Vondt i hjertet hver helg fordi min lille familie er «ensom»..

[PepsiFlax]

Ser ut som om mange har det slik. Håper dere kan finne nye relasjoner som ønsker kontakt<3. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tror at det kanskje er her grunnen til "problemet" ditt ligger. Stort sett er SoMe bare en arena for å flashe de gode tidene.

Anonymkode: de30a...705

Ja, det er jeg enig i. Men jeg vet om mange som opplever disse gode tidene selv om de ikke legger ut i SoMe.

1 time siden, Egenskap skrev:

Tror det er veldig kulturelt, men veldig trist at dere må leve i en sånn situasjon. Personlig mener jeg det er ukultur når man må både uttrykke det og erfare det. I dybden finnes det noe mer som er grunnen til at det er sånn. 

Kan du utdype?

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har mye kontakt med svigers, så vi er ikke helt aleine. Men min mor og bror, og min samboers brødre bor langt unna. Og jeg kjenner at det er sårende at min bror med familie aldri har vært på besøk, utenom dåp til mine barn. Og at brødrene til min samboer ikke setter av tid til å være med våre barn når de kommer på besøk. Mine barn har oss og et par besteforeldre. Så jeg tenker at vi må jobbe litt med å få noen nære venner som vi kan omgås med, slik at barna får litt flere nære. 

Anonymkode: 8ee73...9b8

Det er så vanskelig å stifte relasjoner i voksen alder synes jeg!

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg litt igjen. Følelsen er også forsterket av at den av besteforeldrene som vi var mest sammen med, og som bodde nærmest, døde i år. Mine foreldre bor i en annen del av landet, og vi har lite øvrig familie.

Vi har imidlertid et vennepar som også har sin familie langt unna, som vi har brukt å være sammen med 17. mai og en gang i løpet av jul/nyttår. De fikk tilfeldigvis barn samme år som oss. Så mitt tips må være å se rundt dere om det er noen i samme situasjon? Noen dere kan invitere på dager hvor det blir ensomt? Og prøv å ikke se så mye på SoMe. De som har det på samme måte, legger det jo ikke ut der. Så bildet blir skeivt. Ikke kan vi vite om det er så idyllisk som det ser ut mellom bildene som blir postet heller. 

Anonymkode: 27f18...0f5

Ja, men hvor finner man de? Vi er mye på diverse lekeplasser, ofte mutters alene! Hva gjør andre småbarnsfamilier?🙈 I barnehagen hilser svært få på hverandre.. Ukultur synes jeg.

34 minutter siden, 334 skrev:

Det er en ensomhetsepedemi verden over. Sosiale medier ja. Er som natt og dag bare iforhold til 20 år siden. Men det er jo mange muligheter, mange facebook grupper for alenemødre osv osv

Ja. Det er mange som føler på det samme som meg i diverse grupper. Hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med det?

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere prøve å bli kjent med noen fra barnehagen?  Gjennom fritidsaktiviteter for barn kan man også stifte bekjentskaper. 

Anonymkode: ef094...c11

Vi har prøvd til en viss grad, men ikke noe særlig napp i bhg ennå

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det på samme måte. Savner vennepar som tar initiativ og som virkelig vil bruke tid sammen med oss. Føler vi må mase om å treffes noen få ganger i året. Men vi er flinke til å gjøre egne aktiviteter i helgene, slik som idrettsstevner, fjellturer, tilstelninger på biblioteket ol. 

Anonymkode: eef0d...d02

❤️

Anonymkode: 3db31...d86

[AnonymBruker]

Vi har det også slik. 😕

Anonymkode: 1989f...3f3

[AnonymBruker]

Har hatt det sånn alle årene med barn, minus mannen da.

