Jente som svarer surt og frekt...

[AnonymBruker]

Hun er straks 13 år og svarer surt og/eller frekt nesten hver eneste gang vi prater til henne. Hun klarer nesten ikke å svare/føre en samtale uten at hun ødelegger den ved å svare surt. Det er altså så slitsomt, og det har virkelig begynt å gå meg på nervene. Nå blir jeg også sur.

Hvordan håndterer man slikt? Jeg er rådvill...

Anonymkode: 94951...6ea

[AnonymBruker]

Fortell henne at ingen mannfolk liker sure kvinner, og ingen gidder å være sammen med sure folk.

Anonymkode: b70fe...3a7

[AnonymBruker]

Hormoner....  Men hun får se til å svare skikkelig. Om ikke får du la være å vise velvilje i form av å gi henne ting og å gjøre ting for henne. 

Anonymkode: 608d2...d77

[MortenMinstelønn]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortell henne at ingen mannfolk liker sure kvinner,

What? Hun er 13 år. Hva har din mening om hvordan kvinner skal være å gjøre med henne?

Endret 24. august 2019 av MortenMinstelønn

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortell henne at ingen mannfolk liker sure kvinner, og ingen gidder å være sammen med sure folk.

Anonymkode: b70fe...3a7

Den kommer du nok ikke langt med. Ungdommen vil bare svare at de selvsagt ikke oppfører seg dårlig når de er ute...     De vil teste grensene dine. 

Anonymkode: 608d2...d77

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er straks 13 år og svarer surt og/eller frekt nesten hver eneste gang vi prater til henne. Hun klarer nesten ikke å svare/føre en samtale uten at hun ødelegger den ved å svare surt. Det er altså så slitsomt, og det har virkelig begynt å gå meg på nervene. Nå blir jeg også sur.

Hvordan håndterer man slikt? Jeg er rådvill...

Anonymkode: 94951...6ea

Jeg hadde «eksplodert», dvs jeg hadde ventet til neste gang hun nebbet, og så ville jeg sagt fra så hardt at hun ville huske dette resten av livet;

Jeg ville først ha ramset opp for henne alle godene hun har, som andre barn ikke har, og hvor upassende det er av henne å gnåle hver eneste gang dere snakker til henne, når hun tilsynelatende ikke har noe å klage på. 

Når jeg var sikker på at dette var forstått, og at dere ikke aksepterer unødvendig gnål, da ville jeg sagt;

Men hva vet jeg, egentlig? Kanskje du ikke har det så bra, til tross for alle disse tingene. Du er tross alt i en alder hvor ting kan føles nokså vondt og vanskelig, selv om alt er bra utenpå. Det kan være venner, skole, kroppen, forelskelse eller noe helt annet. Og hvis det er noe som gjør at du ikke har det bra inni deg, da vil jeg at du skal komme til meg og enten snakke om det, eller vi kan finne noen som du kan snakke med om disse tingene. For det finnes alltid en løsning. Men surhet og nebbete svar, det er ALDRI greit.

Anonymkode: e9bb3...199

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun er straks 13 år og svarer surt og/eller frekt nesten hver eneste gang vi prater til henne. Hun klarer nesten ikke å svare/føre en samtale uten at hun ødelegger den ved å svare surt. Det er altså så slitsomt, og det har virkelig begynt å gå meg på nervene. Nå blir jeg også sur.

Hvordan håndterer man slikt? Jeg er rådvill...

Anonymkode: 94951...6ea

Hormoner... puberteten på vei.. Snakk med henne.Er ikke lett for henne heller..

Anonymkode: b5727...d3d

[Gjest WhisperingWind]

De hormonene gjør noe med dem. Fikk kjenne litt igjen på det da jeg var gravid gitt🙈

Men det er fremdeles ikke akseptabelt å være en bitch. Ville sagt at hun har å vise normal høflighet. Hun trenger ikke å smile som en sol og danse, men hun kan svar skikkelig. Om hun ikke kan oppføre seg så har du heller ingen grunn til å gi henne goder som lommepenger, mobil, laptop osv.

[AnonymBruker]

Ville gjort det jeg savnet fra min egen mor

Istedet for å få høre hvor *blablabla* hun er så fortjener hun en ordentlig mamma-samtale. En samtale hvor du spør henne litt spørsmål, uten å forvente svar (altså uten press). Og også selv fortelle - om da du fikk mensen, om hvordan det var for deg å være tenåring (ikke hvis du hadde det mye lettere enn henne, da føler hun at hun ikke er bra nok) osv. 

Du kan spørre om hun føler seg godt likt i vennegjengen, om hun synes de er der for henne

Du kan spørre om interesser, om det er noe nytt hun føler interesse for den siste tida eller om hun trives med det hun allerede gjør (sport, fritidsaktiviteter osv) 

Du kan spørre om det er noe som føles ekstra utfordrende i skolesammenheng og om hun kunne tenkt seg hjelp til noe (kanskje naboen/et eldre søsken/dere er gode i noe hun sliter med) Ikke press, spør

Du kan spørre om hva hun drømmer om, hva hun gleder seg til

Overnatter hun hos venninner? Det begynner å bli tid for dette nå, uten barnevakt, og en god mor vil si ja innimellom med klare grenser på hva som er ok og ikke. 

Akkurat nå er det også tid for å gi mulighet til å hjelpe henne å finne barnevaktsjobbing osv. (finn en jobb hvor hun føler hun får noe igjen for det, min første jobb var ekstremt slitsom og ga lite penger, mens min bror fikk noe mer stabilt og enkelt som sin første, gjett hvem som klarte seg best)

Gi mer ansvar for grei ukelønn

Gi henne sjangs til å være alene litt, hjemme eller når hun er på rommet osv. 

Jeg har eksempler rundt meg i dag på foreldre som tør å "slippe litt" på barna sine, og jeg ser de har det mye bedre enn det jeg hadde det. Tenåringer bør få kjenne på både mer ansvar og frihet, litt etter litt. 

Jeg er ikke en mamma da, så kanskje ikke mye vits å høre på meg men. 

 

Anonymkode: c56bf...cfe