Hva er mest skadelig for barnets oppvekst?

[AnonymBruker]

Har foreldreansvaret alene og barnet har fast bosted hos meg. Barnet er i barnehagealder. Tenker at jeg snart må ta et valg etter hva som er best for barnet. 

Så hva er mest skadelig for barnets oppvekst?

Å ha en pappa som kommer og går eller det og ikke kjenne sin pappa i det hele tatt? 

Med kommer og går så mener jeg at barnefaren er der en liten periode, stikker av i uker/måneder og kommer tilbake igjen når han føler for det. 

Hver gang han er tilbake så må vi begynne på nytt. Barnet må lære å « kjenne « pappaen på nytt og bli trygg igjen. Det kan ta lang tid, så forsvinner han i like lang tid etterpå.

Vurderer av og til å avslutte all kontakt og bare la barnet glemme han. Men det er jo heller ikke til barnets beste. Uff, det er så vanskelig 😢

Dere som har vokst opp uten deres far eller har lignende erfaringer, hva tar barnet mest skade av? 

Anonymkode: 1b3f3...dae

[Susanne11]

Er han en god far i den korte perioden han er tilstede? Hører ikke slik ut 😓 lite gjennomtenkt å ganske kald med sitt eget barn å holde på slik. 

Min far er alkoholiker, voldelig og uansvarlig. Så min mor flyttet og kuttet alle bånd med han. Derfor sitter jeg nå som voksen uten traumer eller lignende, og er takknemlig for det.

[AnonymBruker]

Min far gjorde meir skadde enn nytte 🤷‍♀️ men det spørs jo litt hvilken type pappa han er når han er tilstede. Er det realistisk at faren blir bedre med årene? Har du kontakt med resten av hans familie? 

Anonymkode: 14c44...70e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Susanne11 skrev:

Er han en god far i den korte perioden han er tilstede? Hører ikke slik ut 😓 lite gjennomtenkt å ganske kald med sitt eget barn å holde på slik. 

Min far er alkoholiker, voldelig og uansvarlig. Så min mor flyttet og kuttet alle bånd med han. Derfor sitter jeg nå som voksen uten traumer eller lignende, og er takknemlig for det.

Vet ikke hva jeg skal si. Han er rar rundt barnet og virker nesten ukomfortabel, som om han tvinger seg selv til å være der. Lite interessert i barnet. Forstår ikke helt hvorfor han gjør sånn  

Ts

Anonymkode: 1b3f3...dae

[Atomlynet]

Du burde ikke skade barnets oppvekst. 

[snoren]

Og ha en pappa som kommer og går, tror det blir mye bitterhet. Når pappa aldri har vært der lærer man etterhvert og akseptere situasjonen.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Atomlynet skrev:

Du burde ikke skade barnets oppvekst. 

På hvilken måte gjør jeg det?

Uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det så tar barnet noe skade uansett. Jeg vil bare unngå at det skal bli altfor vondt. Derfor spør jeg om råd. 

Anonymkode: 1b3f3...dae

[Susanne11]

Ok det høres ut som han treffer barnet sitt ut av plikt og dårli samvittighet 😓 kanskje av press fra andre? Kanskje du må konfrontere han med om dette vil være slik hele tiden, eller om han ser for seg det blir lettere med et nært forhold når barnet blir eldre? 

Er jo noen som ikke forstår hvordan de skal være sammen med små barn 🤔🤔

[AnonymBruker]

Fri oppdragelse er ikke bra.

Anonymkode: af0bf...fb9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Susanne11 skrev:

Ok det høres ut som han treffer barnet sitt ut av plikt og dårli samvittighet 😓 kanskje av press fra andre? Kanskje du må konfrontere han med om dette vil være slik hele tiden, eller om han ser for seg det blir lettere med et nært forhold når barnet blir eldre? 

Er jo noen som ikke forstår hvordan de skal være sammen med små barn 🤔🤔

Jeg kan ikke akkurat si « Forstår småbarnsperioden kan bli slitsomt for deg. Kom tilbake om 5 år « 

Men skjønner hva du mener, for jeg har vært innom tanken. Må prate med han neste gang han tilfeldigvis kommer.

takk for svar.

Anonymkode: 1b3f3...dae

[Susanne11]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan ikke akkurat si « Forstår småbarnsperioden kan bli slitsomt for deg. Kom tilbake om 5 år «

Skjønner den 🤣🤣 Men da vet du iallefall hva han ser for seg.. Om han tror han blir mer tilgjengelig etterhvert eller om det alltid kommer til å være sånn det er nå. Om han ikke ser problemet med nåværende situasjon, så er det bare å si at det ikke er godt nok 😓😱

[AnonymBruker]

Av to onder, mener jeg på og av foreldre stilen er den vanskeligste for barnet å forholde seg til. Barnet blir forlatt gang på gang og det er rett og slett noe man ikke gjør mot et barn. Jeg blir forbannet bare jeg leser det og faren som er en egoistisk fjott. Han påfører barnet skader og skam og hvis man lurer på hvordan emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse kan oppstå så er dette en oppskrift på å sørge for det.

