Manglende initiativ fra far

[isiher]

Hei, 

Jeg er ny her og føler meg litt i en håpløs situasjon så meldte meg inn her i håp om å få litt støtte og råd uten å måtte "henge ut" samboeren min til venner eller familie. 

Vi har nettop fått en baby, og hun har rundet 11 uker. 
Problemet er det at jeg føler jeg har 99% av alt ansvar her hjemme, jeg er hjemme med baby og gjør alt med henne på dagen såklart når han er på jobb, men ender med mesteparten av ansvaret når han er kommet hjem også. Han er kanskje med hun i en time. Han sitter ofte med oss i stuen men det er jeg som underholder med lekematte, byssing, bæring etc. Det er ikke før jeg eventuelt sier til han på en dårlig dag at nå er jeg på randen, han stepper up. 

Når han kommer hjem fra jobb er han sliten, han tar seg gjerne en lur. Om det er jeg som lager mat så er det sjeldent han rydder opp eller hjelper med det og det er ofte på kvelden han gamer med kompiser online. Sjeldent det er mindre enn to timer. Gjerne mer. Flere ganger er jeg ute med hunden også fordi han er sliten. 

Når jeg prøver å si at jeg ikke føler han er så aktiv med barnet og oppgavene rundt henne eller at jeg ikke får nok avlastning, går han VELDIG i forsvar. Blir sint og lei, går kanskje på rommet og jeg er den som ender opp med å si unnskyld. 

Føler ikke jeg har slappet av et sekund etter fødsel og om han leser dette er jeg ikke sikker på han kjenner seg igjen. 

Jeg er på et punkt der jeg ikke forstår hvordan han kan vise så lite omsorg for meg? Hvis han elsker meg så høyt som han sier, burde ikke han gjøre en innsats for at jeg også skal ha det bra? Ikke bare han? 

Endret 25. august 2019 av isiher

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke han aner hvor mye du gjør. Hvor mye jobb det faktisk er med en baby. Han fortsetter sitt gamle liv, mens du blir sittende med alt? 

Hvis du føler at det går for babyen, prøv å dra en tur alene en helgedag der han har alt ansvaret hjemme. Og at han har laget ferdig middag til du kommer hjem. Hvis det er vanskelig for babyen, prøv å avtal med han at han har alt ansvaret en helg selv om du er hjemme. Men det forutsetter jo at han er med på det. 

Jeg tenker at han trenger innsikt i hva du gjør, og hvordan livet med små barn faktisk er. 

Anonymkode: 35d14...67f

[Gjest theTitanic]

I mange menns øyne er du dessverre "bare" hjemme og slapper av mens han jobber. Derfor syntes han at du skal avlaste han og ikke omvendt. Det forklarer hvorfor han føler seg urettferdig behandlet når du tar det opp og det ender med at du ber om unnskyldning. Han burde snakke med andre nybakte pappaer

[isiher]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke han aner hvor mye du gjør. Hvor mye jobb det faktisk er med en baby. Han fortsetter sitt gamle liv, mens du blir sittende med alt? 

Hvis du føler at det går for babyen, prøv å dra en tur alene en helgedag der han har alt ansvaret hjemme. Og at han har laget ferdig middag til du kommer hjem. Hvis det er vanskelig for babyen, prøv å avtal med han at han har alt ansvaret en helg selv om du er hjemme. Men det forutsetter jo at han er med på det. 

Jeg tenker at han trenger innsikt i hva du gjør, og hvordan livet med små barn faktisk er. 

Anonymkode: 35d14...67f

Ja, planen er å gjøre det neste helg. Men jeg føler meg ikke helt trygg på det når jeg ikke har sett henne noe særlig alene med henne. Han vil ikke mate henne med pumpet morsmelk når jeg er hjemme for han sier at når jeg går ut fra huset så drikker hun om hun er sulten. 

Så han aner jo ikke at det ikke nødvendigvis er tilfelle. At mange barn ikke tar flaske. Hadde det kun gått ut over han hadde jeg ikke stusset på å dra noen timer. 