Anonymkode: 8328e...a9a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men de kommer nok til å skaffe seg venner som blir deres nære. Ser på mine to gutter på 9 og 15, det eneste de har lyst til, er å være med bestekompisene sine. Og dermed blir vi kjent med deres foreldre også. I helgene er det kompiser her fra morgen til kveld.På 17 mai ønsker ungene å møte kompiser etter toget, og på nyttårsaften møtes vi til felles rakettoppskyting. Jeg har kun to foreldre i hjembyen, en søster som bor langt unna, og svigermor. Alikevel føler vi oss ikke alene på grunn av mine barns venner og deres foreldre.

Anonymkode: efe6f...dd2

[AnonymBruker]

Vi hadde det også litt ensomt i Norge. Helligdager som 17 mai var ikke et problem, men helgene kunne ofte bli kjedelige. Det er ingenting som er mer kjedelig

Vi flyttet ut av Norge til min kones hjemland, og da ble situasjonen mye bedre.

Anonymkode: f0a8d...5e4

[AnonymBruker]

Skulle si det er ingenting som er mer kjedelig enn å sitte hjemme alene når det regner og er kaldt ute. Ingen ønsker å gå ut å leke i så dårlig vær. Det vi pleide å gjøre i slikt vær er å ta en tur til Ikea.

Anonymkode: f0a8d...5e4

[AnonymBruker]

Har du sjekket ut hva som er avtilbud i nærmiljøet der dere kan bli kjent med andre? F.eks har turlaget her jeg bor ofte familiearrangementer eller noe i regi av barnas turlag. Bærekraftig liv arrangerer ting som er beregnet på både store og små, den lokale menigheten har fellesmiddag og lekekveld en dag i uken (trengere ikke være religiøs for å gå der, man spiser middag for en billig penge, prater med andre voksne, ungene leker, man drikker kaffe og tusler hjem i barnetvtid), velforeningen kan også være et bli kjent sted. Ingen kommer til dere helt ut av det blå, dere må legge ned en innsats selv. Hvis ingenting arrangeres, hva med å sette i gang noe? Hvis ingen andre er på lekeplassen, sett igang "tisdagslek", heng opp lapper om at mer liv og bedre naboskap ønskes, og at det blir leking på lekeplassen tirsdag kl 17, dere tar med en kanne kaffe til de voksne, barna kan bli kjent, kom kom. 

Anonymkode: 6d8fc...57d

[AnonymBruker]

Vi bor på andre kanten av landet enn begges familier og er alene hver helg og høytid (utenom jul og noen uker i sommerferien), men helt ærlig så plager det meg ikke  vi bor i en større by, kanskje det hadde vært annerledes hvis vi bodde avsides til. Her er det alltid mye som skjer, mange arrangementer å være med på og det er lett å komme i snakk med andre foreldre på feks lekeplasser. Det trenger jo ikke være et problem hvis du ikke gjør det til et problem.

vi har venner, men stort sett alle er barnløse og har sine egne interesser og ting de vil bruke helg og fritid på, så de har vi sjelden sett noe til etter at vi fikk barn. Det var veldig sårt i begynnelsen, spesielt siden de var så engasjert i graviditeten for så å fordufte så snart ungen var ute (ja, jeg har prøvd å ta mye initiativ), men nå går det greit. Jeg har valgt å ikke la det plage meg, være positiv og tenke at vi finner tilbake til hverandre når de selv får barn

Anonymkode: ee397...ea5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men de kommer nok til å skaffe seg venner som blir deres nære. Ser på mine to gutter på 9 og 15, det eneste de har lyst til, er å være med bestekompisene sine. Og dermed blir vi kjent med deres foreldre også. I helgene er det kompiser her fra morgen til kveld.På 17 mai ønsker ungene å møte kompiser etter toget, og på nyttårsaften møtes vi til felles rakettoppskyting. Jeg har kun to foreldre i hjembyen, en søster som bor langt unna, og svigermor. Alikevel føler vi oss ikke alene på grunn av mine barns venner og deres foreldre.

Anonymkode: efe6f...dd2

Dere er jo ikke alene da! I hele tatt!