Anonymkode: 031a2...3ed

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg skal si. Han er rar rundt barnet og virker nesten ukomfortabel, som om han tvinger seg selv til å være der. Lite interessert i barnet. Forstår ikke helt hvorfor han gjør sånn  

Ts

Anonymkode: 1b3f3...dae

Hva mener barnefaren selv da? Har du snakket med han om dette? Kanskje han er likegyldig, men føler at han må stille opp av og til?

Anonymkode: fc21b...eb3

[AnonymBruker]

Jeg valgte å kutte kontakten med be da han droppet å møte for tredje gang på rad, etter to år med veldig sporadisk og ustabilt samvær ca hver 2. eller 3. måned. Det var så overtydelig at han egentlig ikke var interessert at jeg ville spare jenta mi for årevis med forhåpninger og skuffelser. Har aldri angret, ikke en eneste gang, og datteren min er nå sent i tenårene og har hatt en fin oppvekst med meg og senere stefar og søsken.

Jeg synes man skal strekke seg langt for å opprettholde samvær, men det går en grense et sted.

Anonymkode: f9119...b55

[AnonymBruker]

Snakk med helsesøster om tankene dine. Kanskje hun kan få i gang noe foreldreveiledning.

Fokuset burde jo så absolutt være å jobbe for å bedre relasjonen mellom barn og far, til barnets beste. Ikke kutte all kontakt!

Kan nesten garantere at ditt barn vil bli svært bitter på deg om du gjør det også.

Mitt barn har ikke kontakt med sin far. Hun syns det er sårt, og hun savner å ha en far. Hun har mange spørsmål rundt han, og særlig vanskelig er det for henne å forstå hvordan han følte det ovenfor henne. Hadde det vært mulig, ville jeg ha jobbet for  å få en god relasjon  mellom barn og far.

 

Anonymkode: a415a...7b8

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med helsesøster om tankene dine. Kanskje hun kan få i gang noe foreldreveiledning.

Fokuset burde jo så absolutt være å jobbe for å bedre relasjonen mellom barn og far, til barnets beste. Ikke kutte all kontakt!

Kan nesten garantere at ditt barn vil bli svært bitter på deg om du gjør det også.

Mitt barn har ikke kontakt med sin far. Hun syns det er sårt, og hun savner å ha en far. Hun har mange spørsmål rundt han, og særlig vanskelig er det for henne å forstå hvordan han følte det ovenfor henne. Hadde det vært mulig, ville jeg ha jobbet for  å få en god relasjon  mellom barn og far.

 

Anonymkode: a415a...7b8

Og når far ikke er interessert i dette da? Skal TS dikte opp en engasjert far mener du?

Anonymkode: 91b4a...c82

[AnonymBruker]

Har du spurt barnet? 

Anonymkode: 06e98...029

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har foreldreansvaret alene og barnet har fast bosted hos meg. Barnet er i barnehagealder. Tenker at jeg snart må ta et valg etter hva som er best for barnet. 

Så hva er mest skadelig for barnets oppvekst?

Å ha en pappa som kommer og går eller det og ikke kjenne sin pappa i det hele tatt? 

Med kommer og går så mener jeg at barnefaren er der en liten periode, stikker av i uker/måneder og kommer tilbake igjen når han føler for det. 

Hver gang han er tilbake så må vi begynne på nytt. Barnet må lære å « kjenne « pappaen på nytt og bli trygg igjen. Det kan ta lang tid, så forsvinner han i like lang tid etterpå.

Vurderer av og til å avslutte all kontakt og bare la barnet glemme han. Men det er jo heller ikke til barnets beste. Uff, det er så vanskelig 😢

Dere som har vokst opp uten deres far eller har lignende erfaringer, hva tar barnet mest skade av? 

Anonymkode: 1b3f3...dae

Jeg vokste opp uten min biologiske far, det car helt ok, men skulle ønske han hadde litt kontakt med meg. Alene med mamma gikk det fint, men så fikk jeg en stefar og han skulle jeg gjerne vært foruten. 

Anonymkode: a4a03...7f2

[AnonymBruker]

Mitt barn har ikke kontakt med sin far. Han har overhodet ikke stilt opp, og bare vært en byrde. Mye bedre å kutte ut en som ikke har noe positivt og trygt å komme med. Det har vi aldri angret på. Forbedringspotensialet til voksne folk som aldri har vært stabile, er ikke stort å satse på! Ihvertfall ikke for et sårbart barn! Hold på de trygge rammene du skaper rundt barnet ditt. Det vil barnet ditt takke deg for. 

Anonymkode: 13edb...bc2

[Sidabmao]

Jeg forstår godt hva du føler. Er alene pappa og har vært igjennom lignende i perioder. Muligens ikke fullt så ekstremt. Men mor selv ikke har følt at hun klarer å være sammen med barnet 1 time i uken i perioder. Jeg har ofte vært veldig usikker på hvordan dette påvirker min datter, siden hun har savnet å være sammen med en mor som er mer "tilstede". Mor er syk, kan man si, og det hjelper å snakke med barnet om dette. Si til barnet at "mor/far er syk, og klarer ikke så mye". Dette forstår barnet, og det blir enklere for barnet å sortere følelsene sine. Stå på! ❤️

 

Mvh alenepappa