[isiher]

21 minutter siden, theTitanic skrev:

I mange menns øyne er du dessverre "bare" hjemme og slapper av mens han jobber. Derfor syntes han at du skal avlaste han og ikke omvendt. Det forklarer hvorfor han føler seg urettferdig behandlet når du tar det opp og det ender med at du ber om unnskyldning. Han burde snakke med andre nybakte pappaer

Ja, er en vanskelig situasjon. Her skal vi likestille ditten og datten men faktum er jo at hjemme er det få hushold hvor far er like aktiv som mor (om vi ikke tar amming i betraktning)

jeg får prøve på det, naboene er fedre alle sammen og de har snakket med han når vi har gått forbi, sagt ting som «ja du får vel kjørt deg når du kommer hjem fra jobb» også svarer han at ja det er litt tungt og grining her og der men går som oftest fint. 

Jeg blir så forbanna. Selvfølgelig går det fint når du ikke gjør noe?????? 

Mens selv føler jeg at jeg er på randen til kollaps

[AnonymBruker]

Du må la ham være alene med babyen. 

Har du med deg baby når du går tur med hunden? Slutt med det.

Anonymkode: b93e4...964

[AnonymBruker]

For det første: luren kan han slutte med nå. Lur etter jobb trenger ikke et voksent menneske.. Da må han legge seg en time tidligere om kvelden. Funker ikke det må ha dra til legen. Det er ikke normalt. 

For det andre: når han kommer inn døra hjemme, gi ungen til han og si at ungennå er hans ansvar mens du gjør noe annet. 

På kvelden skal han skifte minst to bleier, leke i hvert fall en halvtime i tillegg til litt kos. Det er viktig for at han skal bli en god omsorgsperson som baby føler seg tryg på. 

Be han om å ta seg sammen. Nå er han far, og tiden for egenpleie og avslapning etter jobb er slutt nå. 

Anonymkode: abbe5...d77

[AnonymBruker]

4 minutter siden, isiher skrev:

Ja, er en vanskelig situasjon. Her skal vi likestille ditten og datten men faktum er jo at hjemme er det få hushold hvor far er like aktiv som mor (om vi ikke tar amming i betraktning)

jeg får prøve på det, naboene er fedre alle sammen og de har snakket med han når vi har gått forbi, sagt ting som «ja du får vel kjørt deg når du kommer hjem fra jobb» også svarer han at ja det er litt tungt og grining her og der men går som oftest fint. 

Jeg blir så forbanna. Selvfølgelig går det fint når du ikke gjør noe?????? 

Mens selv føler jeg at jeg er på randen til kollaps

Jeg forstår at det å ha baby er slitsomt, men likevel ikke hvordan du kan være på randen til kollaps. Jeg har hatt alvorlig sykt barn, barn med kolikk og ett års forskjell på dem. Det var tøft og jeg har grått mine tårer. Men ikke på randen til kollaps. 

Anonymkode: a6998...abc

[AnonymBruker]

Når sier du fra? Når du er utslitt og på randen til sammenbrudd? Eller i en rolig stund, der begge har overskudd og energi? 

Dette er helt nytt også for han. Og i begynnelsen er ofte mor og barn en enhet, far føler seg litt utenfor, far forstår ikke hvor mye jobb det er, hvor sliten man kan bli. 

La han beskrive hva som er rettferdig fordeling av husarbeid, sett så opp arbeidslister. Bli enig om annenhver sovemorgen i helgene. Bli enig om fordeling av kveldsstell. 

Kom deg ut av huset nå og da, vær borte noen timer. Få kraftig "hodepine" og ta en timeout mens han må gjøre alt. Klager han da over hvor slitsomt det er du klar for spørsmålet om det er rettferdig at alt er på deg, hele tiden. 

Også finnes det måter å gjøre livet litt enklere på for alle i en slik periode. Lei vaskehjelp, kjøp ferdige retter, kjøp hjelp i huset. Klager han over økonomien i det får alternativet være at han stiller opp mer. 

Anonymkode: e11ba...a23

[isiher]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det å ha baby er slitsomt, men likevel ikke hvordan du kan være på randen til kollaps. Jeg har hatt alvorlig sykt barn, barn med kolikk og ett års forskjell på dem. Det var tøft og jeg har grått mine tårer. Men ikke på randen til kollaps. 

Anonymkode: a6998...abc

Så flink du har vært da. Men at jeg er fysisk utslitt og føler min kropp kollapser kan jeg godt kjenne på selvom ikke du kjente på det. Jeg sliter med fatuige etter en lang cellegiftbehandling før jeg ble gravid. Så derfor føler jeg at jeg kollapser. Men takk for at du dømmer situasjonen om hvordan jeg føler meg