Vondt i hjertet hver helg fordi min lille familie er «ensom»..

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en herlig mann og sammen har vi et lite barn som er høyt ønsket og elsket.

Hverdagen flyr av gårde med jobb, pendling, barnehagelevering og den vanlige tralten mange kjenner seg igjen i.

Så kommer helgene. Og 17 mai. Og nyttårsaften. Alle er opptatt.

Mannens familie bor langt unna. Mine søsken verdsetter vennskapsrelasjoner mer enn familierelasjoner. Mine foreldre er unge og på farten. Vi har to vennepar i nærheten som vi av og til er med. Men som regel når vi tar initiativ.

Savner virkelig å kjenne på en følelse av at andre oppriktig har lyst til å være med oss. At vi har flere å spille på.

Prøver å være lykkelig over min lille familie som jeg har det veldig bra med, men kjenner virkelig på en trist følelse. Særlig når jeg ser i SoMe at andre familier farter rundt med andre vennepar..

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 3db31...d86

[AnonymBruker]

Du er ikke alene!

Anonymkode: b8af7...df2

[AnonymBruker]

Gi blaffen i sosial medier. Det er bare et glansbilde. Sett pris på at dere har hverandre. 

Anonymkode: 06a2b...a35

[AnonymBruker]

Sitat

Særlig når jeg ser i SoMe at andre familier farter rundt med andre vennepar.

Tror at det kanskje er her grunnen til "problemet" ditt ligger. Stort sett er SoMe bare en arena for å flashe de gode tidene.

Anonymkode: de30a...705

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Vi er mange i den båten, dessverre. 

Anonymkode: fc92f...ccd

[Egenskap]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sammen med en herlig mann og sammen har vi et lite barn som er høyt ønsket og elsket.

Hverdagen flyr av gårde med jobb, pendling, barnehagelevering og den vanlige tralten mange kjenner seg igjen i.

Så kommer helgene. Og 17 mai. Og nyttårsaften. Alle er opptatt.

Mannens familie bor langt unna. Mine søsken verdsetter vennskapsrelasjoner mer enn familierelasjoner. Mine foreldre er unge og på farten. Vi har to vennepar i nærheten som vi av og til er med. Men som regel når vi tar initiativ.

Savner virkelig å kjenne på en følelse av at andre oppriktig har lyst til å være med oss. At vi har flere å spille på.

Prøver å være lykkelig over min lille familie som jeg har det veldig bra med, men kjenner virkelig på en trist følelse. Særlig når jeg ser i SoMe at andre familier farter rundt med andre vennepar..

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 3db31...d86

Tror det er veldig kulturelt, men veldig trist at dere må leve i en sånn situasjon. Personlig mener jeg det er ukultur når man må både uttrykke det og erfare det. I dybden finnes det noe mer som er grunnen til at det er sånn. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver, TS.

Anonymkode: eb3a2...86c

[AnonymBruker]

Ja, vi har det også sånn. Trist.

Anonymkode: 923c5...02e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er sammen med en herlig mann og sammen har vi et lite barn som er høyt ønsket og elsket.

Hverdagen flyr av gårde med jobb, pendling, barnehagelevering og den vanlige tralten mange kjenner seg igjen i.

Så kommer helgene. Og 17 mai. Og nyttårsaften. Alle er opptatt.

Mannens familie bor langt unna. Mine søsken verdsetter vennskapsrelasjoner mer enn familierelasjoner. Mine foreldre er unge og på farten. Vi har to vennepar i nærheten som vi av og til er med. Men som regel når vi tar initiativ.

Savner virkelig å kjenne på en følelse av at andre oppriktig har lyst til å være med oss. At vi har flere å spille på.

Prøver å være lykkelig over min lille familie som jeg har det veldig bra med, men kjenner virkelig på en trist følelse. Særlig når jeg ser i SoMe at andre familier farter rundt med andre vennepar..

Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 3db31...d86

Ja som tilflyttende til et lite sted, som 100% aleneforelder kjenner jeg meg igjen, i alt..

Og det å være alene, med og i alt..

Anonymkode: dfe7a...b3d

[AnonymBruker]

Vi har mye kontakt med svigers, så vi er ikke helt aleine. Men min mor og bror, og min samboers brødre bor langt unna. Og jeg kjenner at det er sårende at min bror med familie aldri har vært på besøk, utenom dåp til mine barn. Og at brødrene til min samboer ikke setter av tid til å være med våre barn når de kommer på besøk. Mine barn har oss og et par besteforeldre. Så jeg tenker at vi må jobbe litt med å få noen nære venner som vi kan omgås med, slik at barna får litt flere nære. 

Anonymkode: 8ee73...9b8

[AnonymBruker]

Trist? Du har jo en familie!! Sosiale medier ødelegger jo alt 

Anonymkode: 24da1...0a2

[AnonymBruker]

Men hallo!

Dere som har det sånn, må da kunne klare å bli kjent med hverandre!

Lag en tråd på Finn en venn-forumet nå i dag! Basta! 

Anonymkode: ea13f...cf7

[AnonymBruker]

https://forum.kvinneguiden.no/forum/13-finn-en-venn/

Anonymkode: ea13f...cf7

[AnonymBruker]

Jeg sitter alene hver eneste kveld jeg. 

Anonymkode: f8743...7d8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg litt igjen. Følelsen er også forsterket av at den av besteforeldrene som vi var mest sammen med, og som bodde nærmest, døde i år. Mine foreldre bor i en annen del av landet, og vi har lite øvrig familie.

Vi har imidlertid et vennepar som også har sin familie langt unna, som vi har brukt å være sammen med 17. mai og en gang i løpet av jul/nyttår. De fikk tilfeldigvis barn samme år som oss. Så mitt tips må være å se rundt dere om det er noen i samme situasjon? Noen dere kan invitere på dager hvor det blir ensomt? Og prøv å ikke se så mye på SoMe. De som har det på samme måte, legger det jo ikke ut der. Så bildet blir skeivt. Ikke kan vi vite om det er så idyllisk som det ser ut mellom bildene som blir postet heller. 

Anonymkode: 27f18...0f5

[334]

Det er en ensomhetsepedemi verden over. Sosiale medier ja. Er som natt og dag bare iforhold til 20 år siden. Men det er jo mange muligheter, mange facebook grupper for alenemødre osv osv

[AnonymBruker]

Kan dere prøve å bli kjent med noen fra barnehagen?  Gjennom fritidsaktiviteter for barn kan man også stifte bekjentskaper. 

Anonymkode: ef094...c11

[AnonymBruker]

Ganske vanlig det der egentlig. Min søster har større barn enn mine og de er alltid på farta vi møtes nesten aldri. Vi er også en liten familie på 3 og jeg nyter egentlig selskapet vårt. 

Anonymkode: 7db3b...274

[AnonymBruker]

Vi har det på samme måte. Savner vennepar som tar initiativ og som virkelig vil bruke tid sammen med oss. Føler vi må mase om å treffes noen få ganger i året. Men vi er flinke til å gjøre egne aktiviteter i helgene, slik som idrettsstevner, fjellturer, tilstelninger på biblioteket ol. 

Anonymkode: eef0d...d02

[AnonymBruker]

Vi har det også sånn...

Anonymkode: 51fe2...6f9