Forhold mellom deg og svigermor/svigerdatter!

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg er ikke etnisk norsk, og har en annen kultur. Jeg har bodd i Norge i ganske mange år. 

En ting som alltid har forundret meg er norsk tankegang rundt dette slektskapet. Mitt forhold med min svigermor (samme kultur) var ganske bra. Jeg behandlet henne som en mor, som hun var for min mann. Jeg ivaretok hennes rett til å ha tanker og meninger rundt hennes sønn og meg som en svigerdatter. Hennes rett til å ha meninger rundt barneoppdragelse. Det var ikke alltid vi hørte på henne. Ofte gjorde vi det som vi ville. Min mann hadde stortsett samme tanker rundt hus og hjem, som meg. Det var heller aldri diskusjon når hun så at vi gjorde som vi ville, fordi hun ivaretok vår rett til å gjøre det vi følte var riktig. Hun ga oss råd der hun følte at vi trengte det, og vi valgte uansett hva vi følte var rett, enten det var hennes råd eller eller våre meninger. Samme var i forhold til min egen mor. Hun hadde "rett" på å blande seg inn. Vi hørte respektfult på henne, men gjorde det som vi følte var riktig. 

Jeg leser fra tid til annen på KG og har ellers hørt det her og der, om at folk ikke liker innblanding fra mor/svigermor. Mitt hus, mitt valg. Dette gjelder sikkert også fra deres side at de ikke liker å si sine barn/svigerbarn hva de skal gjøre. Det finnes selvsagt unntak  som i alle andre sammenheng. 

Jeg blir fra mitt ståsted forundret over at man helst ikke vil lære av deres livserfaring. At man ikke viser respekt for at de kan ihvertfall gi råd. Dette gjelder også fra barnas/svigerbarn side at man kan gi råd men godta at de med deres litt moderne tankegang, velger å allikevel ta andre valg. 

Jeg kritiserer ikke, men ønsker å forstå bakgrunn for denne tankegangen. 

Anonymkode: 70a82...cc0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg er ikke etnisk norsk, og har en annen kultur. Jeg har bodd i Norge i ganske mange år. 

En ting som alltid har forundret meg er norsk tankegang rundt dette slektskapet. Mitt forhold med min svigermor (samme kultur) var ganske bra. Jeg behandlet henne som en mor, som hun var for min mann. Jeg ivaretok hennes rett til å ha tanker og meninger rundt hennes sønn og meg som en svigerdatter. Hennes rett til å ha meninger rundt barneoppdragelse. Det var ikke alltid vi hørte på henne. Ofte gjorde vi det som vi ville. Min mann hadde stortsett samme tanker rundt hus og hjem, som meg. Det var heller aldri diskusjon når hun så at vi gjorde som vi ville, fordi hun ivaretok vår rett til å gjøre det vi følte var riktig. Hun ga oss råd der hun følte at vi trengte det, og vi valgte uansett hva vi følte var rett, enten det var hennes råd eller eller våre meninger. Samme var i forhold til min egen mor. Hun hadde "rett" på å blande seg inn. Vi hørte respektfult på henne, men gjorde det som vi følte var riktig. 

Jeg leser fra tid til annen på KG og har ellers hørt det her og der, om at folk ikke liker innblanding fra mor/svigermor. Mitt hus, mitt valg. Dette gjelder sikkert også fra deres side at de ikke liker å si sine barn/svigerbarn hva de skal gjøre. Det finnes selvsagt unntak  som i alle andre sammenheng. 

Jeg blir fra mitt ståsted forundret over at man helst ikke vil lære av deres livserfaring. At man ikke viser respekt for at de kan ihvertfall gi råd. Dette gjelder også fra barnas/svigerbarn side at man kan gi råd men godta at de med deres litt moderne tankegang, velger å allikevel ta andre valg. 

Jeg kritiserer ikke, men ønsker å forstå bakgrunn for denne tankegangen. 

Anonymkode: 70a82...cc0

Har ikke kontakt med moren min selv og samboer har heller ikke kontakt med sin. Vi lar fedrene våre få lov til å blande seg. Vi spør ofte de om råd og meninger, det hjelper oss veldig mye. Jeg har fått høre at måten jeg er på med faren min ikke er typisk norsk. Svigerfar kommer ofte med råd akkurat som jeg spør han om råd. Jeg behandler han på samme måte som jeg behandler faren min. Samboer har det på samme måte med faren min, de er ganske gode venner blitt. 

Anonymkode: eed93...6e1

[AnonymBruker]

På KG får du servert mange skrekkhistorier om svigermor. Det må du huske på. 

