Ungen koser seg hos faren,men

[AnonymBruker]

Er mye sint, får mye raseriutbrudd når han kommer tilbake til meg. Han blir tre i år.

Han snakker om faren positivt, har inntrykk av at han gleder seg til langhelgene. Jeg prater også godt om faren ovenfor ungen.

Han er visst bare solskinn hos faren, men når han kommer tilbake til meg er det ofte tunge dager med mye sinne,gråt og utbrudd. Hvorfor? Og hva kan jeg gjøre? Jeg gir han masse kos og jeg lar han rase, men det begynner å bli krevende!

Anonymkode: f1331...635

[AnonymBruker]

pappa er bedre enn mamma  så enkelt er det... i allefall hos dere

Anonymkode: 55f4c...776

[Carrot]

Er du sikker på at alt bare er solskinn hos pappa? Hvordan er samværsordningen? Har dere barnet like mye, er det stress for ungen å reise mellom dere? Samarbeider du og pappa godt?

[AnonymBruker]

Det handler om trygghet. Han er trygg på deg og tillater seg å være seg selv, men ikke hos faren og det kan være noe med at han ikke er der like som han er hos deg. 

Anonymkode: 7b775...068

[AnonymBruker]

Jeg tror også han ikke får lov til å vise disse følelsene hos far så han gjør det hos deg

Anonymkode: e74a4...dd3

[Siribella]

Kan det være at han savner pappa når han kommer til deg? Kan det være at han føler det er lenge til han får se han igjen? Min erfaring er at gutter er nært knyttet til sin far og trenger han nært på livet sitt. Jeg ville prøvd med hyppigere kontakt. 

Hilsen mor til 2 gutter som er sammen med sin far 50% av tiden.

[AnonymBruker]

NB! Jeg opplevde ofte mandagen etter samvær som veldig tøff. Det var enormt mye trass, hyl og skriking. Nå vet jeg ikke hvordan far er hos dere, men hos oss så kun far ofte sende vårt barn til barnevakt under hele samværet og i tillegg så overser han fullstendig ting som må følges opp. Nå er vårt barn blitt eldre enn ditt, men det som jeg ser er at han føler at forholdet med faren sin er vanskelig. Jeg vil oppfordre deg til oppfordre han til å ha mer samvær, om mulig. Du kan ikke tvinge far, men det skader ikke å prøve. 

Anonymkode: 7b775...068

[Antoinette]

Jeg kjenner til dette fenomenet siden jeg jevnlig passer en gutt i nær familie som bor hos oss 3-5 netter av gangen. Når han kommer hjem til sine foreldre er han ofte mutt og sur med kort lunte. Legen hans sier det er en stressreaksjon pga. stemningen der hjemme som ikke er helt bra. 

[AnonymBruker]

Seperasjonen.. Helt normalt. Var akkurat slik selv når jeg var liten. 

Anonymkode: 97497...b82

[regine]

TS - som andre har sagt så handler det nok mest om at han er helt trygg på deg, og derfor gir deg alle følelsene. Det ER vanskelig for en liten kropp å forstå dette med fram/tilbake og at mamma ikke er der dager i strekk. Ingenting galt med far av den grunn.

Man ser dette også ifht barnehagen, ungen er kjent for å være en liten solstråle som bare er blid og gjør som h*n skal, for så å komme hjem og bli et lite monster. 

Du snakker om langhelger - kanskje det kunne vært gjort noe med samværsrodningen, slik at det ble kortere, men hyppigere feks? At det hadde vært enklere å takle for ungen? 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er mye sint, får mye raseriutbrudd når han kommer tilbake til meg. Han blir tre i år.

Han snakker om faren positivt, har inntrykk av at han gleder seg til langhelgene. Jeg prater også godt om faren ovenfor ungen.

Han er visst bare solskinn hos faren, men når han kommer tilbake til meg er det ofte tunge dager med mye sinne,gråt og utbrudd. Hvorfor? Og hva kan jeg gjøre? Jeg gir han masse kos og jeg lar han rase, men det begynner å bli krevende!

Anonymkode: f1331...635

Det er vanlig hos skilsmissebarn med reaksjoner 2-3 dager etter samvær. Det er barnas reaksjoner på seperasjonen, selv om de har hatt det fint der de har vært. 

Det du kan gjøre, er å trygge ham om at du er glad i ham, at dette skal gå bra, at du skjønner det er vanskelig å være litt her og litt der, og at mange barn har det slik (alminneliggjøring). Gå på biblioteket og lån bøker om temaet. «Even og skilsmissen» er en veldig bra bok om temaet, og kan gi gode samtaler. 

Her er ikke noe unormalt, trygg ham og hold ham ekstra mye inntil deg de første dagene han kommer hjem. På sikt vil han tilpasse seg den nye situasjonen. 

Anonymkode: cec3d...774

[MaestroR]

Hadde samme problemet (mange år siden ) i ettertid vet jeg at han bare håpet vi skulle flytte sammen igjen

[AnonymBruker]

Har samme problem her.  Vi har 50/50 ( uke/uke) og to barn, en på skole alder og de andre i barnehage.  De første 1-2 dagene er veldig vanskelig, også blir det lit bedre neste 3-4 dagene men så er siste dagen før dem skal tilbake til faren vanskelig igjen.  Jeg har faste rutiner (men dem er ikke hellige), mens i det andre hjemmet er det fritt fram (han sier det sjøl).  Jeg har vært fortalt at den reaksjonen som jeg for fra barna når dem kommer til meg er på grunn av at dem føler seg tryggere hos meg en hos far, og at jeg skal la dem herja, fordi dem har sikkert holdt det inne hele uken mens dem var hos faren, på grunn av at dem stoler ikke på at hans reaksjon.  Men dette er tøft.  Jeg ville så ønske at jeg kunne ha mindre utbrudd og mer koselig tid med barna, men jeg hygger meg med at i det minste da har barna det godt hos meg og føler seg trygg.

Også det med at barna er så fine og flotte hjemme hos faren.  Det prøver min x og si også, men jeg for høre annet fra mine barn. så ikke tru alt som du hører.

Anonymkode: 81a1a...43e

[SoWhat?]

Dere som skriver at barn er tryggest hos mor og derfor viser alle følelser kan ta fullstendig feil. Det KAN være riktig, men det kan like gjerne komme av at barnet har problemer med stadig omskiftninger og savn etter forelderen som ikke er der. Det er ikke så lett å være bare 3 år og oppleve at ene forelderen plutselig blir "borte" gang på gang. Det er jo ikke helt stabilt, og barn skjønner ikke tid og dager før de blir større.