Bør jeg bli bekymret?

[AnonymBruker]

Datteren min på syv år sier av og til at hun skulle ønske hun aldri ble født. 

Ett par ganger har hun sagt at hun skal drepe seg selv.

Dette er i situasjoner som ved hårbørsting for eksempel. hvor det gjør vondt, eller når hun slår seg virkelig vrang og er veldig sint. Hun har ett voldsomt til temperament til tider og kan være sint og vrang.

Ellers så er hun ei glad jente som er veldig aktiv og sprudlende, leker med venner og synger så det hjoomer.

Grunn til bekymring?

 

 

Anonymkode: 65624...66f

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt en prat med henne om alvoret av å si slike ting. Det er ikke sikkert hun mener noe med det, men det er lov å si at slike utsagn gjør deg bekymret. Barn tar livet av seg. Senest i vår var det en i klassen til min datter som prøvde å ta livet av seg. 

Anonymkode: 6bb2a...3c2

[Nuka]

Snakk med henne om alvoret og hvorfor hun sier det. Vi har aldri opplevd det hjemme før i sommer heller, jenta er straks 7 år. Hun har sagt hun ikke vil leve lenger en gang og at hun sulle ønske hun ikke var født 3. Alle gangene snakket jeg med henne om det etterpå at jeg syns det var fælt at hun følte det sånn og at vi langt ifra tenker det samme uansett hvor sint hun blir. Hun er på utredning og har klart ADHD med eventuelt tilleggsdiagnose(r) 

Mitt råd er å ikke skambelegge følelsen og ordene samtidig som du forteller alvoret som sagt, og vise og si at det er ikke noe du/dere ønsker samt at det hadde blitt veldig trist uten henne i livet deres. Det er helt greit å si på en måte som ikke gjør at hun føler skyld for å ha sagt det og kan løse hele situasjonen. Om det ikke blir bedre kan de be lege om henvisning til BUP for at jenta skal få uttrykk for tankene sine da det ikke er alt de føler seg vel for å snakke om med foreldrene uansett om båndet er godt, sunt og sterkt ❤ lykke til 🌺

[Antoinette]

Dette er bare drama.

Snakk med henne om alvorligheten i det hun sier så dette er noe hun legger av seg. Hvis ikke har du en ufordragelig drittunge om få år. 

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt det på alvor, forklart alvoret i det og vært veldig obs etterhvert som hun vokste opp. Hun virker som hun sliter med lav selvfølelse/selvtillit og en følelse av og være lite verdt. Jeg ble I senere år diagnostisert med add etter flere år med terapi grunnet seksuell misbruk. Jeg syntes ikke noen skal ta lett på det når noen sier sånn, uansett alder. 

Anonymkode: 9f33f...488

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville tatt det på alvor, forklart alvoret i det og vært veldig obs etterhvert som hun vokste opp. Hun virker som hun sliter med lav selvfølelse/selvtillit og en følelse av og være lite verdt. Jeg ble I senere år diagnostisert med add etter flere år med terapi grunnet seksuell misbruk. Jeg syntes ikke noen skal ta lett på det når noen sier sånn, uansett alder. 

Anonymkode: 9f33f...488

Poenget var at jeg kjenner igjen tankene, jeg rakk å utvikle selvskading før jeg sa noe om det, så vær heller glad for at du er klar over det. Ta en samtale med henne og snakk med fastlegen, de kan henvise til bup. 

Anonymkode: 9f33f...488

[AnonymBruker]

3 timer siden, Antoinette skrev:

Dette er bare drama.

Snakk med henne om alvorligheten i det hun sier så dette er noe hun legger av seg. Hvis ikke har du en ufordragelig drittunge om få år. 

For et svar! At det går an!

Man skal ta på alvor når et barn begynner å snakke slik. Snakket slik selv og ingen tok meg alvorlig. Jeg ble mobbet på skolen, men turte ikke si noe hjemme. Ble fortalt på skolen at jeg burde dø og at jeg ikke fortjente å leve..

Det trenger ikke være noe men ta for guds skyld dette på alvor, TS. 

Anonymkode: e64d6...838

[AnonymBruker]

Jeg mener det er best å kontakte barnevernet. Det er tydelig at barnet ikke har det godt hjemme, og da kan barnevernet hjelpe med å redde barnet. 

Anonymkode: ef83d...f25