Hvordan forbereder man en 1,5 åring på et nytt søsken?

[la Flaca]

Dersom alt går som det skal (tvi tvi) blir jenta vår storesøster i løpet av januar 2006. Da er hun ca 1 år og 4 eller 5 måneder.

Dere som har fått barn tett, eller har hatt en 1,5 åring; hvor mye kan de forstå av noe sånt? Kan de i det hele tatt forstå hvorfor mamma ikke alltid har fanget ledig, og at det er kommet noen for å bo sammen med oss (ikke bare på besøk)? Hva mestrer et barn på den alderen?

Og hvordan gjorde dere ting da dere fikk nummer 2?

Takker for svar

[Gjest Anonymous]

Hehe, satte meg ned og tegnet en dame med mage, klipte opp titteluke på magen, og limte arket på et annet ark. Inni titteluken tegnet jeg en baby.

Tror du Lillegull skjønte det????

Det som det endte opp med, var at hun trodde at alle med stor mage hadde baby inni. Vi var i garderoben i svømmehallen da jeg var 7 mnd på vei, og en fyldig dame i 70 åra, skiftet ved siden av oss. Lillegull stabbet bort til damen, pekte på magen og spurte pent: Baby?

:oops: Trallalalala :oops:

Det gikk forbausende fint å få de så tett, ikke noe tegn til sjalusi. Det eneste vi merket, var at når bestemødrene kom på besøk, syns hun de ikke trengte å bry seg så mye med babyen. (den var litt kjedelig, for den bare sov)

Og fang hadde jeg alltid ledig, det gikk fint å amme med Lillegull på kneet, men det skjedde heldigvis ikke så ofte...

Når pappaen kom hjem fra jobb, tok han over Lillebror, slik at jeg og Lillegull kunne finne på noe alene.

Var så oppsatt på at hun ikke skulle føle seg utenfor, og at jeg brydde meg mer om babyen.

Resultatet ble at Lillebror ble veldig knyttet til faren, og Lillegull til meg. Dette rettet seg etterhvert heldigvis. Så vi kunne ha vært litt mindre oppsatt på det....

Men man lærer så lenge man lever.

Lillegull syntes det var stor stas å få hente bleier, gi meg vaskeklut, gi han smokken osv. På den måten ble hun engasjert i broren og stellet av han.

Fordelen med at de var så tett, var at Lillegull sov en time på dagen når Lillebror var født. Da var jeg snar til å legge meg nedpå en time jeg også. Det betydde mer energi til begge etterpå

[la Flaca]

Det som det endte opp med, var at hun trodde at alle med stor mage hadde baby inni. Vi var i garderoben i svømmehallen  da jeg var 7 mnd på vei, og en fyldig dame i 70 åra, skiftet ved siden av oss. Lillegull stabbet bort til damen, pekte på magen og spurte pent: Baby?

:oops: Trallalalala :oops:

Tusen takk for det lange og optimistiske svaret ditt Tuppeliten. Det fikk skuldrene til å senke seg litt.

Vi gleder oss veldig til dette, og babyen var planlagt den - nettop fordi vi ser mange fordeler med å få barn tett, men nå som det er en realitet føles det veldig nifst. Nå har vi jo ei lita tulle å tenke på i tillegg til barnet som kommer. Men med positiv innstilling kommer nok dette til å gå fint. *phu*

[Gjest Anonymous]

Det går så fint, så!

Våre er nå 7 og 9 år, og leker fremdeles mye med hverandre. (fordel når man bla drar på ferie osv)

Et lite tips, vi hadde trillepike som kom en gang i uka og tok med seg Lillegull et par timer. Da fikk jeg vaske hus i fred

Lykke til

[Gjest Madeline]

Mellom de to yngste er det 17 mnd. Vi forklarte at det var en baby inni magen. Vi kjente andre med små babyer og forklarte at vi også skulle få en slik. Det gikk veldig greit igrunnen og etter at yngstejenta ble født merket vi ikke noe til sjalusi fra de to andre. Merkelig nok var det yngstejenta, fra hun var noen få mnd gammel, som ikke tålte at andre satt på fanget mitt.

[Gjest Anonymous]

Det er femten mnd mellom mine to gutter, som nå er 8 og 9 år.

Kan ikke huske at vi snakket så mye om at det skulle komme ny baby i hus, tror faktisk ikke ettåringer klarer å ta inn hva det egentlig betyr...

Sjalusi har aldri vært noe tema. Det gikk ikke lenge før eldstemann ikke husket at han hadde vært alene med meg og pappa'n -det er den store fordelen med å få barn så tett.

Lykke til!

[la Flaca]

Det er femten mnd mellom mine to gutter, som nå er 8 og 9 år.

Kan ikke huske at vi snakket så mye om at det skulle komme ny baby i hus, tror faktisk ikke ettåringer klarer å ta inn hva det egentlig betyr...

Sjalusi har aldri vært noe tema. Det gikk ikke lenge før eldstemann ikke husket at han hadde vært alene med meg og pappa'n -det er den store fordelen med å få barn så tett.

Lykke til!

Høres veldig lovende ut. Man fremstiller det som regel som et problem at eldstebarnet ikke kan forstå konseptet 'søsken', og at det blir sjalusi. Men antakelig virker det like ofte motsatt. Kjenner at tanken på to tette begynner å modnes nå, og jeg gleder meg vanvittig. Ville ikke hatt det annerledes! :-D

[Gjest tin tin]

:-) så gøy med baby i vente!!

Det jeg har hørt fra andre og som jeg har sett litt på barn med mindre søsken er at i den perioden den minste begynner å gå, jøre fanskap og lære seg nye ting som den større kan fra før. Da kan om ikke sjalusi komme, så en lengsel etter å være mindre gjenn- Men det er vel i bunn å grunn en reaksjon på at de også forsøker å kopiere de tingene som de opplever at andre blir forgudet av...

Alle har jo et ønske om å bli sett. og i perioder er det svært vanskelig for oss voksne å ikke berømme et barn som tar sine første skritt og sier sine første ord.

Det samme barnet som faktisk tar mere av de voksnes oppmerksomhet, stjeler gjærne leker fra den større å blir mere synlig på flere måter...

De fleste storesøsken vil da leke at de er bebyer, ha tåteflaske å snakke baby språk.

Jeg tror da dat det er viktig å berømme dem når de snakker rent å kan hjelpe til og å dele...

Det bør være greit å leke baby, men da kan man i leken sammen med dem få dem til å fårstå hvor vanskelig det kan være å være mindre med det at de ikke kan snakke eller forstå allt som blir sakt- ikke er like flink til å øre alle de tingene som den store kan...

Det er nok viktig for den store at den vet at du digger den for det den er , du kan forklare at du gleder deg til den minste har lært seg de tingene den store kan.

å at du er så heldig som har de begge to...

Man kan også se på bilder, så den store får se at den også har vært liten- så kan man snakke litt om hvordan det er å være liten og hvordan det er å være stor...

OSV OSV bla bla bla

Jeg vet jo egentlig ikke for jeg har ikke vært mor til noen som har kommet så tett, men jeg kjenner mange barn som har fått små søsken tidlig...

Og min eldste var mye større da han ble storebror, så da kjøpte jeg en babydukke til ham og kaldte den det samme som lille broren skulle hete...

Vi lekte litt med den å snakket om den og om magen min. Han var også med til jordmora og hørte hjærtelydene til broren lenge før han var født

lykke til i alle fal. jeg er nå litt misunnelig da....

Skulle gjærne hatt to tette...