Kan det at jeg har vært psykisk syk ha konsekvenser når jeg får barn?

[AnonymBruker]

Jeg er et oppegående menneske med økonomi og mann på stell, men i en periode over tre år (noen år siden nå) var jeg svært deprimert og var innlagt på psykiatrisk ved flere anledninger fordi jeg var suicidal.

Nå er jeg 50% uføretrygdet, og fungerer godt i dagliglivet med det. Jeg hører jo skrekkhistorier om barnevernet (som jeg selv for øvrig synes gjør en god og viktig jobb) i histen og pisten, og jeg er jo ikke redd for at jeg og min mann med dagens situasjon ikke skal kunne ta vare på et barn, men kan fortiden min ha noen som helst konsekvenser? 

Anonymkode: 4f8ec...953

[AnonymBruker]

Din fortid får ikke konsekvenser nå. Så lenge du og din mann evner å gi barnet den omsorgen den trenger så gjør ikke BV noe. BV blir ikke automatisk varslet når mor/far har hatt psykiske utfordringer. De blir heller ikke automatisk varslet hvis du går til psykolog, det skjer kun hvis psykologen vurderer det slik at du ikke evner å ta vare på barnet (men så lenge far er i bildet gjør de skjeldent det). 

Anonymkode: c139f...418

[AnonymBruker]

Så lenge 1 av 2 foreldre er skikket så vil ikke barna havne i fosterhjem eller bli tatt fra hjemmet. I verste fall vil de måtte arrangere at den uskikkede ikke bor hjemme med barna.

Depresjon er ikke automatisk uskikket, det er veldig vanlig og noe minst 1 av 4 opplever gjennom livet. Da skulle mange vært fratatt barna sine.

Bare slapp av og nyt barna når de kommer❤

Anonymkode: dc726...36f

[AnonymBruker]

Men vær åpen med historien din til helsestasjonen. Du vil jo være litt mer disponert for å utvikle svangerskapsdepresjon. Så veldig lurt at de er klar over det, så de kan følge med, å skulle du utvikle det, kan de fange det opp tidlig, og du får hjelp. 

Anonymkode: a6646...a35

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men vær åpen med historien din til helsestasjonen. Du vil jo være litt mer disponert for å utvikle svangerskapsdepresjon. Så veldig lurt at de er klar over det, så de kan følge med, å skulle du utvikle det, kan de fange det opp tidlig, og du får hjelp. 

Anonymkode: a6646...a35

Syns ikke dette var en god idé. De vil kanskje se ting som ikke er der fordi de kan bli forutinntatt, noe som er veldig vanlig å bli. Det beste er at Ts ikke får de til å skule på henne med argusøyne. De er der for å være obs og hjelpsomme uavhengig av noe i fortiden. 

Anonymkode: 0ccad...ef0

[AnonymBruker]

De fleste foreldre er dårlige foreldre og de får beholde barna sine, så du trenger ikke bekymre deg. BGarna dine vil bli skadet på sin måte uten at noen reagerer. Det er normalt

Anonymkode: 3c188...94a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Syns ikke dette var en god idé. De vil kanskje se ting som ikke er der fordi de kan bli forutinntatt, noe som er veldig vanlig å bli. Det beste er at Ts ikke får de til å skule på henne med argusøyne. De er der for å være obs og hjelpsomme uavhengig av noe i fortiden. 

Anonymkode: 0ccad...ef0

Det er ALLTID en god ide!

Når man har slitt med depresjon så er man mer utsatt for å få det igjen. Det er særlig greit å være obs på dette når man er gravid og i etterkant.

Hvis jordmor og helsesøster er klar over dette så kan de være der og følge deg opp i forhold til dette, henvise videre hvis du trenger det og være en støtte under graviditeten og i etterkant.

Her har jeg gått igjennom to svangerskap med en alvorlig psykisk lidelse (som hadde vært under kontroll i mange år før jeg fikk barn..) og lege/jordmor/helsesøster/sykehus har alle fått beskjed om nettopp dette. De har vært en enorm støtte for meg, alle har vært tydelig på at de vil mitt beste og har vært veldig klar på at det er bare å ringe hvis det er noe.

Når jeg da fikk en periode med depresjon etter yngste ble født var de raskt ute med henvisning til psykolog og samtaler hos både lege og helsesøster.

Det har aldri vært snakk om barnevern pga mine psykiske lidelser, og de har kun vært en enorm støtte. 