Noen råd fra svigermor-generasjonen er også utdatert, mens andre råd er fremdeles gode. Tar selv imot gode råd, men avviser de som ikke funker, og ofte lærer svigermor noe nytt og 😂 Det synes hun er litt stas 😁 

Anonymkode: 077a3...d65

[AnonymBruker]

svigermoren min er fryktelig vrang, kontrollerende, sta og frekk. Men hun er ikke ond. Prøver så godt jeg kan å ha et greit forhold men godtar ikke alt.

Anonymkode: 1eaf7...378

[Trolltunge]

Jeg har samme forhold til svigermor som du gir uttrykk for. Samme til min egen mor også. 

Jeg synes min svigermor er et fantastisk flott menneske, og selv om vi er ulike på en del måter er det stor gjensidig respekt og ønske om å forstå hverandre. Jeg er blitt oppriktig glad i svigermor, og føler at det er gjensidig. 

Jeg har imidlertid hatt en svigermor tidligere, der jeg slet veldig med å like henne. Jeg forsøkte også der å få og ha et godt forhold til henne, men hun var et slikt menneske som ikke tar hensyn, og som bare tramper frem. Jeg måtte derfor ofte bite meg i tungen for å ikke si rett ut om hva jeg tenkte og følte om ting hun sa og gjorde. Vi var så grunnleggende ulike, og helt ærlig syntes jeg hun fullstendig manglet sosiale antenner og sosial intelligens. Noe hun viste til fulle da jeg brøt med hennes sønn på grunn av at han gjorde ting ingen skal eller bør finne seg i. Da ringte hun meg og skjelte meg ut, med de verste ord og benevnelser man kan bruke. 

Det er med svigermødre som med andre mennesker. De er forskjellige, og noen kan man like, respektere og til og med elske, mens andre er vanskelige å like, og kan til og med være så vanskelige å forholde seg til at man ikke klarer å utstå dem. 

Samme kan sikkert sies om svigerdøtre. 

Du og jeg er heldige med våre svigermødre TS, når vi kan ha slikt forhold til dem. Siden jeg har opplevd en helt annen type svigermor vet jeg at det ikke alltid går på vilje og innsats, det å ikke få godt forhold til svigermor. Jeg forsøkte virkelig da også, men du verden så glad jeg er for at det mennesket ikke ble min varige svigermor. 

Jeg kan vel egentlig ikke si at jeg så aktivt søker støtte og råd fra min svigermor. Jeg går da heller til min mor. Min mann har imidlertid et svært nært forhold til sin mor, og søker gjerne råd og støtte fra henne. Til og med om vårt forhold. Det er greit for meg, fordi jeg vet at hun er en fornuftig dame, og ikke blind for sin egen sønns feil.

Jeg kan faktisk like godt rådene/tilbakemeldinger hun gir ham, og har smilt godt av svar han har fått innimellom. Som da han en gang sa at jeg var vanskelig og for sta. Da fikk han som svar ; Hun har sterk vilje, det er sikkert. Det er bra! Jeg har jo sett at i kampen mellom store muskler og høy stemme, og sterk vilje og stor fornuft, så vinner hennes vilje og fornuft. Du har akkurat den kona du trenger du gutten min. 

Tror ikke det var støtten han ønsket seg, men jeg likte svaret veldig godt. 

Endret 22. august 2019 av Trolltunge

[AnonymBruker]

Man vil alltid lese mer negativt enn positivt. Ta tripadvisor for eksempel. De fleste gidder ikke bruke tid på å skrive en anmeldelse rundt en ok/positiv opplevelse, men gud så folk renner ned sider hvor man kan gi dårlige reviews. Alt fra restauranter, norwegian, enkelte butikker osv.

Kvinneguiden er jo kjent for å være et sted sure folk får utløp

 

jeg elsker min svigermor (etnisk norske begge to), og det samme gjelder alle mine venner, bekjente og familie.

Anonymkode: 17abd...1af

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg er ikke etnisk norsk, og har en annen kultur. Jeg har bodd i Norge i ganske mange år. 

