Ensomt som forelder

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg og min kjære synes det er vanskelig å finne seg til rette i miljøet her vi bor. Vi flyttet hit da vi ble foreldre. Vi opplever at det er vanskelig å finne mennesker vi passer sammen med og som er interessert i å være med oss. Vi er ikke de mest frampå sosialt sett og da blir vi overkjørt av de som er det. Ungene har det veldig bra og har gode venner, så derfor har vi ikke lyst til å flytte. Men jeg er ofte deprimert pga. dette og synes der er tungt. Flere som har det slik? Tips?

Anonymkode: b926d...83c

[AnonymBruker]

Hvor mange år har dere bodd der da? Det kan fort ta opptil flere år å etablere nettverk på nye steder. Jeg har nå 3 venner jeg omgåes her jeg bor, har bodd her i 5 år. 

Anonymkode: 4d582...496

[AnonymBruker]

Ja, kunne skrevet det samme. Vi skal flytte etter hvert av den grunn  men ungene våre er små enda, og de har ikke så stort nettverk sånn sett, så det går nok bra med de uansett. 

Har ellers ingen andre tips. Vi fant ut at livet er for kort til og mistrives og vi har familie og nettverk dit vi skal flytte 😀 «heldigvis» mistrives mannen også, så vi har vært enige hele veien 😊

Anonymkode: 1dd9e...093

[AnonymBruker]

Vi har det også slik. Har bodd her lenge. Flytter ikke da vi ønsker stabile rammer rundt barns oppvekst. 

Anonymkode: 9ca0a...841

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg og min kjære synes det er vanskelig å finne seg til rette i miljøet her vi bor. Vi flyttet hit da vi ble foreldre. Vi opplever at det er vanskelig å finne mennesker vi passer sammen med og som er interessert i å være med oss. Vi er ikke de mest frampå sosialt sett og da blir vi overkjørt av de som er det. Ungene har det veldig bra og har gode venner, så derfor har vi ikke lyst til å flytte. Men jeg er ofte deprimert pga. dette og synes der er tungt. Flere som har det slik? Tips?

Anonymkode: b926d...83c

Det mange ser ut til å glemme, er at lykkelige foreldre=lykkelige barn. Man skal prøve en stund ja, men funker det ikke, så funker det ikke.

bodde mange år på et «drømmested». Fantastisk miljø for barn; masse sunne aktiviteter for barn, natur , skog og sjø, masse lokal samfunnsinnsats og lite sosial elendighet.

men vi mistrivdes etterhvert. Miljøet var lukket og vi fant ikke «våre». Ungene elsket stedet, og ble lei seg når vi flyttet. Det var derfor med stor bi-smak i munnen vi tok avgjørelsen.

men på den nye plassen, var naboene superhyggelige, skole og barnehage topp, og folka inkluderende og blide. Vi stortrives, og det samme gjør barna. Savnet etter det gamle stedet ga seg rimelig kjapt pga alt det hyggelige som skjedde, og tilhørigheten var der med en gang. 

Har ikke angret en dag! Hvis dere ikke trives, så flytt! Det er mange miljøer rundt omkring, og noen er bare vanskeligere å komme inn i enn andre. Dere kommer til å få et helt annet liv når dere trives. Barna får det fint hvis dere har det.

Anonymkode: 8ad47...18a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det også slik. Har bodd her lenge. Flytter ikke da vi ønsker stabile rammer rundt barns oppvekst. 

Anonymkode: 9ca0a...841

Tenker at det er MYE viktigere med familiens trivsel, enn bare barnas. 

Anonymkode: 8ad47...18a

[AnonymBruker]

Takk for alle svar! Men jeg vet ikke helt hvor vi skulle flyttet. Nå bor vi i dagstur-avstand fra familien vår ( ikke aktuelt å flytte dit), og vennene våre er spredt utover landet. Jeg er redd vi vil oppleve der samme hvis vi flytter til et nytt sted. Samtidig så trives jeg veldig godt på jobben min og ønsker ikke å bytte. Og hvis barna hadde mistrivdes der, så hadde jeg aldri tilgitt meg selv. 😔

Anonymkode: b926d...83c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det mange ser ut til å glemme, er at lykkelige foreldre=lykkelige barn. Man skal prøve en stund ja, men funker det ikke, så funker det ikke.