Jeg er selvfølgelig klar over at barnevernet kan bli koblet inn hvis helsepersonell mener at dette er nødvendig, men det vil ikke si at det er en automatikk i at psykiske lidelser= barnevern. Og jeg synes det er veldig dumt at dette blir framstilt sånn og hindrer at mange ber om hjelp når de trenger det.

 

Anonymkode: 8bd07...26e

[AnonymBruker]

Min mann har slitt med angst og depresjoner (og gjør det i perioder fortsatt i mild grad). Han er 50/50 ufør/i jobb som du. Det var en veldig stor omveltning å få barn, og jeg tror det vanskeligste var å plutselig måtte ta andreplassen hos meg. Han var også ekstra redd for å gjøre feil og har noen ganger slitt litt med om hans reaksjoner på følelser og situasjoner er «reelle» eller trigget av psyken. Men vi har kommet godt gjennom den verste småbarnstiden og han er en trygg og god pappa. Ville snakket med helsestasjonen/jordmor/lege rundt helsen din for å ha er sikkerhetsnett i fht en eventuell fødselsdepresjon. 

Anonymkode: 36934...379

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt selv, gått til psykolog i mange år, og har diagnosene angst og tidvis depresjon. Jeg jobber også i bv-tjenesten og er mamma til to.

Anonymkode: 50091...eee

[AnonymBruker]

Jeg har barn, går på dps to ganger i uken. Ingen som sier noe på det, hverken legen eller dps. Aldri hørt noe fra barnevernet, selvom jeg var «barnevernsbarn» selv.

Anonymkode: cb37f...690

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært innlagt selv, gått til psykolog i mange år, og har diagnosene angst og tidvis depresjon. Jeg jobber også i bv-tjenesten og er mamma til to.

Anonymkode: 50091...eee

Men de som jobber i bv er vel litt immune mot å få bv etter seg, på samme måte som at fosterforeldre kan være helt jævlige mot barna som flyttet hos dem uten at noen gidder å løfte en finger eller varsle bv fordi de jobber for bv.

Anonymkode: 43649...c95

[Gjest WhisperingWind]

At du har hatt det tøft psykisk betyr ikke at du ikke kan være en god omsorgsperson. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de som jobber i bv er vel litt immune mot å få bv etter seg, på samme måte som at fosterforeldre kan være helt jævlige mot barna som flyttet hos dem uten at noen gidder å løfte en finger eller varsle bv fordi de jobber for bv.

Anonymkode: 43649...c95

Eh, nei 🙄

Anonymkode: 39ce7...5f6

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg ❤️ Alle foreldre har noe, ditt er dette.

Anonymkode: 6d29b...a22

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de som jobber i bv er vel litt immune mot å få bv etter seg, på samme måte som at fosterforeldre kan være helt jævlige mot barna som flyttet hos dem uten at noen gidder å løfte en finger eller varsle bv fordi de jobber for bv.

Anonymkode: 43649...c95

Det har jeg faktisk ikke noe svar på. Jeg vet ikke om noen ansatte i bv-tjenesten som selv har fått hjelpetiltak, men det hadde nok uansett ikke blitt snakket høyt om av den det evt gjaldt. Men vi er jo også bare vanlige mennesker. Var det jeg ville fram til. Jeg fikk enorm fødselsdepresjon ved førstemann. Ønsket sterkt å ta mitt eget liv, og ble dratt med til fastlegen av svigerinna mi. Fastlegen foreslo at jeg selv tok kontakt med bv-tjenesten. Det ble psykiatri framfor bv-tjenesten, da det ikke egentlig blir riktig etat. Mange mødre og småbarnsforeldre sliter psykisk. Og mange får aldri tiltak av bv-tj. Vi har selvfølgelig også hjelpetiltak inne hos familier som sliter psykisk, men mange instanser kan hjelpe her. F.eks hab, dps.. det å slite psykisk gjør deg ikke til en dårligere forelder. Og de vi i bv-tj hjelper er heller ikke dårlige foreldre, men det er noen ganger godt med veiledning  

 

Anonymkode: 50091...eee

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere vært deprimert. Tok kontakt med psykolog da jeg var gravid for å unngå barseldepresjon. Hun har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Jeg ville vært forsiktig om jeg var deg 😞

Anonymkode: 9a370...a98

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns ikke dette var en god idé. De vil kanskje se ting som ikke er der fordi de kan bli forutinntatt, noe som er veldig vanlig å bli. Det beste er at Ts ikke får de til å skule på henne med argusøyne. De er der for å være obs og hjelpsomme uavhengig av noe i fortiden. 

