Utsatt for incest

[AnonymBruker]

Fra jeg var 10 til jeg ble 13 ble jeg utsatt for seksuelle overgrep av fetter.

Det tok bare 3år fra det sluttet til jeg klarte å anmelde det. Men der stopper ogsp det som var "bra" av meg.

 

Selv i avhøret klarte jeg ikke være ærlig.

Når det ble spurt om jeg kunne fortelle om en spesifikk situasjon. Så sa jeg bare jeg ikke husker. 

Jeg har ALDRI snakket om detaljer rundt dette. Jeg klarer det ikke.

Jeg husker. Husker hver eneste detalj, hver lukt, hver pesende lyd fra han, den ubehagelige trykkende følelsen av han oppå meg.

Men hvis jeg sier det høyt. DA kan personen som får høre om det se på meg. Og vite hva som skjedde.

Det er ekkelt. Rett og slett ekkelt.

Jeg går til psykolog. Og nå for en uke siden er første gang jeg faktisk har klar tå si jeg ikke klarer å snakke detaljer. At hverken politi, veninner eller tidligere behandlere har fått detaljer av meg.

Bare det føltes som en bragd for meg å kunne si.

Nå har det gått 21år siden overgrepene stoppet. 24år siden de begynte.

Likevel er det som det skulle pågått idag.... Jeg HATER hva han gjorde mot meg.

Men til hans mor sa jeg "Jeg håper du aldri finner ut jeg snakket sant. For det betyr han har gjort det igjen"

Og det mener jeg. Jeg håper de heller tror jeg har løyet. Jeg kan leve med det.

Anonymkode: 2aab7...e33

[Kala]

Det er helt normalt. Godt du har begynt og gå til psykolog, du må ikke låse dette inne i deg. Trenger ikke gnure på minnene, men slipp det ut. 

Du har ingenting å skamme deg over, det var ikke din feil.