Vet ikke om jeg tør å dra på reunion

[AnonymBruker]

Prøver å holde dette så kort som mulig.

Det første året på universitetet var jeg i en vennegjeng. Hovedsakelig festet vi sammen, men kunne også henge på lesesalen. Det var på en måte bare overfladisk, vi hadde det kun gøy sammen, men snakket ikke om dype ting eller personlige problemer. Veldig hyggelige folk altså, men vi mistet kontakt mye fordi flere av dem byttet studier/universitet.

Hun ene var også en av mine beste venninner i et års tid, men jeg kuttet kontakt av diverse grunner. Jeg følte at hun ville være bedre enn meg og føle seg penere enn meg. Det som ødela var at jeg datet en fyr (ikke fra denne gjengen) som hun hele tiden prøvde seg på. Virket ikke som hun unnet meg oppmerksomhet fra én fyr, selv om hun var veldig populær og kunne få alle andre. Hun lagde en konkurranse mellom oss til tross for at daten min sa tydelig at han ville ha meg og ikke henne. Var flere som la merke til oppførselen hennes og påpekte det til meg, inkludert han jeg datet. Det gjorde at jeg åpnet øynene. Det endte faktisk med at jeg ikke ville date ham lenger etter et halvt års tid, fordi hun fortsatt prøvde seg på ham flere måneder etter at han hadde gitt beskjed til henne. Jeg syntes det alltid var ubehagelig å dra på dobbeldates eller på byen med dem, fordi hun flørtet med ham selv når hun hadde med seg en egen date.

Uansett, det er vel 6 år siden jeg har sett disse folkene. Jeg har forandret meg masse siden det. Før var jeg en festløve og studievennene syntes jeg var hyper og smilende. Men jeg ble alvorlig deprimert og suicidal, og sliter fortsatt tidvis med dette. Går ikke ut på byen lenger. Har bl.a. blitt voldtatt og vært i et destruktivt forhold, som jeg fortsatt ikke har kommet meg helt over. Så jeg er ikke hun smilende og morsomme jenta lenger. Jeg falt av studiene og mistet også kontakt med de andre vennene jeg hadde.

Jeg fikk invitasjon på facebook til denne reunionen for en uke siden, og fikk umiddelbart en klump i magen. Har ikke gått inn på arrangementet enda. Jeg vet rett og slett ikke om jeg tør å dra. Jeg føler på en skam, at jeg ligger langt bak dem, sosialt og karrieremessig (tror de fleste av dem ble ferdig med studiene for et par år siden). Jeg vet ærlig ikke om jeg klarer å møte dem med hodet hevet, fordi jeg føler meg som en taper i forhold til dem. Regner med at det sikkert kommer spørsmål om hvor jeg er i livet, og jeg skammer meg som sagt. Jeg føler et press på å møte opp som den glade personen jeg var for 6 år siden. Noe jeg ikke kommer til å klare. Dessuten blir jeg litt nervøs for at de kanskje vil ha flere reunioner eller oftere kontakt. Jeg vet helt ærlig ikke om jeg makter det, å gjenoppta kontakt med folk hvor vennskapet var nesten utelukkende basert på fest og moro. Det er ikke der jeg trenger i livet mitt akkurat nå. Jeg tenker også at man burde glede seg til en reunion, men jeg gjør det ikke, fordi jeg sliter så mye for tiden og er en helt annen person nå. Kan godt hende at jeg overtenker.

Noen som kanskje kjenner seg igjen, eller kan gi meg råd? Jeg føler på et ubehag og vet ikke hva som er best å gjøre.

Anonymkode: 0f1ed...2a5

[AnonymBruker]

Legger til at vi var en gjeng på 6 mennesker inkl. meg. Så det blir jo ganske lite og intimt. Hadde det vært en større gjeng på 20 personer tror jeg at jeg ville hatt en annerledes følelse, for da rekker man liksom ikke ha lange samtaler med alle og da ville jeg blitt mer usynlig i folkemengden, om noen skjønner.