Anonymkode: 0ccad...ef0

Selvfølgelig er det en god ide. Nå er det en større sannsynlighet for at TS, vil få svangerskapsdepresjon. Er jo da viktig å være åpen, om at man har slitt før. For jo tidligere man får hjelp, jo rasker blir man bra igjen. 

Jeg ble utsatt for grovt seksuelt misbruk i barndommen, men levde helt fint med dette. Så skulle jeg ha barn, da har jeg vært helt åpen med jordmor, lege og sykehuset. For jeg er jo fullstendig klar over at jeg kunne få noen reaksjoner på det å føde, og tiden etterpå. Og tenker det da er veldig viktig, at det er noen der, som forstår meg, og kan gi meg støtte. Og jeg fikk veldig god støtte da under fødselen, og dagene etterpå. Selv om det gikk bra. 

Anonymkode: a6646...a35

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tidligere vært deprimert. Tok kontakt med psykolog da jeg var gravid for å unngå barseldepresjon. Hun har sendt bekymringsmelding til barnevernet. Jeg ville vært forsiktig om jeg var deg 😞

Anonymkode: 9a370...a98

Tull. Da må det som du fortalte ha fremstått som graverende. Type at du er en fare for ditt barns liv og helse. Jeg har ei veninne som er psykolog. Hun melder ikke ifra før det er fare for barnet! 

Anonymkode: 7f06c...847

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som ts og min erfaring er at hvis jeg er åpen om min fortid så vil folk alltid se på meg med argusøyne. De vil alltid ta dette med i betraktning. Det ble mye frustrasjon og det ble alltid konkludert med depresjon før jeg rakk å forklare meg. 

Jeg flyttet til en annen kommune og nevnte ikke psykisk sykdom i det hele tatt. Jeg følte ihvertfall at jeg ble tatt på alvor og fikk hjelp. 

Jeg spurte heller om råd for å unngå svangerskapsdepresjon og fikk mye det jeg ville kalle «kjerringråd» fra jordmor og helsesøster. Jeg har ikke vært i nærheten av å være deprimert, verken da eller nå. Faktisk var jeg god støtte til andre mødre som slet under barselperioden. Dette er uansett MIN erfaring, og ser på meg selv som en flink og omsorgsfull mor. 

Lykke til, ts:)

Anonymkode: 0d25a...88d

[AnonymBruker]

På 26.8.2019 den 16.53, AnonymBruker skrev:

Jeg er et oppegående menneske med økonomi og mann på stell, men i en periode over tre år (noen år siden nå) var jeg svært deprimert og var innlagt på psykiatrisk ved flere anledninger fordi jeg var suicidal.

Nå er jeg 50% uføretrygdet, og fungerer godt i dagliglivet med det. Jeg hører jo skrekkhistorier om barnevernet (som jeg selv for øvrig synes gjør en god og viktig jobb) i histen og pisten, og jeg er jo ikke redd for at jeg og min mann med dagens situasjon ikke skal kunne ta vare på et barn, men kan fortiden min ha noen som helst konsekvenser? 

Anonymkode: 4f8ec...953

Kommer ann på hvordan du behabdler barna det. Og hvor lang tid det er gått fra alt dette skjedde.Og hvordan du har det no.Har mange ting men klarer utmerket å gjøre en god jobb som mor for det. For jeg setter alltid barna først. Trenger jeg hjelp spør jeg om hjelp(psykolog osv). Så lenge du selv har innsikt så vil det nok gå helt fint.At du ser det selv.Men mannrn bør være ops på svangerskap/fødseldepresjon.Ikke alltid lett å tenke det selv. 

Mange helt friske folk får barn og skulle virkelig ikke hatt barn.Ikke kan de verken oppdra eller annet.Aldri tar seg tid eller noe heller til de. Så noen ganger med mye bagasje kan du være en mye bedre foreldre for barna dine og gi de mye mer og semitter pris på mye mer enn andre. 

Men du bør tenke på at barn kan bli tungt for forholdet og deg.Spesielt i begynnelsen.Lite søvn og hormoner og alt nytt. Lite eller ingen sex kanskje. Osv. Så lenge dere tenker at det går over.Og støtter hverandre. Går det nok fint. Men vær sikker på å skaffe hjelo om du trenger det.Det er viktig!

Anonymkode: 908f0...c2f