Gå til innhold

En uholdbar sorg....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er ett hundemenneske tvers igjennom. Og liker nok hunder vesentlig bedre enn mennesker, hehe.

Jeg driver med oppdrett så jeg har mange hunder. Men vit jeg elsker de alle som en på hver sin måte.

I januar kom ting kasta på meg. Og jeg måtte si farvel til to hunder på under ett døgn.

Ho ene var 8år, og sovnet inn i sengen min. Mest sannsynlig livmorbetennelse. Men jeg rakk knapt å sørge over gojenta. Før jeg måtte møte opp på veterinærkontoret for timeavtalen jeg hadde.

Det var min 3år gamle firbente prinsesse. 💓 D var så grusomt og måtte gå inn der med hun og vite hun ikke skulle gå ut igjen med meg. Hun hadde så dårlige hofter at det var ikke ett verdig liv. Hun skulle ha det godt når hun var her og det tror jeg hun hadde.

Jeg lå på gulvet med hun. Der lå jeg fra start til slutt. Og jeg ville ikke noe skulle skje. Jeg ville så inderlig gå ut med deg. Istedet trillet jeg deg ut på en båre, for å legge deg i bilen min så du i d minste fikk komme hjem.💓 Herregud som jeg savner deg. Til de som sier det er "bare" en hund. Nei det er så mye mer. Denne frøkna som krøp inntill meg hver natt. Har 1.80seng men ble trangt likevel. Men hvem brydde seg. Ho sov så godt. 💓

 

Når jeg kom hjem og de andre hundene så deg bli båret til graven. De hylene, pipene glemmer jeg ALDRI. Noe så smertefullt. De sørget jente mi, det var en helt annen stemning her i mange uker etter dere forlot oss. 💓

 

Vi elsker dere og savner dere så utrolig mye. Vi møtes igjen. Det må jeg ha troen på💓

Anonymkode: 845bc...c56

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...