i tyveårene og livredd

[AnonymBruker]

For å være alene hjemme..og alt mulig annet.
Jeg vet faktisk ikke hvor denne frykten kommer fra, men den er så reell. Jeg ligger alltid å hører etter lyder og ser for meg mye rart. Jeg sliter med å sovne og jeg sovner aldri før i 3 tiden når jeg omsider er helt utslitt. Dette er hver eneste gang min kjæreste ikke sover sammen med meg og han jobber mye borte, uheldigvis. Når han er hjemme sovner jeg serriøst på sekundet jeg legger meg ned i sengen og lukker øynene.

Hva skal jeg gjøre? Jeg har hatt denne frykten fra jeg var liten jente og den vil bare ikke slippe taket. Har mange ganger håpet at den ville gjøre det når jeg ble "voksen", men det er jeg jo nå. Det begynner å føles veldig håpløst for å være ærlig. Føler meg veldig teit og tør ikke dele frykten med noen.

Tror jeg er ganske skjør med mange ting. Jeg er redd for å være alene hjemme, redd for å fly, redd for flere situasjoner i trafikken, redd for å ta ferge.. Ja jeg er redd det meste. Redd for å parkere bilen ved siden av en trailer på ferga da jeg er redd den skal tippe over bilen min. Det er mest dette med å sove alene som virkelig plager meg og virkelig går utover funksjonen min på dagtid, åpenbart.

Jeg forstår det bare ikke. hvorfor skulle akkurat jeg bli så forsiktig og redd for alt? Er det flere her som meg? .. Nå skal det sies at jeg har opplevd innbrudd på natten samtidig som jeg sov, kræsjet i bil (høyhastighet), vært med på nødlanding i fly.. Alt dette gjør jo at fryktene mine forverres og på en måte bekrefter at fryktene mine har rot i virkeligheten hvis dere forstår? Jeg var redd før disse hendelsene, men det har vel kanskje blitt litt verre etterhvert som uflaksen virkelig slo inn. 

Jeg ligger her nå uten min samboer og vet jeg ikke blir å få sove før om mange timer.. Vi bor forresten i ett stort hus og det gjør ikke saken noe bedre. Hadde hatt det MYE bedre i en leilighet med litt oversikt. 

Er forresten også livredd personer i burka eller generelt personer fra land som kan minne om midt-østen etc. Ser jeg de på butikken skynder jeg meg ut og de skremmer meg rett og slett, bare ved å vise seg. Jeg har vel fått ett inntrykk av hva som kan skje, uten å gå i detalj akkurat der. Møter jeg noen av disse på veien under løpeturene mine på kveldstid kan du ta deg faen på at jeg springer på full speed straka vegen hjem igjen. Jeg er ingen rasist og jeg liker ikke personer som er fordomsfulle, men jeg kan faktisk ikke styre frykten min. Det er nesten en fobi jeg har fått uten at jeg selv ønsker det. Jeg ville blitt redd enhver person med turban, burka, nikab, eller slike kjortler. Tror det er fordi jeg ikke forstår intensjonen deres eller noe, altså jeg ser ikke hele mennesket og derfor skremmer det meg.

Jeg er livredd slanger også. Jeg skjønner ikke hvordan de fungerer og de vekker ett slags ur instinkt i hjernen min som jeg ikke klarer å kontrollere. Ser jeg de på tv får jeg helt panikk og jeg skvetter til, jeg kan ikke lese om de heller.

Jeg er klar over at det finnes slike "bli kvitt flyskrekk!" kurs etc, men for meg vil jo det være ensbetydende med at jeg må på 200 slike kurs for 200 forskjellige frykter? 😂 Herregud. Det er faktisk helt latterlig.

Føler det eneste jeg har fått rett her i livet er utseendet og en smart hjerne, noe jeg gledelig ville byttet bort for å slippe ha alle disse fryktene hengende over meg.

Anonymkode: de1a2...e08

[AnonymBruker]

Psykolog

Anonymkode: 45941...1c8

[AnonymBruker]

Du trenger jo hjelp. Angsten din for hverdagslige ting har jo tatt over. 

Anonymkode: c2ef7...1b5