bodde mange år på et «drømmested». Fantastisk miljø for barn; masse sunne aktiviteter for barn, natur , skog og sjø, masse lokal samfunnsinnsats og lite sosial elendighet.

men vi mistrivdes etterhvert. Miljøet var lukket og vi fant ikke «våre». Ungene elsket stedet, og ble lei seg når vi flyttet. Det var derfor med stor bi-smak i munnen vi tok avgjørelsen.

men på den nye plassen, var naboene superhyggelige, skole og barnehage topp, og folka inkluderende og blide. Vi stortrives, og det samme gjør barna. Savnet etter det gamle stedet ga seg rimelig kjapt pga alt det hyggelige som skjedde, og tilhørigheten var der med en gang. 

Har ikke angret en dag! Hvis dere ikke trives, så flytt! Det er mange miljøer rundt omkring, og noen er bare vanskeligere å komme inn i enn andre. Dere kommer til å få et helt annet liv når dere trives. Barna får det fint hvis dere har det.

Anonymkode: 8ad47...18a

Man har ingen garanti for at man «finner sine» på et nytt sted heller. Det går ikke an å flytte barna fra sted til sted helt til man plutselig får seg en vennekrets.

Anonymkode: f82b7...b25

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for alle svar! Men jeg vet ikke helt hvor vi skulle flyttet. Nå bor vi i dagstur-avstand fra familien vår ( ikke aktuelt å flytte dit), og vennene våre er spredt utover landet. Jeg er redd vi vil oppleve der samme hvis vi flytter til et nytt sted. Samtidig så trives jeg veldig godt på jobben min og ønsker ikke å bytte. Og hvis barna hadde mistrivdes der, så hadde jeg aldri tilgitt meg selv. 😔

Anonymkode: b926d...83c

Om problemet er "dere", som i at dere sliter litt med å ta kontakt med folk generellt, så vil ikke det å flytte hjelpe noe særlig, nei, med mindre dere flytter til et sted dere allerede har venner. 

Har ikke så mye råd, men å flytte vil neppe løse noe om det ikke er disse spesifikke folkene som er problemet, men heller deres egne personligheter. 

Jeg er også en sånn som sliter sosialt, og det har jo ikke hjulpet å bytte jobb eller flytte, for nissen blir med på lasset, den, når det er jeg selv som er problemet. 

Anonymkode: 923bb...10a

[AnonymBruker]

Nissen har en tendens til å bli med på lasset. Selvsagt kan der være dere er uheldige i nærområdet, men dere er helt nødt til aktivt å søke andre. Hvis ikke, må dere flytte til et sted dere allerede har noen venner.

da vi flyttet siste gang nå, - til dit vi skulle «bygge og bo» og barna våre skulle slå rot, kjente vi ingen. Jeg meldte meg umiddelbart til FAU da vi bytter over til barnehagen. Foreslo mammatreff og holdte mammatreff. Inviterte barn i barnehagen hjem og ba fodreldrene inn på kaffe ved henting. Snakket med naboer og inviterte de over på vin og snacks. Det siste er lettere på sommeren, da det er mer lavterskel å sitte ute.

I dag, 3 år etter, kjenner vi mange og har masse kontakt med gode naboer. Er jeg på nærbutikken, treffer vi ofte kjentfolk. Ingenting av dette har kommet av seg selv. Men det tar litt tid. Så før du flytter fra plass til plass, kjenn etter hvor utfordringen virkelig er; lokalmiljøet eller dere selv 

 

Anonymkode: a6b56...eff

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man har ingen garanti for at man «finner sine» på et nytt sted heller. Det går ikke an å flytte barna fra sted til sted helt til man plutselig får seg en vennekrets.

Anonymkode: f82b7...b25

Det handler jo ikke om å flytte fra sted til sted da. Men fra ett sted til et annet. Man må ikke være så redd for forandringer- som ofte blir til det bedre. Unger er ikke skjøre glassfigurer, men rimelige robuste.

vel og merke om det ikke skjer igjen og igjen da.

Anonymkode: 8ad47...18a

[AnonymBruker]

På 21.8.2019 den 21.26, AnonymBruker skrev:

Det handler jo ikke om å flytte fra sted til sted da. Men fra ett sted til et annet. Man må ikke være så redd for forandringer- som ofte blir til det bedre. Unger er ikke skjøre glassfigurer, men rimelige robuste.

vel og merke om det ikke skjer igjen og igjen da.

