La fylkesmannen sparke offentlig ledelse direkte!

[forumbrukeren_min]

Jeg mener at fylkesmannen skulle fått myndighet til å ansvarliggjøre og si opp personer i offentlig ledelse, som ikke følger fylkesmannens påbud.

Dette er enormt viktig for samfunnet.

Sykehus er nå små føydalsamfunn, med referanse til Knut-Arild Romann-Aas sin utmerkede kronikk i Sykepleien.no

Vi ser gang på gang at avdelingsledelse kan misbruke lover og regler uten at de lider personlige konsekvenser. I verste fall får de en foretaksstraff. Foretaksstraffen går ikke utover ledelsen, den går utover alle som jobber ved sykehuset og lokalbefolkningen.

Vi har ingen midler til å straffe enkeltpersoner høyt opp i systemet.

Samtidig har vi ikke noe marked, og ingen konkurranse som kan sørge for at en bedrift med udugelig ledelse går dukken.

Planøkonomien i samfunnet vårt kan forbedres, og forbedringspotensialet ligger i å gi kunder, forbrukere og ansatte mer makt.

Her kommer fylkesmannen inn.

La fylkesmann sparke folk direkte fra administrasjon og styrer, og overlate til eksterne organ å finne nye.

[Madame Butterfly]

En så jo det samme i mobbesaker i grunnskolen. Var jo en rektor oppe i Nord-Norge som ikke evnet å følge verken lovverk, eller påbud fra fylkesmannen. Små unger led overlast og den voksne ansvarlige ble forfremmet til skolesjef for hele kommunen. 

Finnes mange eksempler på tilsvarende, om ikke så grovt i strid mot hva som moralsk sett er helt feil. 

De som betaler for slike kommunale fadeser er foreldrene til ungene som betaler skatt, eller pasienter og pårørende. Mye tilsvarende innen eldreomsorgen ute i kommune-Norge også.

Dette strider mor rettsfølelsen til folk flest. Det fører til avmaktsfølelse, og også politikerforakt, særlig da på lokalt plan. Det er jo kommunestyrene som sitter med det siste formelle ansvaret, de skubber dette over på administrasjonen, og sier det er administrasjonen som er best egnet. Administrasjonen igjen er den som frykter personalsaker, og uro i rekkene. Forfremmelser og sluttpakker er letteste vei ut. 

Sannsynligvis ikke et gjennomførbart forslag, men et godt forslag, og viktig med tanke på å få fokus på problemstillingen.