En ting som alltid har forundret meg er norsk tankegang rundt dette slektskapet. Mitt forhold med min svigermor (samme kultur) var ganske bra. Jeg behandlet henne som en mor, som hun var for min mann. Jeg ivaretok hennes rett til å ha tanker og meninger rundt hennes sønn og meg som en svigerdatter. Hennes rett til å ha meninger rundt barneoppdragelse. Det var ikke alltid vi hørte på henne. Ofte gjorde vi det som vi ville. Min mann hadde stortsett samme tanker rundt hus og hjem, som meg. Det var heller aldri diskusjon når hun så at vi gjorde som vi ville, fordi hun ivaretok vår rett til å gjøre det vi følte var riktig. Hun ga oss råd der hun følte at vi trengte det, og vi valgte uansett hva vi følte var rett, enten det var hennes råd eller eller våre meninger. Samme var i forhold til min egen mor. Hun hadde "rett" på å blande seg inn. Vi hørte respektfult på henne, men gjorde det som vi følte var riktig. 

Jeg leser fra tid til annen på KG og har ellers hørt det her og der, om at folk ikke liker innblanding fra mor/svigermor. Mitt hus, mitt valg. Dette gjelder sikkert også fra deres side at de ikke liker å si sine barn/svigerbarn hva de skal gjøre. Det finnes selvsagt unntak  som i alle andre sammenheng. 

Jeg blir fra mitt ståsted forundret over at man helst ikke vil lære av deres livserfaring. At man ikke viser respekt for at de kan ihvertfall gi råd. Dette gjelder også fra barnas/svigerbarn side at man kan gi råd men godta at de med deres litt moderne tankegang, velger å allikevel ta andre valg. 

Jeg kritiserer ikke, men ønsker å forstå bakgrunn for denne tankegangen. 

Anonymkode: 70a82...cc0

Jeg kommer ikke overens med svigermor, men det har ikke med at jeg ikke vil lære av hennes livserfaring å gjøre, men heller hvordan hun er å  person. 

Anonymkode: c517a...c4b

[AnonymBruker]

Svigermoren min ropte utover bordet under dåpsfrokosten til minste at sangene til en viss artist (som forøvrig er homofil) er homsemusikk, foran både min familie og mine barn. Dagen før så nektet hun å hjelpe til med å gjøre klart til dåpen fordi jeg skulle bruke en Toro-pose til en av kakene og det var visst lavmål. 

 

Hun kan trøkke livserfaringen sin opp i ræva for alt jeg bryr meg. 

Anonymkode: 11555...ebe

[AnonymBruker]

Min svigermor er mindre intelligent. Rådene hennes er ofte utdaterte eller går på tvers av råd fra faginstanser (helsestasjon, ernæringseksperter). I tillegg er mange av «rådene» hennes egentlig bare preferanse, altså hvordan hun liker å gjøre ting selv, og så synes hun at jeg skal gjøre ting som henne. Feks synes hun at mannen min tar for mye ansvar for barna og at jeg burde gjøre mer. Hun mener jeg burde innrede ungenes rom annerledes, sånn som hun gjorde det i sin tid, hun har meninger om hvordan jeg lager mat osv. 

Det er jo ikke egentlig råd. Kanskje mer fordekt kritikk. 

Jeg lytter respektfullt og lar det gå inn det ene øret og ut det andre. For husfredens skyld. 

Anonymkode: 39d40...0e2

[AnonymBruker]

Jeg har et ganske godt forhold til svigermor, og både spør henne om råd og lytter til det hun mener.

Men det har ikke alltid vært like lett, særlig da barna var helt små. Da var det altfor mye innblanding, i tillegg til at hun ikke respekterte vårt valg av oppdragelse. Hun hadde en tendens til å overkjøre meg fullstendig. Etterhvert satte jeg foten ned, og lot henne ikke overkjøre meg. En periode holdt jeg meg litt unna også, for å få litt avstand.

Nå er barna i barneskolealder, og det går fint nå. Hun har sluttet å overkjøre meg, og jeg er dermed mer åpen for å ta imot velmente råd fra henne, og vi har et godt forhold nå. Men jeg har virkelig svelget mange kameler for å bevare freden. 

Anonymkode: ec04c...933

[AnonymBruker]

Jeg elsker svigermor! Klok, sterk, omsorgsfull og talentfull dame som jeg lærer masse av og får mye hjelp av. Vi har gode samtaler og hun er både som mor og venninne for meg. Samtidig vet hun å la oss styre vårt liv og har respekt vår våre grenser og meninger. Hun er virkelig en rollemodell! Hun er alltid velkommen hos oss, og vi er alltid velkommen hos svigers.

Jeg tror de fleste faktisk har et godt, eller i det minste greit forhold til svigers - de som ikke går sammen synes bare bedre på steder som KG

Anonymkode: 97ef3...ccd

[AnonymBruker]

Jeg og mannen spør alle våre foreldre om råd innimellom, har ikke noe problem med det. Men råd uten at man har bedt om dem oppfattes ofte som kritikk, og da går man gjerne litt i forsvarsposisjon.