Anonymkode: 8ad47...18a

Og hva gjør man om det nye stedet er som det gamle da og man ikke får venner? Synes det er bedre å prøve å ta initiativ til å skape et nettverk der man bor enn å flytte og håpe på at nettverket skaper seg selv.

Anonymkode: f82b7...b25

[Arkana]

Kan dere skape et nytt nettverk via barna? Foreslå mamma-/pappa-/foreldretreff hjemme hos dere i barnehagen eller på klassetrinnene til barna deres. Ta initiativ til å finne på noe sosialt sammen med foreldrene til dine barns venner. "Jeg tenkte å begynne å jogge et par kvelder i uka, har du/dere lyst til å bli med?" eller foreslå middag hos dere en dag? Da kan barna leke sammen mens foreldrene blir kjent. Inviter naboer over på kaffe. Begynn med en hobby.  (Her er det f.eks. strikketreff på en lokal garnbutikk, gågruppe, natteravner og annet som kan være en inngangsport til nye venner.) Venner kommer ikke av seg selv, men må selv ta initiativ til kontakt med andre.  

[AnonymBruker]

På 22.8.2019 den 21.45, Arkana skrev:

Kan dere skape et nytt nettverk via barna? Foreslå mamma-/pappa-/foreldretreff hjemme hos dere i barnehagen eller på klassetrinnene til barna deres. Ta initiativ til å finne på noe sosialt sammen med foreldrene til dine barns venner. "Jeg tenkte å begynne å jogge et par kvelder i uka, har du/dere lyst til å bli med?" eller foreslå middag hos dere en dag? Da kan barna leke sammen mens foreldrene blir kjent. Inviter naboer over på kaffe. Begynn med en hobby.  (Her er det f.eks. strikketreff på en lokal garnbutikk, gågruppe, natteravner og annet som kan være en inngangsport til nye venner.) Venner kommer ikke av seg selv, men må selv ta initiativ til kontakt med andre.  

Ikke ts her, men kjenner meg igjen i problemstillingen. Har også lurt på om vi har havnet i feil nabolag og om det vil hjelpe å flytte. Eller om det er oss. 

Jeg føler vi er oppegående folk. Vi inviterer, snakker med folk og viser interesse. Men det går bare ikke. Andre inviterer ikke tilbake. De har nok med de familie og venner de har virker det som. Sånn er det med venner forøvrig også. Alle er så opptatte hele tiden. Man må lage avtaler lang tid i forveien. Det blir slitsomt i lengden.

Anonymkode: 94d70...25c

[AnonymBruker]

På 22.8.2019 den 21.28, AnonymBruker skrev:

Og hva gjør man om det nye stedet er som det gamle da og man ikke får venner? Synes det er bedre å prøve å ta initiativ til å skape et nettverk der man bor enn å flytte og håpe på at nettverket skaper seg selv.

Anonymkode: f82b7...b25

Man må kanskje undersøke det nye stedet grundig før man flytter da? Man kan ikke leve slik; å være redd for alle forandringer i «tilfelle» det ikke blir bedre. Noen sjanser må man ta hvis man ikke trives.

ts: flytt. Det høres ut som det ikke kan bli verre. I verste fall, blir det akkurat det samme. Men sannsynligheten for at det blir bra, er stor. Har som sagt gjort det med stort hell.

Anonymkode: 8ad47...18a

[Arkana]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke ts her, men kjenner meg igjen i problemstillingen. Har også lurt på om vi har havnet i feil nabolag og om det vil hjelpe å flytte. Eller om det er oss. 

Jeg føler vi er oppegående folk. Vi inviterer, snakker med folk og viser interesse. Men det går bare ikke. Andre inviterer ikke tilbake. De har nok med de familie og venner de har virker det som. Sånn er det med venner forøvrig også. Alle er så opptatte hele tiden. Man må lage avtaler lang tid i forveien. Det blir slitsomt i lengden.

Anonymkode: 94d70...25c

 

Det er leit hvis det er sånn, og synd hvis folk har så travle liv at de ikke har tid eller tar seg tid til flere venner. 

[AnonymBruker]

Vi flyttet til et nytt sted for 6 år siden og det er først det siste året vi har fått venner. Det tar tid å gå fra bekjent til venner når man er voksen. 

Anonymkode: d8a30...ea1