Selvsentrerte besteforeldre..

[AnonymBruker]

Sliter litt med to av besteforeldrene til barna. De er så utrolig selvsentrerte! Altså jeg snakker ikke om at de skal passe barnebarna og sånn, men at når vi er sammen snakker de bare om seg selv, viser ingen interesse for barnebarna sine. Jeg må feks hjelpe et barn med noe, så blir de furt fordi at de vil ha oppmerksomhet og snakke om seg selv. Vi har ikke spesielt krevende barn, men barn trenger jo endel oppfølging da. Skulle ønske de kunne lest en historie eller gjort noe sammen med de når vi er sammen 😕 De bare uffer seg over at barn er slitsomt. Jeg synes det er synd, for jeg vil jo gjerne at vi skal ha det hyggelig sammen, men vet ikke helt hvordan vi skal få det til å fungere for alle.. Et eksempel er en besteforelder som ble med første dag på barnehagen, og snakket om egen barndom hele dagen. 

Anonymkode: 4c466...324

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sliter litt med to av besteforeldrene til barna. De er så utrolig selvsentrerte! Altså jeg snakker ikke om at de skal passe barnebarna og sånn, men at når vi er sammen snakker de bare om seg selv, viser ingen interesse for barnebarna sine. Jeg må feks hjelpe et barn med noe, så blir de furt fordi at de vil ha oppmerksomhet og snakke om seg selv. Vi har ikke spesielt krevende barn, men barn trenger jo endel oppfølging da. Skulle ønske de kunne lest en historie eller gjort noe sammen med de når vi er sammen 😕 De bare uffer seg over at barn er slitsomt. Jeg synes det er synd, for jeg vil jo gjerne at vi skal ha det hyggelig sammen, men vet ikke helt hvordan vi skal få det til å fungere for alle.. Et eksempel er en besteforelder som ble med første dag på barnehagen, og snakket om egen barndom hele dagen. 

Anonymkode: 4c466...324

Er de veldig gamle?

Anonymkode: 3136a...dc8

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerfar som er slik! Selvopptatt og høy på pæra i tillegg. Snakker bare om seg selv, med eller uten barn tilstede. Føler med deg 😕

Anonymkode: d3f87...882

[AnonymBruker]

Sånn er min mor. Jeg orker ikke mer, så begrenser kontakt i den grad det er mulig. 

Anonymkode: b065b...3cb

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er de veldig gamle?

Anonymkode: 3136a...dc8

Sekstiårene. Begge de som er sånn er uføre. Føles som de har for mye fritid.. Tenker siden begge er enkemenn og ute av arbeid.

Anonymkode: 4c466...324

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sekstiårene. Begge de som er sånn er uføre. Føles som de har for mye fritid.. Tenker siden begge er enkemenn og ute av arbeid.

Anonymkode: 4c466...324

Er det lenge siden de ble enkemenn, bor de alene? Jeg har en venninne som jeg opplevde som veldig selvfokusert i en periode, jeg tror hun var rett og slett veldig ensom og hadde behov for å få oppmerksomhet og bli sett og at det slo litt uheldig ut. 

Anonymkode: 4ec2a...2c4

[AnonymBruker]

De har vært alene i ganske mange år. Tror nok de er ensomme, det er derfor det er så synd. De gjør det veldig vanskelig å omgås.. Hadde de klart å roe seg ned hadde de kunne vært hos oss mye, det hadde jo bare vært hyggelig. Når det blir som et ekstra barn som krever førsteprioritet blir det helt håpløst. Vi må nesten få ta oss av barna våre og å få slappe av med nyhetene uten å underholde de hele tiden.

Anonymkode: 4c466...324

[AnonymBruker]

Vi har ett par besteforeldre som er sånn, og ett par som er stikk motsatt (når vi er på besøk enser de knapt oss voksne, for de er så opptatte med barnebarna). 

Første paret er sånn at "vi er ferdige med barn". De er veldig gamle for alderen.. Altså de virker mer som åttiåringer enn noen-og-seksti-åringer i måten de lever på. De har helt mistet forståelsen for hvordan småbarn virker, og skjønner ikke hvorfor ettåringen vår ikke bare kan sitte ved bordet i den halvannen timen de mener middag pluss dessert varer... og hvorfor kan han ikke leke med klossene alene, liksom? Forferdelig slitsomt med besøk sammen med dem, når de blir oppgitte og snurte over at barna tas hensyn til.. 

Anonymkode: 405aa...672

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ett par besteforeldre som er sånn, og ett par som er stikk motsatt (når vi er på besøk enser de knapt oss voksne, for de er så opptatte med barnebarna). 

Første paret er sånn at "vi er ferdige med barn". De er veldig gamle for alderen.. Altså de virker mer som åttiåringer enn noen-og-seksti-åringer i måten de lever på. De har helt mistet forståelsen for hvordan småbarn virker, og skjønner ikke hvorfor ettåringen vår ikke bare kan sitte ved bordet i den halvannen timen de mener middag pluss dessert varer... og hvorfor kan han ikke leke med klossene alene, liksom? Forferdelig slitsomt med besøk sammen med dem, når de blir oppgitte og snurte over at barna tas hensyn til.. 