Anonymkode: 23d6d...1ea

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg er ikke etnisk norsk, og har en annen kultur. Jeg har bodd i Norge i ganske mange år. 

En ting som alltid har forundret meg er norsk tankegang rundt dette slektskapet. Mitt forhold med min svigermor (samme kultur) var ganske bra. Jeg behandlet henne som en mor, som hun var for min mann. Jeg ivaretok hennes rett til å ha tanker og meninger rundt hennes sønn og meg som en svigerdatter. Hennes rett til å ha meninger rundt barneoppdragelse. Det var ikke alltid vi hørte på henne. Ofte gjorde vi det som vi ville. Min mann hadde stortsett samme tanker rundt hus og hjem, som meg. Det var heller aldri diskusjon når hun så at vi gjorde som vi ville, fordi hun ivaretok vår rett til å gjøre det vi følte var riktig. Hun ga oss råd der hun følte at vi trengte det, og vi valgte uansett hva vi følte var rett, enten det var hennes råd eller eller våre meninger. Samme var i forhold til min egen mor. Hun hadde "rett" på å blande seg inn. Vi hørte respektfult på henne, men gjorde det som vi følte var riktig. 

Jeg leser fra tid til annen på KG og har ellers hørt det her og der, om at folk ikke liker innblanding fra mor/svigermor. Mitt hus, mitt valg. Dette gjelder sikkert også fra deres side at de ikke liker å si sine barn/svigerbarn hva de skal gjøre. Det finnes selvsagt unntak  som i alle andre sammenheng. 

Jeg blir fra mitt ståsted forundret over at man helst ikke vil lære av deres livserfaring. At man ikke viser respekt for at de kan ihvertfall gi råd. Dette gjelder også fra barnas/svigerbarn side at man kan gi råd men godta at de med deres litt moderne tankegang, velger å allikevel ta andre valg. 

Jeg kritiserer ikke, men ønsker å forstå bakgrunn for denne tankegangen. 

Anonymkode: 70a82...cc0

Svigermor hadde ikke dreisen på barneoppdragelse.... Sykle uten hjelm, uten bilstol, følger ikke med,ikke interessert i barnebarna, bryr seg bare om seg selv og hva hun får ut av ting.Og trykker andre ned..Så tenker det er mange grunner.Ga alt av meg og behandlet hun alltid fint.Men noen er og blir en ......

Anonymkode: 2e915...3dd

[Lou Salome]

Alle som har et helt ok, avklaret, fungerende eller godt forhold til sin svigermor skriver ikke her. Da er det jo naturlig at man har det slik du beskriver, og det er ikke noe å fortelle om. Tror det gjelder de fleste, men ikke de som svarer i  "jeg har verdens verste svigermor/hva skal jeg gjøre med svigers-problemet"-tråder.

[Gjest BangersBeans&Mash]

Jeg elsker svigermor. Hun er en super bestemor til barna våre, og hun ER jo mammaen til mannen min  Jeg blir ofte lei av henne fordi hun snakker og snakker og snakker  Men jeg blir like lei av min egen mor også. 

Vi bor 5 min unna svigermor, og jeg skulle gjerne ha sett henne oftere, men hun er også ei travel dame, ikke «bare» ei bestemor. Mannen min har 3 andre søsken med barn, så det er totalt 10 barnebarn det er snakk om. Likevel finner svigermor god tid til alle, og hun er utrolig flink med alle barna. Må faktisk skryte av hun, for jeg føler meg helt trygg når 2åringen er hos henne, og det er godt  

Som svigerdatter passer jeg også på at mannen behandler henne bra. Han kan være som menn flest, og jeg er nøye på at han f.eks kjøper morsdagsgave, gratulerer henne skikkelig, ber han sende henne melding på kvinnedagen osv 😅 

[AnonymBruker]

Nå lever ikke min svigermor lenger, men hun var helt topp.

Tror det er mange kvinner som føler en evig konkurranse med svigermoren sin, nå er det hun som "eier" sønnen, og svigermor kan ikke lære bort noe. Og tåles dårlig.

Mange som får utløp for bitchen i seg her inne.

Anonymkode: 79b2b...452

[AnonymBruker]

Svigermor mistet alle seks barna ned fra stellebordet, en fyllekjørte og døde, og fire av fem gjenværende er uføretrygdede. Oppdragelsen var omtrent ikke-eksisterende. Hun er psykisk syk og har prøvd å ta livet sitt flere ganger. Nei, jeg tar ikke råd fra henne. 