Anonymkode: 54761...a13

[Egenskap]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist? Du har jo en familie!! Sosiale medier ødelegger jo alt 

Anonymkode: 24da1...0a2

utrolig mye fokus og oppmerksomhet verdensomspennende konsern får tillate og overta hjem og mennesker land og strand. Synd men sant

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det. Vi er alene stortsett hver helg bare meg og sønnen min Vi har bodd her i to år men har ikke blitt kjent med noen så godt at det er naturlig å finne på ting i helgene sammem dessverre.

Anonymkode: dc2c3...859

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gi blaffen i sosial medier. Det er bare et glansbilde. Sett pris på at dere har hverandre. 

Anonymkode: 06a2b...a35

 

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist? Du har jo en familie!! Sosiale medier ødelegger jo alt 

Anonymkode: 24da1...0a2

Altså, jeg er enig i at sosiale medier kan skape mye press, men jeg er helt uenig i sosiale medier er den eneste grunnen til at TS og andre føler seg ensom. Mennesker har alltid hatt et sterkt behov for vennskap, stimuli og en følelse av "community". Jeg oppfatter at det er dette TS lengter etter.

Man kan elske familien sin, og likevel ha behov for å utvide horisonten og nettverket. Flere å dele opplevelser og aktiviteter med. Noen barna kan leke med i sommerferien og på 17. mai. Gode venner gir trygghet når ting går skeis, du har folk som ringer deg og bryr seg om deg. Det er ikke alt man kan betro seg om til sin nærmeste familie.

Jeg har ikke så mange konkrete råd til hvor TS kan møte folk, ettersom jeg er barnløs og ikke har erfaring med å finne venner som småbarnsfamilie, men jeg vil i hvert fall advare sterkt mot å bare godta eller bagatellisere ensomhet. Ta det heller på alvor og gjør noe med det. Etter min erfaring er det vanskeligste å finne én eller to venner, men når man først har klart det, baller det ofte på seg. Man møter flere gjennom de man allerede har fått, og i tillegg har man fått litt mer selvtillit og tør å være utadvendt og inviterende.

Anonymkode: 414de...530

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Altså, jeg er enig i at sosiale medier kan skape mye press, men jeg er helt uenig i sosiale medier er den eneste grunnen til at TS og andre føler seg ensom. Mennesker har alltid hatt et sterkt behov for vennskap, stimuli og en følelse av "community". Jeg oppfatter at det er dette TS lengter etter.

Man kan elske familien sin, og likevel ha behov for å utvide horisonten og nettverket. Flere å dele opplevelser og aktiviteter med. Noen barna kan leke med i sommerferien og på 17. mai. Gode venner gir trygghet når ting går skeis, du har folk som ringer deg og bryr seg om deg. Det er ikke alt man kan betro seg om til sin nærmeste familie.

Jeg har ikke så mange konkrete råd til hvor TS kan møte folk, ettersom jeg er barnløs og ikke har erfaring med å finne venner som småbarnsfamilie, men jeg vil i hvert fall advare sterkt mot å bare godta eller bagatellisere ensomhet. Ta det heller på alvor og gjør noe med det. Etter min erfaring er det vanskeligste å finne én eller to venner, men når man først har klart det, baller det ofte på seg. Man møter flere gjennom de man allerede har fått, og i tillegg har man fått litt mer selvtillit og tør å være utadvendt og inviterende.

Anonymkode: 414de...530

Du beskriver det så godt..