Anonymkode: 405aa...672

Det er akkurat det, hadde de vært 80, hadde jeg forstått det, og da hadde ikke barna vært små heller.. Det er noe med når en sekstiåring konkurrerer med en fireåring om oppmerksomhet, og blir snurt når legging av barn vinner

Anonymkode: 4c466...324

[Blingblingtahei]

Hadde ikke giddet å dratt på besøk til de.. Unger trenger oppmerksomhet uansett hvor du er, de er ikke bare veggpynt. Har folk ikke forståelse for det så kan de heller ikke regne med besøk. 

[AnonymBruker]

Nevnte så vidt svigerfar tidligere i tråden. Kom på en typisk situasjon; 

Når 3-åringen vil snakke med bestefar, så ringer vi han og han snakker med 3-åringen om at han har klippet gresset, alle utfordringene han har med huset o.l. Bare seg selv og syt og klag. Igjen sitter en skuffet 3-åring. Vi er sjeldent på besøk.. da blir ungen og jeg veggpryd, mens svigerfar tar med samboer for å fikse på huset.. 

Anonymkode: d3f87...882

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nevnte så vidt svigerfar tidligere i tråden. Kom på en typisk situasjon; 

Når 3-åringen vil snakke med bestefar, så ringer vi han og han snakker med 3-åringen om at han har klippet gresset, alle utfordringene han har med huset o.l. Bare seg selv og syt og klag. Igjen sitter en skuffet 3-åring. Vi er sjeldent på besøk.. da blir ungen og jeg veggpryd, mens svigerfar tar med samboer for å fikse på huset.. 

Anonymkode: d3f87...882

Men akkurat det med å snakke med en tre-åring i telefonen skjønner jeg, faktisk.. Det er ikke lett i det hele tatt, om ikke treåringen er en sånn som prater i vei selv. Det er ikke lett å vite hva man skal prate om, og ikke alle er telefonpratere i utgangspunktet. Så akkurat der synes jeg vel heller du skal ta ansvar og være med i samtalen, og hjelpe bestefaren å snakke. Skype heller enn prate, og være aktiv del selv, med "Kan du fortelle bestefar hva du gjorde i barnehagen i dag", og være den som gir dem noe å snakke om. 

Og om dere sjeldent er på besøk, trenger gjerne svigerfar hjelp med huset? Kan en løsning på det være at dere besøker oftere, eller at mannen besøker svigerfar oftere for å hjelpe, eller at du og ungen følger med og ser på/"hjelper til"? 

Anonymkode: 405aa...672

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men akkurat det med å snakke med en tre-åring i telefonen skjønner jeg, faktisk.. Det er ikke lett i det hele tatt, om ikke treåringen er en sånn som prater i vei selv. Det er ikke lett å vite hva man skal prate om, og ikke alle er telefonpratere i utgangspunktet. Så akkurat der synes jeg vel heller du skal ta ansvar og være med i samtalen, og hjelpe bestefaren å snakke. Skype heller enn prate, og være aktiv del selv, med "Kan du fortelle bestefar hva du gjorde i barnehagen i dag", og være den som gir dem noe å snakke om. 

Og om dere sjeldent er på besøk, trenger gjerne svigerfar hjelp med huset? Kan en løsning på det være at dere besøker oftere, eller at mannen besøker svigerfar oftere for å hjelpe, eller at du og ungen følger med og ser på/"hjelper til"? 

Anonymkode: 405aa...672

Jeg har ikke giddet å gi alle detaljene. Han er en uspiselig mann. Og vi har eget hus å ta vare på. Vi drar ikke på ferie 100 mil for at ungen ikke skal få være med bestefar.. drar vi så langt er det fordi ungen skal få bli bedre kjent med bestefaren sin. Og kan da ikke bare sende samboer dit i hytt og pine når vi har et stort hus selv vi pusser opp. At svigerfar ikke har helse til å ha hus lenger, er egentlig ikke vårt problem. Og han bare klager uansett hvor mye hjelp han får og da er det ikke gøy. 

Og klart vi hjelper til med samtalene, men han fører en monolog. Ingen i verden kunne klart å ha en dialog med den mannen. Det er meg meg meg meg.. ungen er en skravlebøtte og har lite problemer med å prate i telefonen. 

Men det er nok lett å anta ting og tang siden jeg ikke gir så mye info. 

Anonymkode: d3f87...882

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke giddet å gi alle detaljene. Han er en uspiselig mann. Og vi har eget hus å ta vare på. Vi drar ikke på ferie 100 mil for at ungen ikke skal få være med bestefar.. drar vi så langt er det fordi ungen skal få bli bedre kjent med bestefaren sin. Og kan da ikke bare sende samboer dit i hytt og pine når vi har et stort hus selv vi pusser opp. At svigerfar ikke har helse til å ha hus lenger, er egentlig ikke vårt problem. Og han bare klager uansett hvor mye hjelp han får og da er det ikke gøy. 