Anonymkode: 0f1ed...2a5

[AnonymBruker]

Forstår ikke helt hvorfor du må gå? Er jo ikke noe press å delta, du bestemmer selv.

Ta ditt eget valg du.

Anonymkode: e5f66...8e8

[AnonymBruker]

Kan si at jeg ikke deltok på 20års greia etter ungdomskolen. Hva er vitsen med å møte folk du aldri kommer til å se igjen, ikke sett på kanskje 20år. Reise langt i tillegg.

Anonymkode: e5f66...8e8

[AnonymBruker]

På den ene siden: du hadde sikkert fått mye mer forståelse for situasjonen enn du kanskje tror. De tenker nok ikke mindre om deg som person bare fordi du ikke har fått gjort det du hadde planer om. Man blir ofte positivt overrasket i slike settinger, og du hadde sikkert hatt det moro.

På den andre siden: hvis du bare kjenner på negative følelser her, så trenger du ikke å dra. I vårt korte liv synes jeg man skal tvinge seg selv gjennom minst mulig, og gjøre det vi kan for å selv ha det bra. Med mindre du tror du kommer til å angre deg, og savner noen av dem veldig, så bli hjemme med god samvittighet.

På den aktuelle kvelden kan du planlegge noe annet gøy, se en bra film, kjøpe take away, ta deg et langt bad eller noe, som bare er for deg. ❤️

Anonymkode: 0f910...b0a

[AnonymBruker]

Du skal ikke skamme deg i hvert fall! Noen får tyngre bør enn andre bare.

Dette virker som en gjeng med folk som du ikke kommer til å ha kontakt med etter en slik reunion heller, så betyr det da egentlig så mye om du ikke stiller opp. Dra hvis du har lyst, men hvis du ikke har lyst er det faktisk helt greit!

På den andre side kan det hende at de folkene har vokst litt siden sist også, begynt i arbeidslivet og kanskje lagt bort festingen. På den tredje siden så er 6 år ikke så veldig lang tid i den alderen der, såeh tja.

Anonymkode: 69f75...0b5

[AnonymBruker]

Ikke dra på noe som du har dårlig følelse med. Den klumpen i magen kjenner jeg til, det er noe som har advart meg mange ganger mot å gjøre noe, og så har jeg gjort det likevel...

Jeg ble nå plutselig invitert inn i en facebook-chat hvor de inviterer folk til reunion for gymnaset. Jeg meldte meg bare ut av samtalen, kommer ikke til å gå. Burde kanskje sagt noe men jeg orker bare ikke, hadde ikke så mange venner der.

Anonymkode: d3047...520

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke dratt om jeg var i din situasjon. Tror det bare vil trigge frem dårlige minner. 

Anonymkode: 91695...f00

[AnonymBruker]

Hvis det kun er gått seks år siden dere var fest-venner, gjetter jeg at de ikke har endret seg stort på den korte tiden. Ikke dra med mindre du ønsker å feste med dem slik dere gjorde før. 

Anonymkode: 0d527...99f

[Eneri]

La vær å dra om du ikke vil! Å delta på et slikt arrangement bør man gjøre hvis det er noe som gir et pluss i hverdagen, ikke hvis man gruer seg. Du trenger ikke føle noen forpliktelse til å dra. 

Bruk kreftene til å ta godt vare på deg selv, ikke til å presse deg til å delta på dette. Du har hatt noen tøffe år, håper de neste årene blir myyyee bedre for deg ❤️

[AnonymBruker]

Tusen hjertelig takk for støtten alle sammen, og for så mange fine ord og råd.

Føler klumpen i magen er litt mindre nå, etter å ha lest rådene deres så har jeg bestemt meg for å ikke dra. Jeg er nok ikke på riktig sted akkurat nå og det kan hende at dårlige minner ville blitt trigget, ja. Å ha en hyggelig kveld hjemme på den aktuelle kvelden var et godt tips, det kan jeg gjøre.

Tusen takk igjen. ❤

Anonymkode: 0f1ed...2a5