Anonymkode: 3db31...d86

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du sjekket ut hva som er avtilbud i nærmiljøet der dere kan bli kjent med andre? F.eks har turlaget her jeg bor ofte familiearrangementer eller noe i regi av barnas turlag. Bærekraftig liv arrangerer ting som er beregnet på både store og små, den lokale menigheten har fellesmiddag og lekekveld en dag i uken (trengere ikke være religiøs for å gå der, man spiser middag for en billig penge, prater med andre voksne, ungene leker, man drikker kaffe og tusler hjem i barnetvtid), velforeningen kan også være et bli kjent sted. Ingen kommer til dere helt ut av det blå, dere må legge ned en innsats selv. Hvis ingenting arrangeres, hva med å sette i gang noe? Hvis ingen andre er på lekeplassen, sett igang "tisdagslek", heng opp lapper om at mer liv og bedre naboskap ønskes, og at det blir leking på lekeplassen tirsdag kl 17, dere tar med en kanne kaffe til de voksne, barna kan bli kjent, kom kom. 

Anonymkode: 6d8fc...57d

Jeg har ikke inntrykk av at det er så mye her. Men vi er på biblioteket, lekeplasser ol. Virker som de fleste har nok med seg og sitt der.

 

Kirketreff står på lista!

Anonymkode: 3db31...d86

[AnonymBruker]

Jeg er også i samme båt, TS. Det hadde vært så fint å få noen venner med barn i ca samme alder som man kan finne på noe med. Prøver å ta initiativ, men det er vanskelig og det virker som om alle andre har de vennene de trenger og ikke har plass til flere. 

 

Anonymkode: db880...0a6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også i samme båt, TS. Det hadde vært så fint å få noen venner med barn i ca samme alder som man kan finne på noe med. Prøver å ta initiativ, men det er vanskelig og det virker som om alle andre har de vennene de trenger og ikke har plass til flere. 

 

Anonymkode: db880...0a6

❤️ til deg. Det er akkurat sånn jeg føler det også. 

 

ts

Anonymkode: 3db31...d86

[Belima]

Jeg ser det jeg også at "alle" har det som TS og mange andre her inne. Virker som om småbarnstiden er så hektisk nå, i motsetning til da jeg var småbarnsmor. (Er mormor nå) I åttiårene så var det vel ikke en søndag, vi enten var eller hadde kaffegjester. Har fulgt med her inne en stund nå og fått med meg at folk overhodet ikke ønsker uventet besøk. Mange har skrevet at de ikke åpner døra hvis det ringer på uten at folk er bedt. Datteren min sier nesten bestandig: "Vi kan ikke spørre om noen vil komme, for folk er sikkert opptatte." Tror mange er opptatte med sitt nå i forhold til tidligere. Det var ingen damer med små barn jeg kjente som var på treningsstudio, ingen i vinklubber, ingen foreldre hadde råd til å dra på weekendturer mm. Kunne nevnt mye mer, men tenk selv hva folk dere kjenner driver med etter jobb. Gjelder sikkert ikke alle her inne, men veldig mange unge i dag skal ha egentid også.
Jeg vet det er hektisk i mange år mens barna vokser opp og at helgene for mange kan bli ensomme og bare for egen familie. Barna som vokste opp i åttiårene hadde ofte bare en "ting" de gikk på i ukedagene. Spilte noen håndball eller fotball, så var det også kamper noen helger, men ikke så hektisk som barn har det nå. Var kanskje en cup på sommeren i motsetning til nå. Det har gått for langt i mange idretter nå, alle skal  være med på alt og alle skal være best i alt de gjør.
Når folk lever hektisk så blir det ikke tid til omgang med venner.
Mener ikke å tråkke på noen, men bare belyse hvordan jeg ser mange lever i dag, i motsetning til noen tiår tilbake.

 

[AnonymBruker]

Vet noe om ensomhet også sammen med andre. Håper du/dere finner en vei ut av det 💮

Anonymkode: c8f63...047

[AnonymBruker]

Samma her, men vi har begynt å trives bedre i eget selskap enn med andre❤️ Vi er rett og slett for sær😂 Å elsker å bare være oss. Blir vi lei oppsøker vi venner, eller andre. Har lite kontakt med familie da de er helt på tryne hele gjengen, så holder avstand så langt det går! 

Tenk deg de som går single år etter år!? De har jo ingen... 

 

Anonymkode: e46ee...750