Små barn er skarpe!

Du sier jo at hun har det topp med engang dere går. Hun prøver å manipulere deg 😊 Griner jeg nok, gir mor etter! 😉

Hadde det vært et seriøst problem i bhg, hadde hun ikke sluttet å gråte med en gang du gikk! Hun gråter, du går, hun slutter å gråte for hun fikk ingenting utav det. Enkelt reaksjonsmønster, som jeg sa; barn er skarpe!

Barnet ditt har det fint! Og hun er ikke mindre tøff pga dette 😊

Anonymkode: bf7dd...d3e

[AnonymBruker]

Min datter gråt litt ved levering da hun var ett, men det gikk fort over. I løpet av året vokste hun mye, og fikk mange "venner" i barnehagen (på den måten de er venner i den alderen. Veldig glad når de ser hverandre, tuller, tøyser og har paralellek). Mot slutten av året var hun i overkant trygg. Kjeftet både på jevnaldrende og eldre. Tok de største skiene, og klatret på klatrestativ ment for de eldre.

 

Så fikk vi baby i sommerferien, og tre uker seinere leverte vi storesøster for første gang i barnehagen igjen. Bare 4 av 14 barn hadde byttet avdeling, så det var ikke mange nye. Alle de voksne var de samme. Likevel har hun begynt å hyle hver gang vi leverer. De voksne bruker mye tid med henne både når jeg leverer, og etter hun har hvilt. Jeg tenker at det er en overgang uansett etter ferier (og for min datter, en stor overgang siden hun ble storesøster samtidig), og at de trenger litt tid. Så lenge de voksne er støttende og tar seg tid til barna, vil det gå seg til. 

Anonymkode: be6f9...39c

[Million]

Noen barn kjenner på følelser når de skal skilles av fra en de er glad i, og viser disse følelsene automatisk med gråt. Ikke noe big deal, de bare er det vi kaller "lettrørte". Jeg gråter når jeg ser en følsom film på tv, selv om jeg VET at alt er skuespill og ikke ekte, og jeg er over 50. Et barn på 3 år VET sikkert at mamma eller pappa kommer tilbake og henter dem etterhvert, men de blir lei seg der og da fordet, og ut kommer tårene.

Det trenger ikke være død og pine som forårsaker tårer alltid. Noen ganger kommer tårer bare fordi man kjenner følelser som rører seg i kroppen, det kan være både glede, lei seg og reell sorg. 

Jeg tror ikke du behøver å ta tårene hennes særlig tungt. Som du selv skriver, er de fort overstått og barnet trives i barnehagen, og leker og ler og koser seg. Altså bør dere egentlig som foreldre bare prøve å se bort fra det, da tårene ikke kommer av noe farlig. De voksne i bhg tar seg av henne den stunden tårene kommer.

Endret 27. august 2019 av Million

[AnonymBruker]

Det er mulig hun gjør et utviklingssprang. Jeg har selv merket det på våre barn i flere perioder gjennom oppveksten. Da trenger de oss foreldre litt ekstra en periode. Jeg synes det virker helt normalt. 

Anonymkode: 4301f...415

[AnonymBruker]

Vi har hatt noe lik opplevelse- følte nesten hu trengte mer tilvenning etter sommeren hu fylte to og tre, enn i oppstart av bhg som ettåring 😆

Hos oss tror jeg det i starten handlet litt om usikkerhet (ny avdeling og nye voksne) og etter hvert at hu rett og slett dro ut tida for at jeg ikke skulle gå. Gråten ga seg nesten alltid rett etter jeg var ute døra- og hu var/er i hundre resten av dagen:) Må huske at de forstår og tenker på en helt annen måte som 2 og 3åring enn som 1åring. Kan være hu opplever overgangsfaser (som levering) som litt vanskelig - eller så kan det jo godt være hu bare forsøker å få deg til å bli lenger ville ikke vært bekymra mtp at bhg.dagen går så fint! Men skjønner godt det ikke er noe moro med sånne leveringer - det synes virkelig ikke jeg heller🙈

Anonymkode: c9326...400

[Oisann]

Hei, jeg er en 24 år gammen Mann som har jobbet i barnehage i 2 år. Når barnet gråter ved levering er det jo selvsagt en litt traumatisk opplevelse for barnet, men det er verre for foreldrene enn for barnet. Det beste du kan gjøre er å være konsekvent å si at du faktisk må dra. Det beste er er å overlate barnet til de ansatte i barnehagen, og ikke tenke mer på gråtingen. Gråtingen går som oftest over etter 5-10 minutter. 

Forbered barnet ditt på at det skal leveres i barnehagen, kanskje til og med gi barnet ditt en yoghurt eller noe godt det liker (men ikke noe godteri eller med sukker) som barnet kan spise rett ved levering. Snakk med de voksne på avdelingen, og husk at barnet har det trygt og godt, og alltid kommer i lek rett etter gråtingen.

[AnonymBruker]

På 27.8.2019 den 9.57, AnonymBruker skrev:

TS her. Jeg synes ikke barnehagen har håndtert dette på beste måte. Når hun hadde vært 1 år på småbarn, ble 10 av 12 barn flyttet over på storbarn. Dermed kom det 10 nye barn. I tillegg byttet de ut 2 av 4 voksne.

Nå har hun begynt på storbarn, og fått 5 helt nye voksne. De forsvarer det med at de hjelper hverandre mye på tvers av avdelingene, og er sammen ute, så barna kjenner alle de voksne, men det er tydelig at tryggheten ikke er helt tilstede likevel. Samtidig ser jeg jo at de andre barna har taklet det fint.

Kan være som det blir nevnt over her, at tilvenningen gikk så knirkefritt at hun trengte egentlig ingen oppfølging. Det var ikke en eneste tåre hele første året. Vi skjønte egentlig ingenting, for alle de andre barna gråt. Nå er alle de andre barna trygge, og hun gråter. Så det er helt omvent.

Anonymkode: 84123...9bb

Det kan jo hende at hun trengte oppfølging da, men ikke er et barn som viser sånn. Og nå når det oppstår situasjoner som minner om den første situasjonen, trigges noe i henne.

Mitt barn er helt likt som ditt; modig, tøff, populær, leste og skrev i en alder av 4, syklet og svømte tidlig, snakket rent som 2-åring , klatrer høyest etc. Derfor har han fått en rolle, og blir ikke oppdaget lett i mengden når det er behov for trøst etc.

uansett hvor robust ditt barn er, er det ikke immun mot forandringer. Å gråte ved seperasjon er en sunn reaksjon. Det var vel heller første oppstart som var litt mer usunn. Kanskje du har ett barn som ikke så lett uttrykker vanskelige følelser? (Bare de gode/lette)

Anonymkode: db607...786

[AnonymBruker]

Ingen råd, men i vår bhg gråter 3-åringene av og til ved levering. Min trenger å sitte på et fang en stund før hun er trygg. Mitt inntrykk er at overganger kan være tøffe for mange barn. Hun er vant til å være sjef på liten og nå er hun plutselig minst på stor.

Anonymkode: d7b59...0a5