Og klart vi hjelper til med samtalene, men han fører en monolog. Ingen i verden kunne klart å ha en dialog med den mannen. Det er meg meg meg meg.. ungen er en skravlebøtte og har lite problemer med å prate i telefonen. 

Men det er nok lett å anta ting og tang siden jeg ikke gir så mye info. 

Anonymkode: d3f87...882

Det er ikke alle eldre menn som er glad i å ha med unger å gjøre, eller er anlagte til å ha med unger å gjøre. Min egen far oppdro meg omtrent ikke, det var bare mamma som snakket ordentlig til meg ( en sjelden gang ) 

Min far brydde seg ikke. Nå er han bestefar og er sammen med unger mye mer enn når vi var små, og jeg ser jo at han blir sliten. Det er ikke helt hans greie. Men han er flinkere nå enn før faktisk, kansje fordi mamma ikke gjør absolutt alt for han. 

Anonymkode: d5c9d...f18

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter litt med to av besteforeldrene til barna. De er så utrolig selvsentrerte! Altså jeg snakker ikke om at de skal passe barnebarna og sånn, men at når vi er sammen snakker de bare om seg selv, viser ingen interesse for barnebarna sine. Jeg må feks hjelpe et barn med noe, så blir de furt fordi at de vil ha oppmerksomhet og snakke om seg selv. Vi har ikke spesielt krevende barn, men barn trenger jo endel oppfølging da. Skulle ønske de kunne lest en historie eller gjort noe sammen med de når vi er sammen 😕 De bare uffer seg over at barn er slitsomt. Jeg synes det er synd, for jeg vil jo gjerne at vi skal ha det hyggelig sammen, men vet ikke helt hvordan vi skal få det til å fungere for alle.. Et eksempel er en besteforelder som ble med første dag på barnehagen, og snakket om egen barndom hele dagen. 

Anonymkode: 4c466...324

Jeg tror det er litt kræsj i generasjoner her.
Dagens foreldre er mye deltagende i barnas lek og gi mye mer oppmerksomhet til egne barn enn det som var vanlig før.

De er selv vokst opp i en tid der barn ikke skulle høres eller synes når de var på besøk hos andre.

Hvordan var det når du vokste opp?

Anonymkode: bf1b8...ec9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nevnte så vidt svigerfar tidligere i tråden. Kom på en typisk situasjon; 

Når 3-åringen vil snakke med bestefar, så ringer vi han og han snakker med 3-åringen om at han har klippet gresset, alle utfordringene han har med huset o.l. Bare seg selv og syt og klag. Igjen sitter en skuffet 3-åring. Vi er sjeldent på besøk.. da blir ungen og jeg veggpryd, mens svigerfar tar med samboer for å fikse på huset.. 

Anonymkode: d3f87...882

En 3 åring blir neppe skuffet over en samtale med mindre dere voksne( du) gir uttrykk for at det er feil. Her snakker vi med 3 åringen om både gressklipping og vindusvask, og han er straks med på notene. 
Her misstenker jeg at du overfører din egen negativitet til 3 åringen.

Anonymkode: bf1b8...ec9

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er litt kræsj i generasjoner her.
Dagens foreldre er mye deltagende i barnas lek og gi mye mer oppmerksomhet til egne barn enn det som var vanlig før.

De er selv vokst opp i en tid der barn ikke skulle høres eller synes når de var på besøk hos andre.

Hvordan var det når du vokste opp?

Anonymkode: bf1b8...ec9

Men du kan jo ikke besøke noen i en uke og forvente at man skal ignorere basalbehov til barn.. Jeg snakker om å måtte skifte bleier, trøste ved fall, legging.. Ikke å sitte og leke med lego i timesvis. De var bedre som foreldre.

Anonymkode: 4c466...324

[AnonymBruker]

Here we go....🙄

Anonymkode: 87b77...4a4

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du kan jo ikke besøke noen i en uke og forvente at man skal ignorere basalbehov til barn.. Jeg snakker om å måtte skifte bleier, trøste ved fall, legging.. Ikke å sitte og leke med lego i timesvis. De var bedre som foreldre.

Anonymkode: 4c466...324

Men kjære deg, de forventer vel at du gjør disse tingene fordi det er ditt barn.

Begynner å bli litt vel mange tråder om dette nå. Skulle ikke forbause meg om du har skrevet om dette før.

Anonymkode: bf1b8...ec9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En 3 åring blir neppe skuffet over en samtale med mindre dere voksne( du) gir uttrykk for at det er feil. Her snakker vi med 3 åringen om både gressklipping og vindusvask, og han er straks med på notene. 
Her misstenker jeg at du overfører din egen negativitet til 3 åringen.

Anonymkode: bf1b8...ec9

Tullball. Du kjenner ikke denne mannen eller meg. 

Anonymkode: d3f87...882