Anonymkode: 9f854...90e

[Trolltunge]

43 minutter siden, Lou Salome skrev:

Alle som har et helt ok, avklaret, fungerende eller godt forhold til sin svigermor skriver ikke her. Da er det jo naturlig at man har det slik du beskriver, og det er ikke noe å fortelle om. Tror det gjelder de fleste, men ikke de som svarer i  "jeg har verdens verste svigermor/hva skal jeg gjøre med svigers-problemet"-tråder.

Jeg svarte her, selv om jeg har godt forhold til svigermor, men du har nok rett i at jeg ikke har deltatt i mange svigerforeldre diskusjoner. Man deltar jo som regel i diskusjoner man selv føler er relevant. Når slikt fungerer fint tenker man lite på det, og så blir det nok overvekt av dem som ikke har bra forhold til svigermor /svigerdatter som svarer. 

[AnonymBruker]

Et slikt forhold som du har til din svigermor har jeg alltid ønsket meg!

dessverre fikk jeg ikke det. Vi hadde et greit forhold til å begynne med, hvor vi var en del på besøk, hun fikk ta med barnet mitt på tur ol.

jeg kom etterhvert i en vanskelig livssituasjon, operasjon, skole, tre jobber, barn som slet ol. Jeg kunne dermed ikke komme innom henne på besøk, men hun fortsatte komme til meg/ oss. Noe jeg la til rette for, hun satt sjelden særlig lenge. Reagerte etterhvert på at hun for det meste kun snakket om seg og sine problemer, opp og ned i mente de samme tingene hver gang. Med noen små endringer i innfallsvinkel. Så jeg startet gi henne råd, stilte ikke krav, var ikke frekk. Men sa ting som å stille krav til minste gutten som ikke gadd gå på skole men foretrakk sitte hjemme og game.. hun ble sint og gikk. Helt greit, hadde hun på noe hvis sagt at dette var sårende eller hva som helst hadde jeg unnskyldt umiddelbart

etter noen mnd startet hun å komme på nytt, sprudlende og blid som tidligere. Men nå sparte hun ikke på egen kritikk. Kunne ut i det blå kommentere hvor skittent det var, sette igang vise meg hvordan jeg skulle vaske samtidig som hun gnei inn hvor dårlig jeg var. Min mann/ hennes sønn sto ved siden av og syntes dette var greit, det var jo bare mamma. 

Etter flere slike episoder trakk jeg meg mer og mer unna. Etterhvert kommer det frem mer om hvordan hun oppdro egne barn. Hun har selv gjennomført og godkjent at andre har utøvd vold mot sine barn, forskjellsbehandling mm. I takt med at dette kommer ut endrer min mann personlighet, gradvis, hverdagen kunne plutselig bli ustabil uten at jeg skjønte hvorfor.

kunne fortalt så inderlig mye mer, men det blir for avslørende. Har fått bekreftet i nyere tid hvordan hun har stått bak og manipulert, hvordan hun la meg for hat da jeg ikke var den hun ville jeg skulle være. Hvordan hun har sendt ut stygge rykter om meg, de nådde frem. Hvor langt hun gikk for å få oss skilt ...

så vi ble skilt, har et greit nok samarbeid med min x. Men han får ikke være alene med barna lenger. Min kjære svigermor setter enda ut rykter, prøver enda manipulere mm

så ja, jeg ønsker meg et familie forhold som dit. Basert på gjensidig respekt og stabilitet!

 

Anonymkode: 0fe42...f00

[AnonymBruker]

Jeg har ikke svigermor, kun svigerfar og han er i mine øyne en person med lavere sosial iq. Når han er på besøk her er han utrolig nærgående og skjønner ikke intimgrenser. Går og nærmest forfølger meg rundt, og skal alltid klemme meg,stryke meg over hofter eller rygg osv. Det hele er bare så ekkelt og slitsomt. I tillegg skjønner han ikke at når vi gir 1-åringen mat,så virker det forstyrrende på barnet at han stiller seg opp rett ved siden av og maser og krever barnets oppmerksomhet. Han blir sur om vi påpeker ting som dette. Ellers er han utrolig selvmedlidende, rotete,slem mot dyr osv. 

Jeg hadde faktisk gledet meg til å få svigerforeldre, men har endt opp med dette mennesket, som bare er totalt ulik meg og jeg vil ha minst mulig med å gjøre.

Anonymkode: f77c7...222